Logo Copyright © 2007 NCCG - All Rights Reserved
Return to Main Page

RESURSER

Ansvarsfraskrivelse

Introduksjon til GNPK

Sannhetens symfoni

Nøtteskal

Frelsesplan


Generelt

Artikler

Bibelkurs

Høytider

Intervjuer

Kulter

Norge

Olivengrenen

Profeti

Sabbatstaler

Diverse

Akutt hjelp!

Barnehjem

CD-ROM

Copyright

Donasjoner

Kalender

Kontakt

Menigheter

Publikasjoner



    124. Pastortjenesten:
    En veiledning om ledelse av forsamlinger


    Denne morningen vil jeg invitere dere til å slå opp i Paulus sitt første brev til korinterne, kapittel 4. Dette er et veldig viktig skriftsted med henblikk på det emnet vi tar opp i dag. I en engelsk Bibelversjon, "English New International Version", har dette kapittelet tittelen "Skatten i leirkar". Skatten refererer til evangeliet. Leirkarene refererer til dem -- og det inkluderer spesiellt meg selv og andre av dere i pastortjeneste -- som har det privilegiet å forkynne evangeliet. Denne illustrasjonen viser oss tydelig hvor fattige og stakkarsligemennesker vi er! Forkynneren skal, med andre ord, ikke identifisere seg med det budskapet de bringer. Det er ikke budbringeren som er viktig. Det er nemmelig budskapet, den herlige skatten, som er viktig. Apostelen Paulus snakker her om tjenesten å dele ut Yahwehs ord.

      "Derfor mister vi ikke motet; for ved Elohims (Guds) barmhjertighet har vi fått denne tjeneste. Vi har tatt avstand fra all fordekt og skammelig ferd, vi bruker ikke knep, og vi forfalsker ikke Yahwehs ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Elohims (Guds) ansikt anbealer vi oss selv idet vi vender oss til hvert menneskes samvittighet. Er vårt evangelium skjult, så er det for dem som går fortapt det er skjult. For denne verdens Elohim (Gud) har blindet de vanntros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere - for Yah'shuas (Jesu) skyld. For Elohim (Gud) som, sa: "Det bli lys i mørket", han har også latt lyset skinne i våre hjerter, forat kunnskapen om Elohims (Guds) herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.

      "Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Elohim (Gud) og ikke fra oss selv. Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er i tvil, men ikke fortvilet, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut. Vi bærer alltid Yah'shuas (Jesu) død på vår egen kropp, for at også Yah'shuas (Jesu) liv skal bli synlig ved den. For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Yah'shuas (Jesu) skyld, for at også Yah'shuas (Jesu) liv skal bli synlig ved vår dødelige kropp. Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.

      "Det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg (Salme 116:10). Også vi tror, og vi taler, fordi vi har den samme troens ånd. For vi vet at han som oppreiste Herren Yah'shua (Jesus), han skal også oppreise oss sammen med ham og føre oss fram til seg sammen med dere. Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere - til Elohims (Guds) ære.

      "Derfor mister vi ikke motet. Og sev om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. De trengsler vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som er uendelig mye større. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. for det synlige tar slutt, det usynlige varer evig." (2.Kor. 4:1-18, 1978 utg.)

    Nå vil jeg se litt på Paulus` første Tessalonikerbrev sammen med dere. Vers 5 i kap. 12 kalles "de siste instruksjoner"i den nye internasjonale bibelutgaven. Apostelen Paulus avsluter alle brevene sine med et "sluttord" til leserne -- siste instruk- sjoner. Den første instruksjonen han gir til fellesskapet og de troende, gjelder pastoren. -Eller den "presiderende eldste", om du vil. Dere husker at det var en forkynnende eldste, enkelte ganger kaldt "forstander", i den tidlige kirke. I et tilfelle kalles han også "biskop". Alle disse betegnelsene viser til pastorkallet. De er åndelige ledere i forsamlingen, og forkynner Guds ord. La oss se hva Paulus har å si til de forkynnende eldstene, de som leder forsamlingen;

      "Vi ber dere, brødre, å vise dem anerkjennelse som arbeider blandt dere, de som er deres forstandere i Yahweh og formaner dere. Dere skal elske dem, og sette dem overmåte høyt på grunn av den gjerning de har." (1 Tess.5:12-13a)

    Nå er det åpenbart at det er eldstene Paulus tenker på, særlig de som taler og underviser. Det blir helt klart når han beskriver dem som de som er ....deres FORSTANDERE i Yahweh", de som "formaner dere." Hvem i kirken ville våge å ha det privilegiet å formane, foruten eldstene, og særlig da den prsiderende eldste eller pastor ? Det er altså pastoren som omtales. Ordet formane betyr bl.a å "advare folk". Advare om hva ? Å formane betyr å advare om hvor alvorlig det er å være utenfor Elohim (Gud) ........ å være under Elohims (Guds) vrede og dom. Dette er en del av pastorens funksjon. Å advare folk ! Å advare dem om alvoret ved å være utenfor Yahweh. Men ordet "formane" betyr noe annet også -- det betyr ikke bare å "advare" -- det betyr i tillegg å "undervise med all visdom, så at vi kan sette hver enkelt perfekt fram i Kristus."

