Vi synes det er rart eller "sykelig" når vi hører om eller ser folk som gjør rare ting, alt fra å snakke og le tilsynelatende til seg selv eller noen usynlig person, eller å samle febrilsk på egg eller brød fordi de befinner seg i en fantasivirkelighet eller å ikke ville vaske seg eller 1000 andre unormale ting.

Det slo meg plutselig, der jeg sto og speilet meg for meg selv, at de aller fleste av 'type menneske' må virke å være temmelig sykelig fra et Himmelsk perspektiv. Opptatte av å sammenlikne seg med andre menneskesøsken eller å krige mot dem eller av å febrilsk samle på penger eller ting eller andre fattige "rikdommer". Samme hva vi driver med så er det nesten alt sammen en type fantasi, om vi ikke engasjerer oss i vår Himmelske Faders gjerninger og har fått nytt liv gjennom Hans elskede Sønn.

Allikevel elsker Han oss med perfekt trofasthet, og arbeider med oss på spreng og venter og gir oss ikke opp.

Da vet vi hva vi skal gjøre med alle disse "unormale" menneskene som vi klarer å skjeldne at fantaserer, vi må gjøre som vår Himmelske Fader, og gjøre Hans gjerning med dem (og med alle 'normale' mennesker også). Ja, elske dem i Messias Kraft og ikke gi opp.