Det er mange kristne som underviser at den "sanne Kirken" er usynlig, idet den blir til av alle mennesker av alle trosretninger som elsker Yahweh i oppriktighet og prøver å tjene Ham på den beste måten de kjenner til. Det er avgjort noe sannhet i dette og Nye Pakts Kristne omtaler dette legemet av Troende som den usynlige Hellige Ånds Kirke (Ruach haQodesh's fellesskap).

Det finnes imidlertid ingen god grunn til hvorfor den "sanne Kirken" ikke skulle være synlig. Som Bibelen tydlig lærer, vil tiden komme da gode mennesker over alt vil løsrive seg fra sine nåværende tilslutninger og identifisere seg selv med det legemet som handler nærmest etter Yahwehs idealer i den nåværende onde verden (Åp.18:4).

Forestill deg at du en dag skulle se etter et slikt legeme, hva ville du vente å finne? Hva ville det undervise? Hva skulle være dets standarder? Hvordan skulle det oppføre seg?

Her kan Bibelen den være en "lykt for din fot og ett lys for din sti" (Sal.119:105). Mellom dens permer vil du finne alle de nødvendige detaljer for enkel gjenkjennelse av den sanne Kirken.

1. Den vil utstråle Yahwehs kjærlighet

Yah'shua (Jesus) sa: "Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet" (Joh.13:35, ROA30). Kjærlighet står over alt annet. Enhver gruppe som er klandresyk, kritikksyk og tro på rettferdiggjørelse ved gode gjerninger, kan nødvendigvis ikke være den sanne Kirken. "Den som ikke elsker, kjenner ikke Elohim (Gud)," sier apostelen Johannes, "for Elohim (Gud) er kjærlighet" (1.Joh.4:8, ROA30). "I Elskede," legger han til, "La oss elske hverandre! for kjærligheten er av Elohim (Gud), og hver den som elsker, er født av Elohim (Gud) og kjenner Elohim (Gud)" (v.7). Igjen sier han: "Elohim (Gud) er kjærlighet, og dem som blir i kjærligheten, han blir i Elohim (Gud), og Gud blir i ham" (v.16).

I dette mektige kapittelet om kjærlighet minner apostelen Paulus om at selv om en gruppe hevder å ha apostler, profeter, lærere, og til og med kraftige gjerninger, er den ikke mer enn en "lydende malm eller en klingende bjelle", hvis den ikke tilkjennegir kjærlighet (1.Kor.12:28-13:1, ROA30).

Med andre ord er kjærlighet uttrykket i godhet, vennlighet, toleranse, og medlidenhet det tydeligste tegn på den sanne Kirken.

2. Den vil opphøye Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) som Elohims (Guds) Sønn

En gang da Yah'shua (Jesus) snakket med sine disipler ba Han dem å si hvem de trodde Han var. "Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Elohims (Guds) Sønn." Yah'shua (Jesus) svarte, "du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den" (Matt.16:16,18, ROA30).

"På denne klippe" bygger Yah'shua (Jesus) sin Kirke. Ikke på Peter, selvfølgelig, men på Peters herlige stadfestelse av Kristus` guddommelighet. Troen på denne store sannhet er fundamental. Som Paulus sier: "...for dersom du med din munn bekjenner at Yah'shua (Jesus) er Herre, og i ditt hjerte tror at Elohim (Gud) opvakte Ham fra de død, da skal du bli frelst;" (Rom.10:9, ROA30).

"Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst," sa apostelen Peter (Ap.gj.4:12).

Johannes erklærte: "Den som bekjenner at Yah'shua (Jesus) er Elohims (Guds) Sønn, i han blir Elohim (Gud), og han i Elohim (Gud)." (1.Joh.4:15, ROA30). Og det som er sannhet om individet er også sannhet om en religiøs gruppe. Hvis den ikke opphøyer Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) som Elohims (Guds) sønn og bekjenner Hans guddommelighet framfor menneskene, er den ikke, og kan ikke være, den sanne Kirken (se Matt.10:32-33).