    "Vi ber dere, brødre, å vise dem anerkjennelse som arbeider blandt dere, de som er deres forstandere i Yahweh og formaner dere," (1 Tess. 5:12), sier Paulus. Det at han sier "forstandere", betyr at de står foran. I denne posisjonen kan de få oversikt over Yahwehs folk, og våke over det. -De kan ta vare på det. Nå kan vi gå et par sider videre og høre hva han sier om pastortjenesten i det første brevet til Timoteus, kap.3, v.1 og utover. Her kalles tjenesten for et tilsynsembete:

    Dette er et troverdig ord: om noen vil ha et tilsynsembete, så er det en verdifull gjerning han ønsker seg. Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, dette har med karakteren hans å gjøre, med hva slags person han må være -- men så kommer han til pastorens funksjon -- DYKTIG TIL Å LÆRE ANDRE -- legg merke til det; dyktig til å lære fra seg, for det er en av de viktigeste funksjonene forstanderen eller pastoren har.

    Så det er pastoren apostelen omtaler her i slutten av første Tessalonikerbrev: "Vi ber dere, brødre, å vise dem anerkjennelse som arbeider blandt dere, de som er deres forstandere i Herren."

    Det som hadde skjedd, var at Paulus hadde etablert en menighet eller forsamling i Tessalonika. Den står opptegnet i det 17. kapittelet i Apostlenes gjerninger. Når han hadde samlet et legeme av troende, ved å forkynne Yahwehs ord, pleide han å instruere utpekelsen av eldster som kunne ta vare på dem. - Menn som kunne undervise dem i Yahwehs ord, og lede dem.

    Her forteller apostelen dem i Tessalonika hvordan de skal forholde seg til tjenesten i kirken, hvordan de skal akte eldstenes tjeneste og pastortjenesten. Og han sier at de skal ha respekt for disse kallene. De skal respektere dem som arbeider hardt blandt dem, og står foran dem i Herren, og sette dem overmåte høyt og elske dem på grunn av det arbedet de utfører. Legg merke til det; det er ikke så mye for de menneskene de er, men for det ARBEIDET DE UTFØRER at de skal settes overmåte høyt. Det er det det vil si å respektere pastortjenesten. Det er ikk fordi pastoren kan være karismatisk. Det har ingenting med saken å gjøre om han er en hyggelig mann. De skal ikke sette pastortjenesten høyt fordi det faller seg slik at pastoren er en mann med engasjerende personlighet, eller fordi han tilfeldigvis er den type menneske som er lett å omgås, eller en det er lett å prate med. Og på samme måte, skal pastortjenesten ikke miste sin respekt fordi om en pastor viser seg å mangle alle disse egenskapene! En engasjerende personlighet, å være omgjengelig og lett å ta kontakt med, er uten tvil til stor hjelp i pastortjenesten, men det er ikke dette Paulus legger til grunn når han instendig ber folket om å respektere pastortjenesten. Dette er ikke grunnen til at han sier at de skal "..sette dem OVERMÅTE HØYT" -- nei, han sier "...FOR DERES GJERNINGERS SKYLD ".

    Det er ikke mannen -- pastoren -- som er viktig, det er arbeidet, budskapet, pastorens tjeneste som er aktelse verdig. Det første som må sies om pastortjenestens arbeide, er; at det er et arbeide, som i følge det Nye Testamentet, blir betrodd ham -- altså pastoren, AV YAHWEH PERSONLIG. Det gjøres tydelig ved disse ordene: "Vi ber dere, brødre, å vise dem anerkjennelse som arbeider blandt dere, de som er deres forstandere I YAHWEH". Det er " i Yahweh" at de står foran, og oppnår oversikt. La oss nå gå litt videre i Det Nye Testamentet vårt, tre, fire sider, til Paulus' brev til Titus.

    Titus var en ung evangelist. Og som dere vet, er det en slags "fastboende" apostel. Paulus skriver til ham, og gir ham endel gode råd angående hvordan han skal rettlede en som er i pastortjeneste. Og jeg vil at dere skal legge merke til hva han har å si om pastortjenesten i kapittel 1, fra vers 5 og utover:

      "Jeg lot deg bli igjen på Kreta", sier Paulus "for at du skulle bringe orden i de ting som fremdeles var ugjort. Du skal insette eldste i hver by, slik jeg påla deg. (Legg merke til at et av apostlenes kall er å utvelge pastorer og andre eldster). En eldste må det ikke være noe å utsette på: han skal være en kvinnes mann, hans barn må være troende, ikke oppsetsige og ikke kunne anklages for å leve et villt liv. For en tilsynsmann (pastor) er Elohims (Guds) forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkferdig, voldsom eller ute etter skammelig vinning. Han skal være gjestfri, elske det gode, være besindig, rettskaffen og gudfryktig og herre over seg selv. HAN MÅ HOLDE SEG TIL DET TROVERDIGE ORD I SAMSVAR MED LÆREN, SLIK AT HAN både er i stand til å rettlede etter denne SUNNE LÆRE og til å GJENDRIVE PÅSTANDENE TIL DE SOM SIER IMOT. (Titus 1:5-9)

