I firetiden på morgenen ble jeg ble vekket av min sønn (3 år) som noen ganger ligger ved siden av meg i sengen. Han var tørst og utillpass, men etter å ha drukket litt vann roet han seg etterhvert og til slutt sovnet vi begge to igjen.

Jeg husker ikke detaljene i begynnelsen av drømmen men etter en stund skulle jeg i hvert fall se etter hva jeg skulle lage til middag, og da jeg så nederst i kjøleskapet oppdaget jeg en plastpakke, jeg åpnet forseglingen for å se hva det var og så at det var et fint kjøttstykke, enten kalkun eller lam, og jeg visste at det var beregnet til Pesach (påske). Jeg ble irritert for at jeg hadde lagt den i kjøleskapet og ikke i fryseren for det var fremdeles lenge til høytiden og nå som forseglingen var brutt kunne kjøttet umulig holde seg.

Mens jeg holdt på med dette kom to av hønene mine (jeg har ni høner og en hane ute i uthuset) spankulerende inn på kjøkkenet. De hoppet inn i kjøleskapet og begynte å spise på en grillet kylling som lå til høyre for det kjøttet jeg var opptatt av. Da jeg ville ta dem bort begynte de å bite etter meg og hvis jeg fikk en ut hoppet den andre inn. Jeg slet lenge og syntes at noen kunne hjelpe meg. Da ingen kom ble jeg sint og etter å ha greid det smalt jeg kjøleskapsdøren igjen.

Jeg ga opp. Hvis det var slik det skulle være gadd jeg ikke lenger! Dette proklamerte jeg til to av de andre som jeg bor sammen med. Den ene (en omtenksom og praktisk gutt på 15) spurte om hvorfor jeg ikke bare la kjøttstykket i fryseren, og jeg skjelte ham ut (kan ikke huske ordene nå) og såret ham. Da sønnen min kom, bare føyset jeg ham bort og ville ikke sette meg inn i hva han ønsket. Han begynte å gråte men jeg bare dyttet ham vekk med det ene benet mitt. Da reagerte tanten min (en troende kristen som jeg er veldig glad i, hun passer også ofte sønnen min når jeg trenger det) og sa at jeg ikke fikk behandle ham slik, at jeg ofte var slik mot ham og at hun ikke ville ha det sånn mer.

Jeg brydde meg ikke om det og sa: "Ingenting nytter likevel!". Det var noe jeg gjentok ofte I drømmen, og jeg klaget over at hun også hadde sine feil. Hun sa at det kanskje stemte men at hun stadig arbeidet med det og prøvde å rette opp. Innerst inne visste jeg at dette var sant, men jeg nektet likevel å erkjenne det og tenkte bare på meg selv og hvordan alle var en hemsko for meg og det jeg hadde lyst til.

Deretter våknet jeg og gråt for det var så virkelig og likevel så fjernt fra hvordan jeg vanligvis er. Etter en stund ble det klart for meg at dette var svar på en ubevisst bønn jeg har hatt. Jeg er veldig opptatt av en person som står meg nær som er veldig egoistisk. Jeg har aldri kunnet fatte hvordan man kunne være sånn, men drømmen illustrerte klart at det ikke hadde noe med vedkommenes personlighet å gjøre, men at onde krefter har fått adgang, som er mye sterkere enn oss mennesker (jeg klarte ikke å komme fri før jeg våknet). Takket være Yahweh er jeg ikke lenger så uforstående og irritert på denne personen men ber heller om at vedkommende skal bli satt fri ved kraften i Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) rensende blod og kunne tjene i Hans kjærlighet.

"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere I dette mørke, mot onskapens åndehær I himmelrommet" (Ef.6:12).