3. Den vil ære den Hellige Skrift som Yahwehs Ord.

I sitt annet brev til Timoteus skriver apostelsen Paulus: "Den hele Skrift er innblest av Elohim (Gud) og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet, forat det Elohims (Guds) menneske kan være fullkomment, duelig til all god gjerning" (2.Tim.3:16-17, ROA30).

Likeledes sier han til Romerne: "For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir" (Rom.15:4, ROA30). Undervisning fra tidligere tider er like gyldig i dag som de var den gangen; alt som var sannhet i den Nye Pakt i tidligere tider er fremdeles sannhet i dag, og uansett hva det prekes om i dag i den sanne Kirken vil derfor harmonere med det som ble undervist i eldre tider.

Peter sier at Yahwehs Ord "lever og blir" (1.Peter1:23, ROA30) og at de "hellige Elohims (Guds) menn" skrev det ettersom de var "drevet av den Ruach haQodesh (Hellige Ånd)" (2.Pet.1:21).

Slik var de tidligere Kristnes innstilling til skriftene. De aktet alt som var skrevet av profetene, apostlene, seerene og åpenbarerne -- tidligere og nærværende -- som Guds inspirerte Ord. Det vil også den sanne Kirken gjøre i dag.

4. Den vil adlyde alle Bud som Yahwehs hellige Tora (lov).

"Og derav vet vi at vi kjenner Ham: om vi holder Hans bud. Dem som sier: Jeg kjenner Ham, og ikke holder Hans bud, han er en løgner, og i ham er ikke sannheten; men dem som holder Hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Elohim (Gud) blitt fullkommen. På dette kjenner vi at vi er i Ham. Dem som sier at han blir i Ham, han er og skyldig å vandre således som Han vandret" (1.Joh.2:3-6, ROA30).

Så for å være sikker på at vi "kjenner Han" og at vi er "i Han" må vi holde Hans bud og vandre som Han vandret.

Hvordan vandret Yah'shua (Jesus)? Utvilsomt på Toraens (lovens) vei. "...jeg har holdt min Faders bud," sier Han, "og blir i Hans kjærlighet" (Joh.15:10 ROA30). Igjen sier Han "I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve Toraen (loven) eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle" (Matt.5:17).

En viktig hensikt med Hans første komme var å "...gjøre Toraen (loven) stor og herlig" (Es.42:21, ROA30), og dette vil være Hans sanne Kirkes hensikt i alle tidsaldre. Ja, det er sagt om Hans folk i de siste dager av jordens historie: "Her er de Helliges tålmodighet, de som holder Elohims (Guds) bud og Yah'shuas (Jesu) tro" (Åp.14:12, ROA30).

5. Den vil praktisere dåp på den Bibelske måten.

Dette følger ganske enkelt av Yah'shuas (Jesu) befaling til sine disipler: "...gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) Navn" (Matt.28:19, ROA30).

Dåp i Bibelske tider var ikke sprinkling men full neddykkelse. Du vil finne et eksempel på dette i Ap.gj.8:38, hvor Filip og den Etiopiske hoffmannen "steg ned i vannet" og senere kom "opp av vannet". Og det var en god grunn til denne metoden, som Paulus peker på i sitt brev til Romerne.

"Eller vet I ikke," sier han, "at alle vi som blev døpt til Messias Yah'shua (Kristus Jesus), blev døpt til Hans død? Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet" (Rom.6:3-4, ROA30).

Ved å la seg bli senket ned under vannet tilkjennega et nytt medlem av Kirken sin villighet til å dø fra sitt gamle syndige liv. Ved å reise seg opp av vannet kunngjorde han sin avgjørelse om å leve et nytt liv i Kristus.

Det var en passende innledning til den sanne Kirken, og dens verdifulle mening har ikke forandret seg med årene.

6. Den vil lære de hellige "kjøtt" doktrinen så snart de har blitt lydige mot, og modne i, "melke" doktrinens grunnleggende prinsipper.

