157. Yahwehs høytider
Da Yahweh-Elohimd skapte lys på himmelhvelvingen ble de
til for å skille dagen fra natten, og for å angi årstider, dager og år (1.Mosebok 1:14). Ordet årstider er det samme hebraiske ordet som
Yahweh brukte da Han fortalte Moses om Yahwehs høytider, som skulle utropes
som hellige samlinger (3.Mosebok 23:2). Ved skapelsen ble det altså
bestemt at mennesket trengte noe for å fastsette Yahwehs høytider. Disse
høytidsdagene skulle brukes til forsamling.
Pesach eller Påske
Like før Israel dro ut av Egypt ga Yahweh instrukser til Moses om påskefeiringen. På den 14. dag i måneden Aviv/Nisan skulle de slakte påskelammet (2.Mosebok 12:6). Lammet skulle spises samme kvelden (vers 8), og blodet skulle strykes på dørkarmen og dørbjelken. Den kvelden gikk Yahweh ut og drepte alle førstefødte i Egypt, men Han gikk forbi de husene som hadde lammets blod på dørbjelken og dørkarmene (vers 23).
Påske som høytid fantes før folket Israel ble ført ut av Egypt. Den ble ikke feiret på samme måten, men selve høytiden fantes fra skapelsen.
Ordet høytid blir brukt for tidspunktet Yahweh besøkte Abraham (1.Mosebok 18:14). Det hebraiske ordet for høytid her blir vanligvis ikke oversatt med ordet høytid, men dessverre som fastsatt eller bestemt tid. Moses forteller oss om Pesach (Påsken): "På den dagen da de 430 år var til ende, drog alle Yahwehs hærer ut av Egypt" (2.Mosebok 12:41).
Den greske versjonen av det gamle testamentet (Septuagint/LXX) forteller oss at Israels barn bodde både i Egypt og Kanaan i 430 år (vers 40).
Israel var i Egypt i 4 generasjoner (se Moses slektstavle i 2.Mosebok 6).
Dette stemmer overens med profetien til Abraham. Yahweh sa at Abraham skulle få barn, og at de "i det fjerde slektsledd" skulle vende tilbake til Kanaan (1.Mosebok 15:16).
Noe hadde altså skjedd 430 år tidligere på samme tidspunkt, på samme høytid, før Israel dro til Egypt. Det peker derfor sannsynligvis tilbake til året Isak ble født. Da Yahweh kalte Abraham sa Han: "i deg skal alle slekter på jorden bli velsignet" (1.Mosebok 12:3). Abraham skulle bli Kristus forfader. Noen år senere forteller Yahweh Abraham, at Messias skal komme fra Isak. Isak ble født på en høytidsdag, på den fastsatte tiden Yahweh hadde sagt (1.Mosebok 17:21; 18:14; 21:2). Isak er den første av Abrahams ætt som skulle være en fremmed, både i Kanaan og i Egypt. Isak ble født året etter ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra. Legg merke til at usyret brød ble spist da Lot ble ført ut av Sodoma (1.Mosebok 19:3). Ved Pesach (Påsken) spises usyret brød.
Mens folket Israel var i ørkenen fikk de nye regler om påskefeiringen. De skulle ikke feire den hjemme, men dra ut til stedet hvor tabernakelet, og senere, templet befant seg, for å ofre påskelammet (5.Mosebok 16:1-6). Senere gir Yah'shua (Jesus) enda flere regler angående påskefeiringen. Han er påskelammet for oss i dag (1.Korinterbrev 5:7).
2. Chag haMatzah eller de Usyrede brøds dager
Ved Pesach (Påsken) skulle Israelittene fjerne all surdeig fra husene sine (2.Mosebok 23:15), og spise kun usyret brød i 7 dager, fra den 15. til og med den 21. i måneden Aviv/Nisan (vers 18-19). Usyret brød, det vil si brød som ikke hadde blitt hevet, flatbrød. Påskefeiringen og de usyrede brøds dager var en evig lov (vers 14,17), som Israelittene burde holde til evig tid (vers 24,25). Pesach (Påsken) og usyret brød gikk sammen. Chag haMatzah (De usyrede brøds dager) innholder to helligdager, den første og den siste dag i denne høytid (3.Mosebok 23:8).
Like før Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) ble drept holdt Han på med forberedelsen til Pesach eller påsken, og Chag haMatazah eller de usyrede brøds dager. Han sendte sine disipler ut for å finne et egnet sted (Lukas 22: 1-14), som måtte renses. Og kvelden før Han ble drept holdt Han nattverd der. Påskebrødet forestilte Hans legemet, og blodet den nye pakten (vers 19-20). Han oppfordret sine disipler til å fortsette med denne tradisjonen (vers 19), til minne om Han. Han lengtet så inderlig å delta i denne påskefeiringen, men dette året ble det annerledes. Det var Han som ble påskelammet (1.Korinterbrev 5:7).