    Merk der nå hva han sier -- det er omtrent identisk med det vi leste i stad, i det første brevet til Timoteus -- "For en tilsynsmann er Elohims (Guds) forvalter.." -- så fortsetter han med å beskrive arbeidet. Dette er det første som sies om pastortjenesten, og om det arbeidet pastoren er kalt til å utføre, ja, det arbeidet Yahweh har betrodd ham gjennom apostlenes åpenbaring og ordinasjon. Og den andre tingen som må sies om dette arbeidet, er -- og dette er likeså viktig -- at det er arbeidet til en mann som er sendt av Yahweh. Han er betrodd det av Yahweh, og er således kalt av Yahweh. Dette er, med andre ord, ikke en mann som plutselig har bestemt seg for å bli en forkynner -- eller en pastor på samme måte som man kan velge et hvilket som helst annet yrke. Pastortjenesten velger mannen, i motsetning til en mann som selv velger å bli en pastor. Yahwehs hånd er på ham. Han føler seg veiledet til å gjøre Yahwehs vilje. Og noen ganger blir den overnaturlige påvirkningen så kraftfull at han ikke kan motstå den. Som vi blir fortalt i det lille verset i Titus, er det et arbeid som Yahweh har betrodd ham. Det er Yahweh som har kalt ham. Han er ikke i tjenesten fordi han tror han kan være til nytte for andre folk. Han er ikke i tjenesten fordi han er flink med ord eller språk -- fordi han er en begavet taler. Han er ikke i tjenesten fordi han har en omgjengelig natur. I følge det Nye Testamentet er det bare en grunn til at han tjener som pastor; han er i Yahwehs tjeneste fordi Yahweh selv har lagt sin hånd på ham! Yahweh har betrodd ham gjerningen.

    La oss bla bakover til Johannes Evangelium, kapittel 1, der Johannes snakker om en annen Johannes, Døperen Johannes. Han sier følgende:

      "En mann sto fram, utsendt av Elohim (Gud). Johannes var hans navn. Han kom for å vitne: han skulle vitne om lyset, så alle kunne komme til tro ved ham. Det var ikke han som var lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske som kommer inn i verden," (Johannes Evangelium, 1:6-9)

    Hvem var det? Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). Men legg merke til hva det sies om Johannes. For dette beskriver den sanne pastortjeneste. Mannen er betrodd Yahwehs arbeide, han er en mann som har blitt sendt -- og fremfor alt, er han kaldt. Yahweh gir ham arbeidet, og sender ham ut. Det er veldig viktig at gvi alle sammen får tak i dette -- ikke bare pastoren selv. Det er viktig fordi det betyr at en sann pastor ikke legger vekt på noe annet enn at Yahweh velsigner arbeidet, til Yahwehs navn og til Yahwehs ære. Han vil arbeide for Yahweh når hindringene dukker opp, og selv kritikk vil ikke ha den minste innvirkning. Det er dette som gjør tjenesten hans gyldig, fordi Yahweh selv har kalt ham, har sent ham, og har betrodd ham sitt arbeide. Ikke noe annet kan gyldiggjøre tjenesten hans, kun dette.

    Det neste apostelen forteller de hellige om pastortjenesten, er dette: vis dem anerkjennelse som arbeider hardt blandt dere, de som står over dere i Yahweh. (Engelsk Bibelutgave) Dette er, med andre ord, ikke bare Yahwehs arbeide, men også et hardt arbeide..... det skulle i alle fall være et hardt arbeide. Hvis det ikke er det, skulle pastoren sette et spørsmålstegn ved om han utførte Yahwehs arbeide eller ikke. "De som arbeider hardt blandt dere" -- nå er selvfølgelig ikke hardt arbeide bare fysisk jobbing. Det finnes annet arbeid enn muskelbruk som er hardt. Og her er det klart at apostelen tenker på en helt annen form for arbeid: han tenker på det ansvaret som blir båret overfor Yahweh. Det åndelige arbeidet. Det er å forklare evangeliet, avdekke Guds ord, de hellige skriftene. Det er å tilføre Yahwehs ord fra skriftene til konkrete situasjoner i folks dagligliv. Det er å advare menn og kvinner. Det er å formane folk ; det er å hjelpe, det er å oppmuntre til Yahwehs veier. Det er å BÆRE FOLK I SITT HJERTE. Det er å bære den store byrden av omsorg for den åndelige velferden til de menneskene som er overalt i pastorens varetekt og ledelse.

    Jeg går et par sider bakover til Kolosserene, kapittel 1, vers 28. Slik beskriver apostelen det: "Ham er det vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus." (Kolosserne 1:28) Det er hensikten -- å bringe folk inn i et frelsende forhold til Yahweh ved Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). "For å nå dette mål," sier han, "arbeider og kjemper jeg med all min kraft, den som virker så sterkt i meg." (v. 29) Hva er det han sier ? Han sier at det er hardt arbeide. Det tar alle kreftwene mine ! Jeg gir allt jeg har ! Det er hva han sier.