Apostelen Paulus sier: "For hver den som får melk, er ukyndig i rettferds ord, for han er jo et barn; men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser opøvd til å skille mellem godt og ondt." Han fortsetter: "La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Elohim (Gud), med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes opstandelse og evig dom. Og dette vil vi gjøre, om Gud gir lov til det" (Heb.5:13-6:3, ROA30).

Den sanne Kirken vil undervise nyomvendte, og gi dem lov til å modnes i de seks grunnleggende prinsipper i evangeliet som er: (1) Omvendelse fra å gjøre synd, (2) Tro på Yahweh, (3) Dåper -- Dåp ved neddykkelse og Den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) gave (Apg.2:38; 10:45), (4) Håndspåleggelse for helbredelse av syke (Jak.5:14-16), velsignelsen av barn (Mark. 10:14:16), ordinasjon (Apg.13:2-3; 1.Pet.2:5) og konfirmasjon (Apg.8:14-17), (5) Den fysiske oppstandelsen fra de døde (Joh. 11:25), og (6) Evig dom (Matt.25:14-30).

Til de som har grunnlag i "melkeevangeliet" (Heb.5:13) lover Yah'shua (Jesus) å åpenbare "Elohims (Guds) Rikes hemmelige (`mysterium` - AV)" (Mark 4:11, ROA30) og gi "åpenbaringen (om) den hemmelighet som har vært fortidd i evige tider" (Rom.16:25, ROA30) som skal bli "kunngjort gjennom profetiske skrifter etter den Evige Elohims (Guds) befaling..." (v.26, fritt oversatt). Dette er "Elohims (Guds) visdom, den skjulte, som Elohim (Gud) fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet" (1.Kor.2:7, ROA30).

De som er sannferdige og trofaste har fått løftet om å kjenne "også dybdene i Elohim (Gud)" (v.10), "hemmeligheten (som er kunngjort) ...åpenbaret for Hans hellige apostler og profeter i Ruachen (Ånden)" (Ef.3:3-5, ROA30). Disse kristne blir medlemmer av "Sions Berg og den levende Elohims (Guds) stad, det himmelske Jerusalem" (Heb.12:22, ROA30). De blir medlemmer av "De førstefødte(s kirke)." (v.23, + eng. NIV).

Den sanne kirken vil derfor ikke bare forkynne evangeliets "grunnleggende prinsipper" men også undervise de hellige i hvordan de kan vokse til full åndelig modenhet.

7. Den vil undervise i Den Nye Pakts form for økonomisk forvaltning.

I lignelsen om talentene underviste Yah'shua (Jesus) om viktigheten av økonomisk ansvar (Matt.25:14-30). Apostlene underviste i viktigheten av gjestfrihet og av å dele ut fritt gavene som Yahweh skjenker sitt folk (1.Pet.4:9-10).

For å sikre likhet mellom kristne ga Yahweh Toraen (Loven) om å ha alle ting felles eller Forent Orden for å erstatte den forberedende Tiendeloven som var en del av Den Gamle Pakt (3.Mos.30,32; 4.Mos.18:26; 5.Mos.12:17; 14:22-23,28; 2.Krø.31:5; Neh.10:38; 13:12; Matt.23:23; etc.).

Lukas skrev: "Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel, og ikke én sa om noget av sitt gods at det var hans eget - de hadde alt felles" (Apg.4:32, ROA30). Som et resultat av deres lydighet til denne Nye Pakts Lov, "...(var det) stor nåde over dem alle: For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt, og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til" (v.33-35).

Den sanne kirke vil derfor ha apostler som, sammen med å "...(bære frem) vidnesbyrdet om den Herre Yah'shuas (Jesu) opstandelse" (v.33) vil motta de helliges rikdom og fordele det ettersom de har behov.

8. Den vil kunngjøre Yah'shuas (Jesu) Nattverd i enkelhet.

Apostelen Paulus sier til Korinterne: "For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Yah'shua (Jesus) i den natt da Han blev forrådt, tok et brød, takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om meg! Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet Han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette så ofte som I drikker den, til minne om meg! For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil Han kommer" (1.Kor.11:23-26, ROA30).