Yah'shua ble korsfestet på samme dagen som påskelammene ble slaktet i templet (Johannes 19:31,42). Det skjedde altså på selve forberedelsesdagen til påskemåltidet (Johannes 18:28). Yah'shua vil derfor at vi minner Hans død på denne kvelden før Påske, i tillegg til de usyrede brøds dager. Dette var kvelden Han inngikk en ny pakt i Sitt blod med sine disipler (1.Korinterbrev 11:24-26). Denne kvelden vasket Han også føttene til sine disipler (Johannes 13:4-5). Dette var noe Han ønsket at de skulle fortsette med, for å minne dem om at de ble kalt til å tjene hverandre (vers 14-16).
Vi finner de usyrede brøds dager nevnt to ganger i Apostlenes gjerninger. Apostelen Peter ble satt fri fra fengsel i de usyrede brøds dager. En engel kom og befridde han (Apostlenes gjerninger 12:1-11). Vi leser også at apostelen Paulus var i Filippi for de usyrede brøds dager (Apostlenes gjerninger 20 vers 6), noe som tyder på at høytiden fortsatt var viktig. Senere oppfordret Paulus menigheten i Korint, om å holde den usyrede brøds høytid (1 Korinterbrev 5:8). Han visste at det var Yahwehs høytid, og at den skulle feires til evig tid.
3. Yom haBikkurim eller Førstefrukts dag
Den neste høytiden som blir nevnt i skriftene er Yom haBikkurim eller Førstefruktenes dag: "Og Yahweh talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, og dere høster landets grøde, da skal dere komme til rpesten med det første kornbånd av derfes høst, han skal svinge kornbåndet for Yahweh åsyn, for at Yahweh kan har velbehag i dere. Dagen etter sabbaten (første dag til Chag haMatazah/Usyets brød) skal presten svinge det. Samme dag som dere svinger kornbåndet, skal dere ofre et årsgammelt lam uten lyte til brennoffer for Yahweh pg matofferet som hører til: to tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, til ildoffer for Yahweh, til en velbehagelig duft, og drikkofferet som hører til: fjerdedelen av en hin vin. Dere skal ikke ete brød eller ristet eller friskt korn før denne dagen, før dere har båret fram offeret for deres Elohim. Det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt hje,mme hos dere alle" (3.Mosebok 23:9-14).
Det første av bygghøsten ble tatt med som et offer til presten i tabernakelet/tempelet dagen etter den første dagen i Chag haMatzah eller Usyrede brøds høytid (Aviv/Nisan 16). Presten presenterte det første fra innhøstningen for Yahweh ved å veive det fram og tilbake. Dette minnet hebreerne på at Yahweh ga dem landet og at avlingen tilhørte Ham.
Yah'shua er Førstefrukten (1 Korinterne 15:20-23). Yah'shuas oppstandelse markerte begynnelsen på innhøstningen av sjeler. Johannes 12:23-24,32 viser at Yah'shua ble sammenlignet med et hvetekorn som faller på bakken og dør for å produsere en stor avling. Yah'shua oppsto på Førstefruktenes dag.
4. Shavu'ot eller Pinsen
Neste høytid som blir nevnt i Bibelen har forskjellige navn. Den blir kalt høytiden for første grøden i 2.Mosebok 16:16. Senere kalles den Ukenes høytid (5.Mosebok 16:10). Dette var en høytid som varte i 7 uker. En høytid som skulle avsluttes med en hellig dag som man måtte regne seg frem til (3.Mosebok 23:15-16,21). Denne regningen begynte på den andre usyrede brøds dag eller Yom haBakkurim (Førstefruks dag) (Nisan 16) (3. Mosebok 23:10-11; Josvasbok 5:10-11). Fra den første dagen de spiste korn i det lovede land skulle de begynne å telle 49 (7x7) dager (3.Mosebok 23:14).
Dagen som de begynte å telle på var alltid dagen etter den først Chag haMatazahs dag (Nisan 15), en høy-sabbatsdag (vers 15). Denne dagen måtte Israelittene dra til presten med et kornbånd som skulle løftes for Yahwehs åsyn (vers 10). Etter at Yah'shua sto opp fra de døde forteller Han Maria: "Ikke rør Meg, for Jeg er ennå ikke fart opp til Min Far..." (Johannes 20:17). Han måtte vise seg frem, før Han kunne la disiplene røre på Han, slik som kornbåndet måtte løftes før det nye kornet kunne spises. Yah'shua blir kalt førstegrøden av dem som er sovnet inn og oppstått fra de døde (1.Korinterbrev 15:20,23).