    I brevet til Hebreerne, sier han det på en ganske annen måte, i siste kapittel, vers 17. Her snakker han til de hellige: "VÆR LYDIGE MOT DERES LEDERE OG RETT DERE ETTER DEM !" -- husk at de har autoritet fra Yahweh. "For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap." Og da må vi spørre oss selv: Hvem er de regnskap skyldig ? Er det eldstene ? Er det medlemmene i kirken ? Nei. Det er uten tvil ovenfor Yahweh de må stå ansvarlige. "Sørg for (,ved å være lydige,) at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere." (Hebreerne 13:17)

    Det et dette Paulus mener når han snakker om "de som arbeider hardt blandt dere". Det er, med andre ord, de som tar pastor- tjenesten alvorlig, og som oppdager og innser at de en dag må stå til regnskap ovenfor Yahweh, for de sjelen de har i sin varetekt. Om en pastor nå gjør dette -- om han tar sitt arbeide alvorlig, da kan jeg love deg at han ikke er noen latsabb ! Han vil være arbeidsom. Hvis han godkjenner det det Nye Testamentet sier om past-ortjenesten, at den dagen vil komme da han må oppgi regnskap for dem som er gitt i hans varetekt, vil han ikke forsømme sitt arbeide. Han vil føre et disiplinert liv. Han vil vite at han må sette av tid til Yahweh for å kunne administrere i de dypere av Yahwehs områder. Han vil bruke tid på å studere Yahwehs ord. Han vil bruke tid til ting som bønn. Han vil kjempe med Yahweh på samme måte som han kjemper med mennesker. Apostelen Paulus skriver til den unge evangelisten Timoteus om pastorens plikter, og at han burde ta sitt arbeid alvorlig. Når det gjelder å studere, sier han: "Studer, Timoteus, for å bli en godt kjent Yahwehs arbeidsmann som ikke trenger å være skamfull, og deler rett med sannhetens ord." Arbeid hardt. Det er det han sier. Pastoren skal være en bønnens mann. Han skal være en mann som frykter Yahweh mer enn han frykter noe menneske. Han nøyer seg ikke med å bare holde kirkeorganisasjonen knirkefritt igang, sånn at alt går etter skjemaet. Nei, dette er den del av det, men det er ikke nok til å tilfredsstille ham. Han vil at Yahwehs arbeid skal ha framgang i menneskenes hjerter. Det er det han er opptatt av. Han vil arbeide til enden, så han som apostelen med rette sier, kan føre alle fram til modenhet i Kristus. Og om det blir nødvendig, vil han tillate seg selv å bli utbrent i prosessen. Det er det apostelen mener når han sier: "Vi ber dere, brødre, å vise dem anerkjennelse som arbeider hardt blandt dere,..."; og hvis en pastor ikke arbeider hardt, er han ingen pastor.

    Og til slutt spør vi ganske raskt: hva slags arbeide er dette? Hva er dette arbeidet ? Hvorfor er det så høyt rangert i det Nye Testamentet ? Hva består det av? Vel, det har mange bestanddeler, mange sider -- og vi kunne snakke om å besøke de syke, hjelpe frustrerte folk, råde de hellige, veilede folk -- hjelpe dem med problemene deres -- alle disse er viktige sider av pastortjenesten. Men den mann som gjør det arbeidet Gud har kaldt ham til ved Herren Jesus Kristus, som har betrodd ham dette arbeidetog denne oppgaven, vil, hvis han ser og oppdeler det Nye Testamentet riktig, oppdage at det er to funksjoner -- som er overordnet i hans pastorale tjeneste. Og det er de to likeverdige funksjonene å FORKYNNE GUDS ORD og å LÆRE (fra seg) YAHWEHS ORD.

    Nå vil jeg at der skal legge merke til -- i det første brevet til Titus -- at apostelen Paulus gir ham en ansvarsoppgave (noe han må se til) i kapittel 3. Han legger ut om pastorens funksjon, og om hva slags mann pasoren må være. Se på vers 4: "Han skal kunne lede sitt eget hus på en god måte, så hans barn viser lydighet og respekt." Han sier tydeligvis at hvis en mann ikke er i stand til å hanskes med sin egen familie, er han da i stand til å ta seg av Guds kirke? Han må ikke være en nyomvendt. Hvorfor ikke? Vel, han vil bli oppblåst, sier apostelen, og pådra seg den samme synd som djevelen. Og hva var det? Det var stolthetens synd. Og hvis en ung, nyomvendt mann med en gang kommer i lederstilling, kan han bli hovmodig, og selv nekte å underlegge seg autoritet. Det var djevelens store synd -- han ble stolt. Han prøvde å ta Yahwehs plass. "Han må ha godt ord på seg blandt de utenforstående, så han ikke utsettes for spott og faller i djevelens snare." (v.7)