Dette er noe den sanne Kirken vil gjøre inntil tidens ende. Det bes ikke om noen stor og pompøs seremoni, men den ærbødige deltagelsen i brød og vin til minne om lidelsene og offeret til dets Grunnlegger.

Hvor enkel den første nattverd gjengitt i Matt.26:20-30, Luk.22:7-20 var, og Mark.14:17-25, og Johannes legger til den skjønne fortellingen om hvordan Yah'shua (Jesus), i forberedelse til den høytidelige nattverden, ydmykt knelte og vasket sine disiplers føtter. "Har nu jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også I skyldige å vaske hverandres føtter. For jeg har gitt eder et forbillede, forat I skal gjøre som jeg har gjort med eder. Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham. Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det" (Joh.13:14-17, ROA30).

Denne seremonien -- fotvaskelse etterfulgt av Yah'shua (Jesus) Nattverd -- ble utført i det private borte fra verden. Den sanne Kirken vil bli funnet å følge Yah'shuas (Jesu) befaling og eksempel.

9. Den vil besitte Ruachens (Åndens) gaver

Da den Ruach haQodesh (Hellig Ånd) kom over den tidlige kirken bragte Den "forskjellige nådegaver" (1.Kor.12:4, ROA30). Til en ble gitt " ...visdoms tale ved Ruachen (Ånden), en annen kunnskaps tale ved den samme Ruach (Ånd); en annen tro ved den samme Ruach (Ånd), en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ruach (Ånd), en annen kraft til å gjøre undergjerninger; en annen profetisk gave, en annnen evne til å prøve ånder, en annen forskjellige slags tunger (språk), en annen tydning (oversettelse) av tunger" (v.8-10).

Hver av disse gavene var til for Kirkens hjelp og velsignelse. De som mottok dem skulle jobbe sammen i harmoni for oppbyggelsen av alle medlemmene, uten noen opphøyelse av en framfor en annen.

Paulus repeterer denne viten til Efeserne og sier: "Og det er Han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere, forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Elohims (Guds) Sønn og i kjennskap til Ham, til aldersmålet for Kristi fylde" (Ef.4:11-13, ROA30).

Med henblikk på at disse gavene skal forbli i Kirken inntil den når "aldersmålet for Kristi fylde", følger det at alle av dem fremdeles er tilgjengelige i den sanne Kirken. Det gjenstår ennå finne den Kirken hvor de er tilgjengelige.

10. Den vil være moderat i fremtreden og varsom i ruachen (ånden)

Det ville være vanskelig å assosiere de ydmyke Galileernes Kirke med overdådig fremvisning, utsmyknings seremoni, og ektravagant ødsel. Slike ting er fullstendig ute av harmoni med Hans liv i ydmykhet, hellighet, og uselvisk tjeneste for andre.

Apostelen Peter sier, idet han husker de dyrebare dagene i Galilea: "...men vær, efter den Hellige som kalte eder, også I hellige i all eders ferd! For det er skrevet: I skal være hellige; for jeg er hellig" (1.Pet.1:15-16, ROA30). Så byr han kvinner å ikke overpynte seg, men heller å kle seg med "den saktmodig og stille ånd, som er kostelig for Elohim (Gud)" (3:4b). Til alle de hellige sier han: "Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke, så I ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvertimot velsigner; for dertil blev I kalt..." (3:8-9).

Det er denne type Kirke Yahweh vil ha idag. Dens medlemmer vil manifestere den samme skjønne Ruach (Ånd) både i sine private liv og i sine fellesaktiviteter.

11. Den vil være ren i framferd, rettskaffen, og edel, ivrig i å hjelpe med alle gode gjerninger

Yahwehs nåde, sier apostelen Paulus, lærer oss å "... fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nuværende verden" av ingen annen grunn enn Yah'shua (Jesus) "han som gav sig selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense sig selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger" (Tit.2:12,14, ROA30).

Likeledes beskriver Peter Yah'shuas (Jesu) etterfølgere som "...en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom..." (1.Pet.2:9, ROA30).

"...som fremmede og utlendinger," formaner han, "at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen, så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de ...kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Elohim (Gud) på besøkelsens dag" (2:11-12).