Shavu'ot (Pinsen) var en viktig dag før Israelittene kom til landet Kanaan. Om man følger nøye Israelittenes vandring i ørkenen, vil man oppdage at selve loven ble gitt ved Shavu'ot (Pinsen). I det Nye Testamentet har Ukenes høytid fått navnet Pinsen (Apostlenes gjerninger 2:1). Pinsen kommer fra det greske ordet for den femtiende dag, og på denne dagen kom den Ruach haQodesh (Hellige Ånd), nøyaktig 50 dager etter Yah'shuas oppstandelse (vers 2-4).
Ved innhøsting av den første grøden fikk Israelittene beskjed, at de ikke skulle skjære helt ut til kantene og heller ikke høste inn det som ble stående igjen (3.Mosebok 23:22). Dette skulle bli igjen til de fattige og fremmede. De skulle heller ikke holde etterhøst i vingården (3.Mosebok 19:10). Da Rut, oldemoren til kong David, kom til Israel kunne hun derfor gå og sanke aks på åkeren, fordi Yahwehs lov krevde at noe ble igjen til de fattige (Rut 2:3-4).
5. Yom Teruah eller Basunenes høytid
Den første dagen i den syvende måneden er basunenes høytid (3.Mosebok 23:24-25). Trompeter og basuner ble blåst på alle høytidsdager og ny månedsdager, det vil si den første dagen i hver måned (4.Mosebok 10:10). De ble brukt for å samle folket. Basuner ble også brukt for å utrope krig (vers 9).
Da Josva tok byen Jeriko blåste prestene i basunene (Josva 6:4-5,20). Da Dommeren Gideon slo midjanitten med kun 300 menn, blåste de i basunene (Dommernes bok 7:22). Basunen varsler om krig, og den skal blåse ved Yahwehs dag (Joel 2:1-11). I Johannes' Åpenbaring finner man syv engler som kommer til å blåse i syv basuner like før Yah'shuas gjenkomst (Åpenbaring 8:2) Alle disse basunene brukes for å varsle om katastrofer og kriger som kommer.
Ved den syvende basun annonserer engelen: "Denne verdens riker tilhører nå vår Mester og Hans Messias, og Han skal herske som konge i all evighet!" (Åpenbaring 11:15). Ved Yah'shuas gjenkomst sender Yahweh altså engler med en mektig basunrøst for å samle sammen Yahweh utvalgte (Matteus 24:31). Paulus forteller oss at oppstandelsen også skjer ved den siste basun (1.Korinterbrev 15:51-52; 1. Tessalonikerbrev 4:16).
Basunenes høytid forteller oss at Yahweh ikke vil tolerere alt som vi mennesker gjør, både mot hverandre og mot jorden vi bor på. Yahwehs vredes dag kommer, og med det Yahwehs rike. De døde skal leve igjen, og hele skapelsen vil lære å leve i harmoni med hverandre.
6. Yom Kippur eller Forsoningsdagen
Den femte høytid er den mest alvorlige høytid. Det skulle bli en faste dag. Dagen skal være sabbat med høytidelig hvile (3.Mosebok 23:32). Dette er den eneste dag ypperstepresten fikk lov å gå inn i templets allerhelligste del. Denne høytiden begynner om kvelden på den niende dagen i den syvende måneden og varer til kvelden neste dag. Dagen er en evig lov (3.Mosebok 16:31).
På forsoningsdagen skulle to geitebukker stilles frem for Yahweh (3.Mosebok 16:7). Ypperstepresten kastet lodd om disse to geitebukkene. En bukk var for Yahweh og skulle bli ofret, mens den andre bukken skulle sendes ut i ørkenen (vers 9-10). Blodet fra Yahwehs bukk skulle stenkes på og foran nådestolen innerst inn i helligdommen (vers 15). Etter dette skulle han ta den andre bukken og bekjenne alle folkets misgjerninger, overtredelser og synder på denne bukken (vers 21-22), før den ble tatt bort og sluppet løs i ørkenen.
Forfatteren av brevet til Hebreerne sammenligner Yah'shua med ypperstepresten på forsoningsdagen. Messias gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, som er et bilde av den sanne helligdom, men inn i selve himmelen... for å ta bort synden ved å gi Seg Selv som offer (Hebreerbrevet 9:24-26). Gjennom Yah'shua haMashiach har vi blitt forsonet med Yahweh. Vi har blitt rettferdiggjort ved Hans blod, og frelst ved Hans liv (Romerbrevet 5:9-10).