    Men dette er selvfølgelig bare deler av hans tjeneste -- den slags mann han må være. Som jeg har sagt, har den mange sider -- han må være i stand til å komme overens med folk, han må råde og veilede dem, besøke de syke og opprådde o.s.v. Men det er ikke hovedarbeidet i tjenesten; for å finne det, må vi se i Paulus annet brev til Timoteus, bare et par sider lenger fram. Der vil jeg at dere skal se på kapittel 3 og 4 . Her gir han Timoteus et oppdrag. Han forteller ham hva han virkelig må gjøre, og hva som bør komme først i pastortjenesten. Se hvor høytidelig dette oppdraget er, i kapittel 4, vers 1:

    "For Elohims (Guds) og Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) ansikt, han som skal dømme levende og døde, pålegger jeg deg, så sant som han kommer og oppretter sitt rike:" -- og her kommer det -- " FORKYNN ORDET, STÅ KLAR I TIDE OG UTIDE, OVERBEVIS, TAL STRENGT, TAL TRØST ! Gi ikke opp når du lærer dem." Hvorfor skal han bruke så mye tid på dette ? Apostelen sier det slik: "For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære;" -- altså sunn undervisning "men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret." De vil, med andre ord, ha lærere som ikke forteller dem om Yahwehs disiplin og dom, om Yahwehs vrede, om helvete eller noe som helst "ukoselig". - De som bare snakker om hvor glad Yahweh er i dem, og alltid sier hvor godt det er å være i Riket, men aldri minner dem om hvor vondt det er åvære utenfor Riket; aldri nevner deres ansvar og plikter sommedlemmer i den Levende Guds Kirke. Vers 4: "De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter." Det de vil ha er eventyr. "Men du (Timoteus) må være nøktern i alt det du gjør. Ta på deg lidelse, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste." (2 Timoteus 4:1-5)

    Understreker ikke Paulus igjen og igjen viktigheten av denne undervisende tjenesten ? Om seg selv sier han: "Ve meg om jeg ikke underviser evangeliet !" Og det skriftstedet vi begynnte med fra annet Korinterbrev, var jo et helt kapittel -- kapittel 4 -- og det handlet om tjenesten. Hva sto det der ? "Derfor mister vi ikke motet; for ved Guds barmhjertighet har vi fått denne tjeneste. Vi har tatt avstand fra all fordekt og skammelig ferd, vi bruker ikke knep, OG VI FORFALSKER IKKE YAHWEHS ORD." Vi misbruker, med andre ord, ikke Bibelenfor å tilpasse den våre egne lyster og ideer. Vi forfalsker den ikke. Nei, tvert om sier han; "Åpent legger vi sannhetenfram, og for Yahwehs ansikt anbefaler vi oss selv idet vi vender oss til hvert menneskes samvittighet. Er vårt evangelium skjult" -- hvis det ikke blir forstått, eller folk ikke liker det "så" sier han, "er det for den som går fortapt det er skjult" -- For de som ikke vil ha det, de som forkaster det på grunn av "denne verdens gud", som er Satan. Han har "blindet de vanntros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi hærlighet, han som e4r Guds bilde. VI FORKYNNER IKKE OSS SELV..." -- vi er ikke interessert i å frmheve oss selv, sier han -- folk behøver ikke like det, men det er ikke det som er viktig. "Vi forkynner ikke oss selv, MEN YAH'SHUA HA-MASHIACH (JESUS KRISTUS) SOM HERRE" -- dette er funksjonen; hovedoppgaven i pastortjenesten: å bringe evangeliet til de som er fortapte.

    Mennesker i dag nedvurderer tale og forkynnelse. Men det jeg må fortelle dere, mine venner, er at: FORKYNNELSE ER YAHWEHS MÅTE Å TAKLE EN VERDEN I OPPLØSNING PÅ -- en fortapt verden. Ved forkynnelse sprer Yahweh sitt ord. Derfor sier apostelen til Timoteus: Forkynn ordet. Det er det viktigste. Det er det du er kalt til. Og legg merke til at det som forkynnes må være ordet. Grunnen til at så mye forkynnelse har mistet kraften og autoriteten sin i dag, er at Ordet sjelden blir forkynt. Folk forkynner alt mulig, untatt Ordet. Moderne Bibel-kritikk har fått komme inn og påvirke forståelsenh av Bibelen, til og med hos pas-torer og lærere, noe som har undergravd Bibelens autoritet som Yahwehs ord. Og uten autoritet, mine venner -- uten Ordets autoritet, kan man ikke forkynne ! Man kan bare snakke. Man kan bare spre sine egne ideer. Man kan bare gi små kåsserier -- 20 minutters sosialpolitiske foredrag for å holde folks interesse. Men det er ikke å forkynne Ordet. Det er ikke å forkynne det mektige Frelsende Ord. Jeremias, den mektige taleren, sier om dette ordet: "Dette ord er som en mektig hammer som slår berget i småbiter." Slik beskriver han det. Og det mest hungrende behovet i Kirken i dag, er etter autoritetsfyllt forkynnelse av Yahwehs ord. Ingenting trenges så sårt som dette i Kirken i dag. Derfor har Kirken vert så svak, fordi den så ofte mangler dette.