Ved alltid å søke ved gudommelig nåde å etterlikne det perfekte eksempelet til sin elskede Herre, vil medlemmene av den sanne Kirken være velkjente for sine rettskafne og edle liv og sin iver etter å hjelpe de trengenede. Når katastrofer rammer, det være seg brann, oversvømmelse, eller hungersnød, vil de være de første til å tjene sin neste.

12. Den vil avstå fra alle hedenske skikker

Mange kristne skikker (såkalte) er av hedensk opprinnelse. Yah'shua (Jesus) sa, da han snakket med fariseerne,: "Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Ditt folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra Mig; men de dyrker Mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud. I forlater Elohims (Guds) bud og holder fast ved mennekers vedtekt" (Mark.7:6-8, ROA30).

Han fortsatte: "Der er riktig vakkert at I gjør Elohims (Guds) bud til intet for å holde eders vedtekt" (v.9). Likeledes advarte Paulus: "Se til at det ikke må være nogen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, efter menneskenes lære, efter verdens barnelærdom og ikke efter Kristus" (Kol.2:8, ROA30).

Julen er en av disse tradisjonene. Hele den kristne verden vet at den er av hedensk opprinnelse. "Så sier Herren: Venn eder ikke til hedningenes vei,..." (Jer.10:2, ROA30). Alikevel er det dèt majoriteten av den kristne verden gjør. De fleste kristne vet at jul er hedensk men finner på all slags unskyldninger for å rettferdiggjøre at den vedvarer som en kristen høytid, selv om det ikke noe sted i Bibelen snakkes om Kristi fødsel den 25. desember. Julen har blitt så verdsliggjort i den vestlige verden at den nesten utelukkende er brukt som en unskyldning til å ødsle med penger og føye seg etter tøylesløs oppførsel. Som en religiøs høytid har den nesten blitt meningsløs.

Mens kristne er gitt friheten til å ære Kristus når som helst de ønsker det, inkludert den 25. desember (Rom.14:5-6) har de ikke fått frihet til å etterligne hedenske skikker. Yahweh sier: "For folkenes skikker er tomhet. De feller et tre i skogen, og treskjæreren lager det til med øksen; med sølv og gull pryder de det, med spiker og hammer fester de det, så det ikke skal falle" (Jer.10:3-4, ROA30). Hver jul skjærer millioner av kristne ned nåletrær og dekker dem med pynt!

Den sanne kirken vil ikke følge "verdiløse skikker" som er en unødvendig tapping av familieøkonomien og imot loven om økonomisk forvalterskap. Disse inkluderer jul, påske, allehelgensaften, Valentines dag, etc... Istedet vil de ære Sabbatsdagen, ved å helligholde den, fra uke til uke, som Yahweh har befalt, og alle Yahwehs festivaler.

13. Den vil besitte guddommelig autoritet

Religiøs autoritet er viktig for en kirke som hevder å være sann. Men hva er denne autoriteten? Den er definert på mange måter i bibelen. Gjennom Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) tjenestetid på jorden var det alltid konkuranse mellom fariseernes legaliserte autoritet som "lovens voktere" og Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) og Hans apostlers sanne autoritet.

(a) Guddommelig autoritet er ekte, kraftfull lære: "Og da Yah'shua (Jesus) hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over Hans lære; for Han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde" (Matt.7:28-29, ROA30). Lovens lærere (de skriftlærde) underviste fra de nedskrevne skriftene, akkurat som mange kristne gjør i dag, alikevel manglet de autoritet. Yah'shuas (Jesu) autoritet ligger i Hans undervisnings storhet - de nye åpenbaringene Han bragte -- og Den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) nærværelse som la dem i Hans munn. Sann autoritet er derfor åndelig kraft og kunnskap. Dette er den sanne meningen av uttrykket "Guds Ord".

(b) Guddommelig autoritet er kraften som tilgir synder som blir demonstrert i helbredelse: "Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus! Og han stod op og gikk hjem til sitt hus. Men da folket så det, blev de forferdet og priste Elohim (Gud), som hadde gitt mennesker en sådan makt" (Matt.9:6-8, ROA30, se også Matt.10:1).

(c) Gudommelig autoritet er ikke rang: "Men Yah'shua (Jesus) kalte dem til seg og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem. Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders træl..." (Matt.20:25-27, ROA30).

(d) Guddommelig autoritet blir ikke gitt av dødelige mennesker til hverandre men kommer direkte fra himmelen: "Og da Han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?" (Matt.21:23, ROA30). Legg merke til at selv om Jesus var en rettmessig ordinert Rabbi ifølge Moseloven, gjorde han ikke krav på dette som sin autoritet. Istedet spurte Han dem hvor døperen Johannes -- som var en ordinert Levitprest -- fikk sin myndighet til å døpe fra: "...hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker?" (v.24-27).

(e) Guddommelig autoritet er gitt Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus): "Mig er gitt all makt (autoritet) i himmel og på jord..." (Matt.28:18, ROA30 (parant. eng. overs)).

(f) De som har guddommelig autoritet vil derfor "gå ... ut og gjør(e) alle folkeslag til disipler, idet (de) døper dem (ved full neddykkelse) til Faderens og Sønnens og den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) Navn" (v.19). De vil også "lære dem å holde ALT det jeg (Kristus) har befalt ..." (v.20). Slike mennsker vil Kristus alltid være med, "... inntil verdens ende!" (v.20).

Dette er hvorledes guddommelig autoritet i den sanne Kirken blir definert av Kristus selv. Skjønt det absolutt finnes hva en kan kalle "ytre" eller "rettmessig" autoritet (Matt.23:2-3) i en kristen forsamling, er ikke det essensen av guddommelig eller åndelig autoritet, som er guddommelig kunnskap, åndelig kraft, lydighet mot budene, ydmykhet og tjeneste.

14. Den vil se ivrig frem mot Kristus' tilbakekomst

Denne utstrakte meddelelse til andre vil være frukt av en fast tro på Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) personlige gjenkomst. Den Kirken som er: "ivrig etter å gjøre gode gjerninger" vil se frem med lengten mot oppfyllelsen av det velsignede håpet, "åpenbarelsen av den store Elohims (Guds) og vår frelser Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) herlighet..." (Tit.2:13, ROA30).

Den vil holde av Mesterens løfte, "...når jeg går...kommer jeg igjen" (Joh.14:1-3).

Den vil alltid være årvåken overfor de lovede tegn ved Hans tilbakekomst (Luk.21:25-27).

Den vil gi akt på Hans høytidelige advarsel om å "våke" med tiltagende vaktsomhet ettersom den ser dagen nærme seg (Matt.24:42), mens dens konstante bønn vil være: "ja kom, Herre Yah'shua (Jesus)!" (Åp.22:20, ROA30).

Å tro på Kristus' bokstavelige, fysiske tilbakekomst er et av de mest vesentlige kjennetegn på den sanne Kirken.

15. Den vil ha et verdensprogram

Den kan ikke hjelpe for det. Herrens befaling vil ringe i dens ører: "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!" (Mark.16:15, ROA30). Den vil heller aldri glemme Hans forutsigelse: "Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag og da skal enden komme" (Matt.24:14, ROA30).

I lyset av disse fantastiske skriftsteder vil den sanne Kirken uansett hvor liten den måtte være, ikke begrense sine aktiviteter til bare en lokalitet, eller ett land, eller til og med ett kontinent. Dets øyne vil gjennomstreife hele den vide verden. Dens visjon og medlidenhet vil rekkes ut til "...hver ætt,'og stamme og tunge og folk'..." (Åp.14:6).

Med et misjonsprogram som omslutter kloden vil dens medlemmer innvie seg selv og sitt alt til å fullføre kunngjøringen av det "evige evangelium" slik at deres elskede Herre snart kan komme tilbake i herlighet. Fryktløs, modig, overbevisende vil de rope "med høy røst" til alle mennesker, "Frykt Elohim (Gud) og gi Ham ære! for timen for Hans dom er kommet; og tilbed Ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!" (v.7).