Da apostelen Paulus ble sent til Rom, seilte de om høsten. Lukas forteller oss at det var farlig å seile fordi det var over fasten (Apostlenes Gjerninger 27:9). De seilte altså etter Yom Kippur (forsoningsdagen), dagen de minnet Yah'shuas offer, og fastet på. Forsoningsdagen minner oss om at vi har blitt tilgitt alt. Yahweh forventer derfor at vi også tilgir alle som synder mot oss (Matteus evangelium 6:14-15).
7A. Sukkot eller Løvhyttefesten
Den neste høytid er igjen en innhøstings høytid. Denne faller om høsten, og begynner på den femtende dagen i den syvende måned (3.Mosebok 23:39). Den varer i syv dager og avsluttes med en åttende dag (Shemini Atseret). Høytiden er igjen en evig lov (vers 41).
Til denne høytiden skulle Israelittene lage hytter av grener og løv (3.Mosebok 23:40), ting som ville visne innenfor kort tid. Løvhyttene ville minne dem om deres midlertidige boliger etter at de kom ut av landet Egypt. Samtidig minner de oss i dag om livet. Vi blir født, vi vokser, og blir gamle og visner bort. Livet på denne jorden er kort.
Denne høytiden minner oss om at vi er fremmede og gjester på jorden (Salme 39:13). Vi ser frem til byen som har Yahweh til bygningsmann og skaper (Hebreerbrevet 11:10). Apostelen Paulus skrev: "For vi vet at om vårt jordiske hus, dette teltet, brytes ned, har vi en bygning av Elohim (Gud), et hus som ikke er laget med hender, evig i himlene" (2.Korinterbrev 5:1). Vårt liv i dag kan sammenlignes med et telt, med en lovhytte, noe midlertidig, mens vi ser frem til noe evig.
Under løvhyttefesten innviet Kong Salomo tempelet (1.Kongebok 8:2). Etter at folket Israel kom tilbake fra Babylon og fangeskap, var løvhyttefesten den første høytid som ble feiret (Esra 3:4). Ved Yah'shuas gjenkomst, og i den nye verden vil løvhyttefesten feires hvert år. "Det skal skje at alle folkeslagene... skal år etter år dra opp for å tilbe Konge, hærskarenes Mester, og for å feire Løvhyttefesten " (Sakria 14:16).
7B. Shemini Atseret eller Den åttende dag
Apostelen Johannes kalte den åttende dag den store dagen (Johannes 7:37). Dette er en gledens dag, og på denne dagen sa Yah'shua: "Om noen tørster, han skal komme til Meg og drikke. Den som tror på meg,.. ut fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann" (vers 38). Han talte om den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) som er veien til et evig liv (vers 63).
Dagen kan sammenlignes med den nye verden i Johannes Åpenbaring. Yah'shua sier der: "Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden. Den som tørster, vil Jeg gi av kilden med livets vann uten betaling" (Åpenbaring 21:7). Johannes ble vist "en ren elv med livets vann, som funklet som krystall og som strømmer ut fra Elohims og Lammets trone.... og på begge sider av elven vokser livets tre... bladene på treet er til legedom for folkeslagene" (Åpenbaring 22:1-2).
Dette er tiden da "de døde, små og store" skal stå opp (Åpenbaring 20:12-13), Yahweh sier: "Jeg skaper en ny himmel og en ny jord... Der skal ikke lenger være noe spedbarn som bare lever noen få dager. Det skal ikke være noen gammel som ikke når sine dagers fulle mål. For ung er den som dør hundre år gammel. ...De skal bygge hus og bo i dem. ...Før de roper skal Jeg svare... Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen. ...De skal ikke gjøre noe ondt og ikke ødelegge noe" (Jesaja 66:17-25).
Det er Yahwehs vilje at alle blir frelst (2.Petersbrev 3: 9). Yahweh sendte Yah'shua for "at verden skulle bli frelst ved Ham" (Johannes 3:17). Yahweh støter ikke bort for evig (Klagesangen 3: 31). Når Yah'shuas kommer tilbake vil alle folkeslag få tilbud om Yahwehs Ruach haQodesh (Hellige Ånd), og et evig liv i Yahwehs rike. Alle ting ble skapt ved Yah'shua og for Ham (Kolosserbrevet 1:16). Han er den førstefødte av de døde (vers 18). Han forliker alle ting og gjorde fred ved blodet på Hans kors (vers 20,21).
På den åttende dag sier vi derfor sammen med apostelen Johannes: "Amen. Ja, kom, Mester Yah'shua!" (Åpenbaring 22:17,20).
Laget: 18. mai 2008
Oppdatert: 18. mai 2008
Copyright © 1987-2008
Guds Nye Pakts Kirke
Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling
|