    Forkynnertjenesten har to sider. Den første er å proklamere den mektige frelsen Yahweh har tilveiebragt i Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus), som jeg vil fortelle dere om i dag -- at Yahweh, i Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus), har sørget for å møte deg i alle dine trengsler, hvem du enn er. Det er å forkynne -- fortelle deg hva Yahweh har gjort for deg i Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) -- at hans sønn døde for deg, Hans blod ble utgydt for deg, Han ga sitt Legeme for deg, så du kunne bli frelst ! Han kaller deg til tro på Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). Detc er å forkynne -- det er å proklamere ! Det er GODE NYHETER ! Det er en god nyhet å få viteat alt kan gjenopprettes ved Yahweh. Dette er forkynnelse og proklamasjon.

    Men den andre siden ved forkynnelsen er, selvfølgelig, å undervise. Det vil si å utlegge de store sannhetene i Skriften, de store læresetningene i Bibelen til de som er troende, Kirkens kristne, så de kan bli oppbygget i sin tro, og forstå sin tro bedre. Politikerene kjenner ofte faktaene sine veldig godt, som dere vet, og man kan høre dem blimer og mer veltalende når de forsvarer politikken sin i debatter. Men svært ofte vet unge Kristne veldig lite om Yahwehs ord. Og dette gjelder virkelig ikke bare de unge, men kristne i alle aldre. Hitler hadde en enorm detalj-hukommelse, og med den kunnskapen holdt han generalene sine i sjakk. Han visste hvor han sto, og han holdt seg til læren sin til den bitre slutt. Men han feilet. Vi har sannheten, men kjenner vi den ? Kan vi lære den fra oss ? Når Antikrist gjør seg til kjenne, vil han besitte enorm kunnskap og makt, og følget hans vil være like indoktrinerte som de gamle nazistene og kommunistene. Men kjenner vi vår lære -- vil vi kjenne Yahwehs ord -- godt nok til å tilbakevise dem, og bringe dem til frelse? Yahwehs ord er åndelig kraft -- Yahwehs ord er avgjort kraftfullt hvis det blir forkynt under Den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) salvelse. Så det er en pastors oppgave -- og ve over ham om han ikke gjør det -- å undervise i Yahwehs ord, så folket kan vokse i forståelse av sannheten. Han skal ikkeundervise i et stykke her og et stykke der fra skriftene, etterhvert som det interesserer ham personlig, men må systematisk undervise om Rikets læresetninger, de som frelser og styrker.

    For en pastor, skulle forkynnelse og undervisning bety alt, fordi det er en stor og vidunderlig oppgave å bringe Yah'shua haMashiach's (Jesu Kristi) evangelium inn i folks liv.Ingenting idenne verden kan sammenligne seg med det. Det er derfor Paulus minner fellesskapet i Tessalonika om å respektere og oppholde pastorene sine, ikke for deres egen skyld -- mennesket er intet -- men på grunn av den GJERNING de er kalt til å utføre. Derfor ber jeg dem av dere som ikke er pastorer om å respektere de som arbeider hardt blandt dere, som er over dere i Herren, som formaner dere -- hold dem høyt aktet i kjærlighet PÅ GRUNN AV deres arbeid. hvilket storslagent arbeid det er ! Frelsens arbeid. Og vi er alle involvert i det, ikke bare pastorene, men folket også. Selvfølgelig fortsetter han å si noe om folkets arbeid også, men det er et annet emne vi vil ta opp i et annet seminar.

    SAMMENDRAG

    Idag har jeg veldig enkelt gjort rede for pastorens hovedfunksjon, nemmelig å forkynne og undervise. Videre må han gjøre disse tingene med autoritet. Men hvordan kan man forkynne og undervise med autoritet? Som jeg tidligere har nevnt, må pastoren hengi seg til mye bønn og studier. Men det er en trede ingrediens som må til for å kunne undervise og forkynne suksess- fullt, og det er erfaring -- å takle det, med andre ord. Øvelse gjør mester.

    Når en pastor underviser i folkemengden, må han være den som leder.Han er der for å lede, ikke for å bli ledet. Han må være absolutt sikker på hva han tror på. Derfor må han tale det han virkelig tror. Han må aldri unnskylde seg -- egentlig må han aldri fokusere på seg selv -- han må ikke unnskylde seg, men ha Yahwehs Ord som fokus -- Skriftene. Han må tro på skriften med hele sitt hjerte, og lese fra dem som om Yahweh selv talte. For når en mann leser Yahwehs Ord, og er fyllt med den Ruach haQodesh (Hellige Ånd), ER det virkelig Yahweh som taler. Og når Yahweh taler gjennom et menneske, får vi forkynnelse med autoritet. Derfor må han også være levende og energisk.

    Videre må pastoren vite at han er kalt -- han må være helt sikker på at det er Yahweh som har kalt ham, og ikke en apostel. Selvom et kall vil komme gjennom en apostel, må pastoren også være kalt personlig. Om en mann føler seg kalt til å være pastor, skulle han gå til dn ansvarlige apostelen i sitt distrikt med dette, så han kan søke bekreftelse om kallet.

    En pastor er ikke kalt av forsamlingen -- han er ikke valgt av legemet. Men legemet må allikevel støtte ham. Hvis de forkaster en pastor, må dette respekteres, men de må selv ta ansvaret for denne handlingen. Så snart en forsamling har oppholdt en pastor, er det deres ansvar å virkelig støtte og oppholde ham, og gi ham respekt og lydighet, som vi har sett. En pastor som ikke har støtte i folket, arbeider under en dobbel byrde og vil vanskelig finne glede i arbeidet sitt. Derfor må folket oppholde ham, ikke bare med sine oppløftede hender, men også med sine hjerter, bønner og praktiske støtte.

    Ide skriftstedene vi har tatt for oss, har vi sett at pastoren må ha visse kvalifikasjoner. Nå vil jeg liste dem opp for dere ettersom de dukker opp i Det Nye Testamentet, og forklare dem. De er som følger:

    1. Han må være uklanderlig (d.v.s. uskyldig). Det betyr at han ikke med rette må kunne beskyldes for noe som ville sette Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus), eller det legemet han er et ledende eksempel for, i et dårlig lys. Han må ikke banne, kle seg upassende, baktale, fråtse o.s.v. -- Han må kort sagt være en foregående Kristi disippel.

    2. Han må være gift. En pastor må tjene både menn og kvinner, og kan ikke ta seg av familieproblemer om han ikke har en familie selv. Han vil heller ikke forstå kvinner hvis han ikke har et nært forhold til sin egen kone.

    3. Han må være nøktern. Det vil si at han må være måteholden, fornuftig og ikke fråtse -- ikke overdrive noenting, med andre ord.

    4. Han må være besindig, ikke kranglevoren. Det vil være umulig å provosere ham til dårlig humør eller sinne. Han vil være i stand til å fornekte seg selv for andres skyld. Han må være ekstremt tålmodig, og ikke ta igjen når andre anklager ham eller kommer med falske beskyldninger.

    5. Han må ha godt ord på seg. Hva vil det si å fortjene respekt? Å være høyt verdsatt av både troende og utenforstående. - Å være beundret for sine Kristne fordeler, og ha høy moralsk standard.

    6. Han må være høvisk og gjestfri. Han må være vennlig og generøs mot gjester og fremmede, og få dem til å føle seg velkommen ved å servere dem, gjøre det hyggelig for dem o.s.v.

    7. Han må ikke være drikkfeldig. I Ny Testamentlige tider var det som regel ikke trygt å drikke vannet, så alkoholholdige drikker var det vanlige. Men i lys av alkohol forbudet i G.T., og spesiellt ved Døperen Johannes` eksempel (-en mann sendt av Yahweh, mye likt våre dagers pastorer,) forventer vi at pastorene i den Nye Pakt avstår fra alkohol.

    8. Han må ikke være voldsom, men overbærende. Som en etterligner av Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus), som blir presentert som et mildt lam i Skriftene, skulle han ha en mild, vennlig og slill natur. (Dette betyr selvfølgelig ikke at han ikke skal være streng.)

    9. Han må ikke være kranglevoren. Han skulle ikke gå inn i opphetede debatter eller krangler, men bare presentere Evangeliet rolig og bestemt. Som en som har Evangeliets fred, skulle han ikke bli følelsesmessig opprømt eller forstyrret, men skulle alltid ha full kontroll over tankene og følelsene sine.

    10. Han må ikke være pengekjær. Han er ikke interessert i å bli rik men ønsker bare å ha nok til å forsørge sin egen familie. Hvis han blir ute av stand til å brødfø familien sin på grunn av det som pastortjenesten krever av ham, kan inntekten hans suppleres av den lokale menighets offergaver. - Men han skal ikke under noen omstendigheter ha en fastsatt "lønn" eller forvente at Kirken skal forsørge ham. Ideellt skulle han klare seg uten økonomisk støtte fra menigheten.

    11. Han skal lede sitt eget hus på en god måte, så hans barn viser lydighet og respekt (-ikke er ville og ulydige.) Det vil si at han må ta seg tid med familien sin -- han har ingen rett til å forsømme familien sin til fordel for av arbeidet. Til forskjell fra en apostel, er han en fastboende tjener, og må fungere som en vanlig samfunnsborger. For å lede sin familie, må han organisere den godt, disiplinere den, undervise den og vise kjærlighet. Av den grunn må pastoren være gift, for det å oppdra en familie er en skygge av det å oppdra en menighet, som om legemet var hans utvidede familie. Hvis han ikke kan kreve respekt av barna sine, har han en mangel ved sin karakter som gjør ham uskikket for pastortjeneste. Ja, Skriften sier også at barna hans må være troende.

    12. Han må ikke være nyomvendt. Han må til en viss grad ha blitt modnet av livet. Selv om det vil finnes unntak der uvanlig åndelige unge menn blir funnet, skulle pastorer generellt være menn som har lært kjødets luner å kjenne gjennom lydighet til evangeliet og stadig tilførsel av åndelige sannheter. Evangeliet er dypt. Og selv om det vil være mulig for eksepsjonellt begavede personer å ta til seg læresetningene raskt, tar det tid å innføre dem i det daglige liv og modnes av dem.

    13. Han må ha godt ord på seg blandt de utenforstående. Han må være kjent for sin integritet, ærlighet, beskjedenhet -- ja, de Kristne nådegaver. En mann som ikke har disse, vil ikke tiltrekke seg ikke-troende, de vil ikke trekke ham inn i sitt privatliv, der de videre kan åpne seg for undervisning og forkynnelse. Kristne som er dårlige eksempler -- og særlig Kristne ledere, som pastorer -- skader Evangeliet mer enn noe annet, for utenforstående vil ikke ha tillit til dem, og vil dømme Evangeliet på grunnlag av deres oppførsel, og ikke etter de sanne prinsipper i Jesu lære.

    14. De må være dyktige i å arbeide. Det er hardt arbeid å være en god forelder. Det krever mye tid og innsats -- og tiden må holde en høy kvalitet... Dessuten må en pastor, om han vil gjøre et godt arbeid, investere betydelige mengder tid og innsats i tjenesten, gå den ekstra milen, dvele ved folks problemer, tjene andre til alle døgnets tider, ofre ferier om det er nødvendig o.s.v.

    15. De må være modige. Det er umulig å være en frelsens tjener uten å ha mot. Han kan ikke være en pyse som ikke tør å stå fram. Han må være ute på "slagmarken" og undervise, formane, forkynne o.s.v. Han må være energisk og tørre å satse, og stole på at Herren vil dekke alle hans behov, selv om han egentlig ikke er utstyrt med alt i sin biologiske natur.

    16. Han må ikke drive uærlig spill. Han vil ikke lure noen, selv om hans overordnede er uærlige. Han vil derfor betale skatten sin og i rettferdighet gjøre alt som kreves av ham uten å knurre.

    17. Han må elske det som er hederlig, prisverdig, disiplinert og godt. Han vil alltid bare søke rettferdighet, og verden vil ikke ta parti med ham på noen måte.

    18. Han må strengt holde seg til åpenbart lov og praksis, og strengt irettesette dem som motsetter seg det. Han har ingen rett til å uttøve "yndlings-interesser" og bli oppslukt av Evangeliums-"hobbier", men må bare undervise det Gud har talt. Han må motsette seg enhver falsk lære, nårsomhelst og hvorsomhelst den blir talt, og ikke være så liberal at han han aksepterer et synspunkt "for freds skyld". Han må selvfølgelig opptre tolerant, og vise mildhet, godhet og medfølelse. Men han må aldri gi inntrykk av at han godtar en falsk doktrine ved at han ikke setter seg opp imot den.

    19. Han må være i stand til å oppmuntre andre. Hvis han ikke er i Yahweh, vil han bli overveldet av kallet sitt, og bli ineffektiv. Han må alltid ha et overskudd av energi, som Gud vil forsyne ham med, for som en leder vil andre stole på ham. Derfor må han altid, på kort varsel, være rede til å sette seg inn i eller være tilstede i enhver situasjon. Han vil alltid ha noe for enhver, fordi Gud vil dvele i ham.

    20. Han vil være lærevillig. Han vil væreunderordnet apostlene, og vil ikke sette segselv opp som sin egen autoritet. Derfor vil han forbli under autoritet -- under Yahwehs autoritet og under Hans jordiske representanter, apostlene, som instruerer på jorden.

    Pastoren er selvfølgelig ingen supermann. Med sin egen styrke er det få av disse tingene han kan gjennomføre. Men han må elementært være en Kristi mann -- en Yahwehs mann, han må være i fortløpende kontakt med Gud, som vil se til alle hans behov. Han vil ikke forsøke å gjøre noe av det overnevnte av egen styrke, men vil stole på og ha tillit til Yahwehs løfte om å forsyne ham med nåde. Kort sagt vil han være en åndelig far på jorden, et levende eksempel på evangeliet.

    Han er ingen vanlig mann, men en mann kalt av Yahweh. Han vil ha klar oversikt over sine eegne begrensninger, men også en sterk tro på det hans Himmelske Far vil berike ham med. Pastorer lages, og de lages gjennom vedvarende, daglig tilslutning og entusiastisk tjeneste for sine medmennesker. Kallet deres er blandt de helligste av alle. De er ansvarlige også. Derfor er en sann pastor verdig respekt og lydighet.

    Fra en serie seminarer gitt i juli 1992 i Våler, Østfold, Norge.
    Oversatt av Monika Larsen

    Laget: 19. november, 2004
    Oppdatert: 19. november, 2004


    Copyright © 1987-2008
    Guds Nye Pakts Kirke
    Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling