Brødre og søstre, jeg ønsker dere velkommen i Yah'shua haMashiach's (Jesu Kristi) Navn og ber om at vi vil holde oss nær til Ham i dag, som i de kommende måneder, jeg henvender meg til en av de store trosdilemmaene som har delt Kristne opp i så mange forskjellige teologiske systemer og har resultert i splittelse av den originale kirken, grunnlagt av Kristus, inn i så mange trosretninger av kristenheten, nemmlig sann apostolisk tjeneste, selv om det i verden er få kirker som mener de har denne tjeneste. Forblir de dog i det store og hele like forvirret over dette trosspørsmålet som de som ikke gjør det. Så i dag, brødre og søstre, i vår Herre og Mesters navn, vil dere motta den originale apostoliske læren slik at, ihvetrtfall i den grad det anngår dere, deres sinn kunne være fullkomment klare og deres hjerter hvilende.

Så hva er dette trosdilemma eller denne uoveresstemmelsen? Jeg tror vi kan summere den opp i to faktaer representert av et utsagn uttalt av apostelen Paulus og et annet uttalt av apostelen Jakob. La oss først betrakte Jakob, som, som dere vet, besittet en noe betydelig stilling i det originale apostolatet. Han var president i Jerusalems råd og har gitt trosstriden over om hedninger skulle være nødt til å følge alle lovene og reglene i Torahs lov, spesielt innen kostlover (Apg.21:17-26). Den kristne kirken kjempet lenge for å forstå hva forholdet mellom Moses' gamle pakts lov av og Kristi nye pakt var. De møtte det dilemmaet kristne tilsynelatende fremdeles møter i dag.

Så, la oss se på det første standpunktet, utsagnet uttalt av apostelen Jakob i sitt brev til de kristne hebreerne. Her er det, i andre kapittel, vers 10:

"For den som holder hele loven (Torah), men bryter et av budene, han har forbrutt seg mot dem alle" (Jak.2:10).

Nå, før vi ser på denne uttalelsen i større detalj, trenger vi å ta i betraktning to andre viktige ting.

For det førse, at loven, eller Torah (noen ganger bedre kjent som Moseloven) var gitt av Yahweh for å adlydes av Hebreerne. Den er sammenfattet i De Ti Bud og deretter utdypet i grundig detalj i bibelens fem første bøker.

For det andre, når Yah'shua (Jesus) kom til jorden støttet Han denne loven til punkt og prikke. Han lærte Sine disipler at de ikke bare måtte de følge denne loven med større nøyaktighet enn fariseerne (Matt.5:20) men at loven var evig -- den ville gjelde for alltid -- ikke èn prikk eller strek av den ville forgå før himmel og jord også ville forgå (Matt.5:18).

På den andre siden, rettet Yah'shua (Jesus) på loven. Til å begynne med la Han vekt på de delene som var tilsidesatt av de jødende som levde på Hans tid, som retferdighet og nåde (Matt.23:23) og lærte folket at lovens hjerte ikke lå i ytre ritualer og gjerninger, men i indre, åndelige prosesser (Matt.5:28; Luk.6:5) For det andre, opphevet Han ritualene med dyreofring og renselsesritualene som hadde pekt mot Hans komme of forsoning siden de allerede var oppfylt. For det tredje, omgjorde Han, gjennom sine apostler, omskjæringsloven, og diverse andre sider av loven.

Nå sier jeg disse ting -- og jeg har sagt dem mange ganger -- fordi det er uriktig å tro at hele Moseloven ble opphevet av Kristus på korset. Dette på grunn av en missforståelse av Paulus' lære som har forvirret kristenheten.

Så tilbake til Jakobs utsagn. Han minnet om at Torahen, eller Moseloven, fremdeles gjalt for dem -- eller rettere sagt, den omgjorte Torah -- kanskje vi skulle kalle den den kristne Torah. Hans brev er ikke likt av mange kristne, fordi det motstrider mange av deres yndlingslæresetninger angående frelse. Faktisk var det en slik torn i siden på Martin Luthers nådedoktrine, at han spottende kalte det "stråevangeliet" og ønsket inntenst å fjerne det fra bibelen.

Men her er det i dag, et sentralt vitne om Herren Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) lære, nemmlig at loven er her for å bli, og den gjelder for kristne inntil tidens ende. Å si noe annent er å erklære Yah'shua (Jesus) som en løgner.

La oss lese hele sammenhengen av dette utsagnet uttalt av Jakob og bli sikker på at han sier det vi tror han sier. Vi starter med vers 8:

"Dersom dere oppfyller den kongelige lov i skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett." Med andre ord, dere er erklært "rettferdige", eller lever i rett forhold med Yahweh. "Men gjør dere forskjell på folk, synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere." Legg nøye merke til at det er loven som avslører synd -- det er budenes lov som forteller oss om vi gjør rett eller galt. "For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt dem alle. For Han som sa: 'Du skal ikke bryte ekteskapet,'" (2.Mos.20:14; 5.Mos.5:18) "Han sa også: 'Du skal ikke slå i hjel.'" (2.Mos.20:13; 5.Mos.5:17) "Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter." Nå lytt nøye til vers tolv: "Dere skal dømmes etter frihetens lov, og etter det må dere leve, i ord og i gjerning. For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertighet roser seg mot dommen." (Jak.2:8-13)

Vi har lært at loven gir oss frihet. Hva slags frihet er det? Å være lydig mot loven -- å være lydig mot sanne prinsipper -- gir deg først og fremst en ren samvittighet. Det får deg til å føle deg ren. Det får deg til å føle godt. Hvor fantastisk det er å leve slik! Paulus forteller oss at kristne kan kjennes blant annet på deres lydighet mot loven (Jak.2:10).

Å gjøre rett -- å være retterdig -- er sannelig å glede seg over himmelens velsignelser, å føle seg innvendig fri. Men Jakob advarer oss mot å adlyde kun de budene som passer oss best, for om vi synder på det ene stedet i loven, er vi skyldige i å bryte hele.

Jakob konkluderer deretter med en avhandling som gjør millioner av kristne over hele verden krypende på grunn av de falske læresetningene de har mottatt og trodd på. Han sier:

"Mine brødre! Hva hjelper det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Sett en bror eller søster ikke har klær eller mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: 'Farvel, hold dere varme og spis dere mette' -- hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? Slik er det også med troen: Har den ikke gjerninger, er den rett og slett død. Noen kan si: 'Den ene har tro, den andre har gjerninger'. Vis meg da din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger." Temmelig klart, ikke sant? Og så, for å klargjøre sin mening, fortsetter han: "Du tror at Elohim (Gud) er èn? Det gjør du rett i. Også de onde ånder tror det -- og skjelver!" Fordi de ikke er frelst! (Jak.2:14-18).

Så vi kan ikke gjemme oss bak den kjetterske doktrinen, som apostelen Jakob så klart motsa, at alt vi må gjøre er å tro på orden for å bli rettferdiggjort for Gud. Det er ikke godt nok. Hvis noen tror det, må de faktisk tro at demoner er frelst, for de tror også! Men deres tro er ikke til frelse. Og hvorfor ikke? Fordi de bringer ikke frem verket -- handlingene -- lovens gjerninger. Deres handlinger er akkuratt det motsatte, for de søker bare å ødelegge arbeidene av rettferdighet ved onde handlinger.

Ålreit. La oss oppsumere dette før vi fortsetter. Loven, omgjort av Krtistus, gjelder i dag som den alltid har gjort. Vi må adlyde budene. Yah'shua (Jesus) sa at å gjøre det var den eneste måten å virkelig elske Ham på (Joh.14:15), for husk, alt Han noensinne gjorde var å undervise loven. Lydighet til loven, og særlig det største budet om å elske, gjør oss retferdige for Gud. Vi kan ikke velge og vrake i hva vi ønsker å adlyde. Hvis vi hensiktsmessig er ulydig mot en lov, har vi vært ulydig mot dem alle.

Synes dere at dette virker utrolig strengt? Vel, la oss prøve å ikke se det fra menneskets side, men fra Yahwehs. Hvorfor kan ikke Yahweh tollerere ulydighet mot sine bud? Hvorfor resulterer overlagt ulydighet mot et bud i ulydighet til dem alle? Hvis dere tenker tilbake til det gamle testamentet står det veldig klart at Yahweh ikke kan tollerere synd. Han komprimitterer aldri med den. Yahweh kan ikke ignorere synd, eller snu ryggen til den, i noe større grad enn det vi kan ignorere en sterk forkjølelse eller en alvorlig skade. For synd er åndelig sykdom -- det er åndelig skade. Ønsker dere ikke å være fri for all sykdom? Ville dere ikke, hvis dere hadde valget om å være helt friske eller syke, valgt å være friske? Dere ville være utrolig rare hvis dere ikke hadde valgt det.

Yahweh-Elohim Almektig er en perfeksjonist da Han er perfekt. Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) er også en perfeksjonist fordi Han var, og er, perfekt. Han har det enestående særpreg av å aldri ha syndet enda Han ble fristet som Han ble (Matt.4:3-11) dessuten ga Han et veldig klart budom at vi skulle være perfekte lik Yahweh er perfekt. Ja, brødre og søstre, Han har kalt dere og meg til perfeksjon -- til å være lik Ham og Hans -- og vår -- Himmelske Fader.

Nå hvis vi skulle være perfekte, må vi bli lik Yahweh i våre moralske egenskaper. Det betyr at vi må være uten synd. Nå kan dere ikke si at små synder er OK -- dere kan ikke si at dere vil unngå de store syndene, og børste de små under teppet. Det er ikke perfeksjon. La oss si at du satte noen til å male huset ditt hvitt på utsiden og etterpå tok han deg med ut på veien og du så denne vakre, strålende hvite byggningen. Hva ville du så si om han deretter tok deg helt nært til malerarbeidet og du så at det var dårlig malt -- at det var glemt igjen noe her og der? det så fint ut i det store og hele, men når du kom nærmere så du at det var uperfekt? Ville du ha vært tilfredsstilt? Det tviler jeg på. For om jobben er dårlig utført, vil ikke malerarbeidet vare så lenge. Det er det samme med synden. Små synder kan ikke bli "gjemt bort" -- De forøkes og gror lik bakterier. Nei, brødre og søstre, det er enten BARE eller INGEN synd. Dere adlyder enten ALLE lovene eller INGEN av lovene. Dere er enten PERFEKTE eller UPERFEKTE.

Yahweh er absolutt. Hans standarder er absolutte. det er ingen unntak. Dere vet at det er mange kristne som tror at når vi blir dømt av Yahweh ved våre livs ende at denne Dom vill involvere en form for veiing eller balanse handling, med deres gode gjerninger på en side av vektskåla og deres dårlige gjerninger på den andre siden. Hvis deres gode gjerninger veier tyngre enn de dårlige, eller hvis deres hjerter i grunnen er gode og dette veier tyngre enn deres synder, så kan de få adgang inn til Yahwehs nærvær. Venner, denne doktrinen er fullstendig falsk. Den er ikke bibelsk. Den er et stort bedrag.

Yahweh kan ikke, og vil ikke, tillate noe moralsk eller etisk uperfekt i noen som helst grad å dvele i Hans nærvær. Som et moderne profetisk ord sier det: "...Yahweh kan ikke se på synd med den minste grad av godtgjørelse". Det er ikke et spørsmål om våre gode gjerninger overveier våre synder. Om det bare er èn synd på "rullebladet", er vi ferdige. Enkelt og greit. Den himmelske standard er fullstendig uskyldig, og ikke noe mindre enn uskyldighet vil bli tollerert i Yahwehs Kongedømme.

Nå kanskje dette har gjort dere noe deprimert. Vennligst ikke vend dere bort hvis det har, for det er gode nyheter i vente. Men dere må forstå at Yahwehs moral først av alt er streng. Mange av dere, som har mottat åndelig opplæring i disse ting, vil vite at dette er sant. Så dere må forstå at Yahweh er streng. hvis dere ikke gjør det, vil dere aldri verdsette, eller motta, de gode nyheter.

Nå til Pauls utsagn, til den andre av dilemmaet. Jeg tror alle av oss åpent vil innrømme at vi synder, og vi synder hver dag. Ingen av oss er uskyldig i himmelsk betydning. Vi misslykkes til å være perfekte på en mer eller mindre stabil basis. Våre handlinger er uoverensstemmende med den oppførselen som Yahweh forventer av oss for at vi skal få komme inn i Hans Kongedøme. en av mange skriftsteder som illustrerer denne sannheten finnes i Pauls brev ti romerne:

"For alle har syndet, og de har ingen del i Elohims (Guds) herlighet" (Rom.3:23)

Nå fra disse to realitetene -- Yahwehs absolutt fordring for perfeksjon og vår fullstendig manglende evne til å imøtekomme den --- en konklusjon er uungåelig: Vi -- det er, du og jeg -- kan ikke få adgang til å dvele i Yahwehs nærvær, syndfulle og uperfekte som vi er. Denne uoverensstemmelse melom Yahwehs fordringer og vår manglende evne til å utføre dem representerer det mest alvorlige problemet for menneskeheten, med de grusomste konsekvenser for hele universet. Anntar dere noen gang at alle andre gjør det mye bedre enn dere? Tror dere noen gang at andre mennesker ikke er syndere og at de holder alle budene hele tiden? Og når dere gjør det, avskyr dere noen gang dere selv fordi dere ikke kan gjøre de samme tingene? Vel, hvis dere gjør det, er dere ikke alene. Dere skjønner, selv den såkalt "beste" blandt oss fortviles over det som vi ser som et uoverkommelig gap mellom Yahwehs fordringer og det vi egentlig gjør. Selv den store fiskeren, som vi kjenner som "klippen Peter", sa da han for første gang ble konfrontert med Mesterens makt: "...'Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann'." (Luk.5:8).

Idet Peter så kristus' makt og viste at Han virkelig var sendt fra Yahweh, kunne han bare trekke en konklusjon -- "Jeg er ikke verdig. Du skulle ikke være her sammen med meg. Hvis du vet hvor bedervet jeg er, ville du skjønne at det er håpløst. Jeg er ikke som deg -- jeg er full av synd. Så ikke sløs bort mer av tiden din her med meg; gå og finn noen rettferdige og religiøse, noen som kan bli frelst. En hellig som kan være den disippel som du fortjener, mye bedre enn et elendig vrak som jeg." Ingen kjente den enorme avgrunnen mellom Yahwehs fordringer og den manglende evnen hos mennesker til å oppfylle disse fordringene bedre enn Peter. Og før han lærte de gode nyhetene, kunne tilsynelatende ikke engang den store fiskeren se noe håp. Ingen vei ut av det store dilemmaet.

Nå dere fedre blandt dere -- og alle av dere ... og det er alle ... hvem har, eller har hatt, en far -- kanskje en erfaring fra mitt eget liv vil hjelpe dere og andre til å forstå hva jeg har snakket om i dag. Nå har jeg noen livlige barn som er besittere av stor viljestyrke, er veldig selvstendig innstilt og, hvis ikke kontrollert, innimellom går og gjør veldig gale ting. Mange av dere vil vite at jeg er veldig hard mot barna mine og mange har reagert sterkt på dette, men jeg er hard fordi jeg elsker dem. En dag gjorde min eldste sønn noe spesielt galt og jeg straffet ham veldig hardt. I ukevis hadde han spart opp penger, ved å gjøre forskjellige jobber rundt i huset, for å dra på en tur. Han hadde virkelig jobbet hardt og lagt sjelen sin i det. Så i en fei, tok jeg alt fra ham -- timer på timer på timer med hardt arbeid, entusiasme, ivrig forventning, og håp -- og sendte ham på rommet sitt. Etterpå måtte jeg gå på rommet mitt for å gråte for det jeg gjorde sønderknuste hjertet mitt. Jeg vet at det sønderknuste hans hjerte og jeg visste at han gråt. Jeg følte meg fullstendig som et monstrum og jeg ville ha gjort hva som helst for å kunne gi alt tilbake til ham. Men samtidig visste jeg at det jeg hadde gjort var riktig. Mitt hjerte var i fullstendig opprør mot det jeg hadde gjort, men ånden min visste at jeg måtte gjøre det.

Han tok det hardt. Jeg lot ham kjempe over det han hadde gjort, og det jeg hadde gjort mot ham, for en stund, og hvert minutt holdt på å drepe meg. Jeg ønsket å skynde meg til soverommet hans, ta ham i armene mine, og tilgi ham. Tiden gikk -- jeg var fullstendig hjelpeløs -- jeg kunne ikke gjøre noe annet fordi det hele mitt hjerte ønsket å gjøre var å tilgi ham og gjenopprette ham til fellesskap. Men jeg holdt igjenn intil hele inntrykket av hva han hadde gjort hadde arbeidet med samvittigheten hans. Så, til slutt, gikk jeg inn på rommet hans, øynene hans var hovne, annsiktet rødt, og han hadde tårer på kinnene. Han hadde pakket seg inn i dyna og lagt seg i sengen sin påkledd og begravd hodet sitt i puten. Vel, til slutt kunne jeg ikke holde meg lenger. Jeg klemte ham og forsikret ham om at jeg elsket ham av hele mitt hjerte. Jeg måtte straffe ham men jeg gjennoprettet mesteparten av det jeg hadde tatt fra ham i kort ettertid så han skulle forstå et vesentlig prinsipp -- kjærlighetens gode nyheter.

Vi er alle i samme båt som min eldste sønn var. Vi vet hvordan det føles å bli "sendt på rommene våre" og å bli åndelig fjernet fra vår Himmelske Far. Vi vet hvordan det er å adskilles og bli alene. Vi erfarer det store dillemaets smerte her i dødlighet. Og kjenner bedre enn noen andre vår egen forferdelige utilstrekkelighet, noen ganger er alt vi kan gjøre å sende Herren til noen andre som er mer verdig enn oss syndefulle. Dette er ikke nødvendigvis en avvisningshandling mot Frelseren -- hvis det da ikke er selvmedlidenhet -- det er heller et uttrykk for vår håpløshet.

Vi har alle gjort ting vi skammer oss over, og vi har følt den grusomme tyngden av skyld og samvittighetsnag og selvbebreidelse. Det finnes synder som skamferer oss åndelig; synder som kanskje ikke dreper oss straks, men som nager og ikke vil leges; synder som får oss til å føle som om vi har drukket kloakk eller har en avskyelig sykdom som henger ved, som om vi kan vaske oss men aldri bli ren. I grepet på slike synder og mitt i skyld og fortvilelse, i vår forferdelige ensomhet, avskjært fra Yahweh, løfter vi våre øyne og roper ut: "O Fader, når vil jeg bli gjenreist til Ditt nærvær?"

2. De gode nyhetene

Dette har vært en trist innledning til min tale i dag, men det er viktig. De dårlige nyhetene, at vi er syndige og avskjært fra Gud på grunn av synd, er nødvendige om vi skal sette pris på, og motta, de gode nyhetene om at det er en utvei. Likeledes er det nødvendig for oss å kjenne, og å gjøre vårt beste for å leve etter Torahen (Loven) slik at vi kan komme til full bevissthet -- og forståelse -- om vår syndefulle og avskjærte tilstand, slik at dom kan bli overmannet av nåde.

Følelsene jeg hadde for min eldste sønn -- kjærligheten jeg følte for han -- kom bare fram ved lovens strenghet som jeg anvendte i mitt hjem. Og han trengte å se begge sidene av mynten -- dommen og nåden. Likeledes må vi, som ledere i fellesskapet, noen ganger være veldig ubehagelige mot de som med vilje synder mot pakten, fordi dette er Yahwehs lov. Det er bare når slike personer omvender seg at de lærer å kjenne, ikke bare den kjærligheten vi i virkeligheten føler for dem, men enda viktigere, den kjærligheten vår Himmelske Far føler for dem. Selv om våre hjerter ønsker å tilgi dem i overflod uten å anvende dommens lov, tvinger en høyere lov oss, og vi må være lydige mot den.

Nå -- akkurat som Nye Pakts Kristne foreldre elsker sine egne barn og avskyr å straffe dem, så elsker vår Himmelske Fader oss desto mer og avskyr å straffe oss. Skriftene forsikrer oss om at ingen sønn eller datter har vært elsket av en dødelig mor eller far slik som vi er elsket av Ham. Og hvordan er denne kjærligheten åpenbart for oss? Den er åpenbart ved Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) soning.

Dette ordet -- å sone -- er ett stort ord. Det er det innerste hjertet i de gode nyhetene som jeg har snakket om. Soning er både kjærlighetens åpenbaring og dens handling i det virkelige liv. Det betyr å ta to ting som har blitt adskilt, fremmedgjort, eller uforenelige, som en fullkommen Gud og en ufullkommen meg eller deg, og føre dem sammen igjen, og på denne måte få de to til å bli "en". Det engelske ordet for soning er atonement, dette ordet avledes historisk fra to mindre ord og en endelse/(suffiks) at:one:ment (å gjøre til en), og det greske ordet for soning er ofte oversatt med "å forene". Derfor tillegger Herren Yah'shua haMaahiach (Jesus Kristus) de to ubehagelige realitetene som jeg har omtalt -- nemlig at hvis vi bryter ett bud bryter vil alle og at alle er en synder og har kommet til kort ovenfor Yahwehs herlighet, --- en tredje realitet -- Soningen, gjenforeningen, de "gode nyhetene" eller Evangeliet. Og de gode nyhetene er disse -- selv om vi er adskillt fra Gud finnes det en måte vi kan bli ett med Han igjen.

Herren uttrykker denne ideen med Sine egne ord i Jesaja 1 kapittel når han sier til den avskårede menneskeheten:

"Kom, la oss gjøre opp vår sak! Sier Yahweh. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull" (Jes.1:18).

Hva mener Yahweh her? Vel, la meg utvide dette litt slik at betydningen av disse ordene ikke går forbi oss. Han sier: "Det er det samme hva dere gjorde. Hva enn det var, samme hvor grusom eller skammelig, så er ikke det spørsmålet. Spørsmålet her er at, hva enn deres synd var eller er, så kan Jeg stryke den ut, Jeg kan rense dere og gjøre dere uskyldige, rene, og verdige, og Jeg kan gjøre det i dag; Jeg kan gjore det NÅ".

Uheldigvis er det alt for mange kristne som ganske enkelt ikke tror dette. Enda de mener at de er født på nytt, og har vitnesbyrd om Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) guddommelighet og Hans forsonende arbeid, de avviser skriftenes og profetenes vitneprov om Kristi forsonings gode nyheter. ofte holder disse menneskene naivt på forandrende selmotsigende påstanderuten engang å skjønne selvmotsigelsens natur. De tror for eksempel at Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) er frelser mens de på samme tid nekter å akseptere muligheten for deres egen fullstendige tilgivelse og eventuelle opphøyelse i Yahwehs kongedømme. De tror på Kristus, men de tror ikke Kristus. Han sier: "Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø. Jeg kan gjøre dere rene, og verdige, og himmelske," og de svarer Ham. "Nei det kan du ikke, Evangeliet virker bare på andre mennesker; det vil ikke virke på meg."

Høres kjent ut? Likevel er evangeliets "gode nyheter" gode nyheter for meg, ikke fordi at andre folk som er bedre enn meg kan bli frelst, men fordi det er et løfte om at også jeg kan bli frelst -- puslete, utilstrekkelige og uperfekte meg. Og intil jeg aksepterer den muligheten, intil jeg tror kristus når Han sier Han kan bringe meg inn til Yahwehs kongedømme og sette meg på en trone, har jeg ikke virkelig akseptert evangeliets gode nyheter -- jeg har bare akseptert Budbringeren mens jeg avslår Hans vidunderlige budskap.

Herren Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) evangeliums første prinsipp er tro. De som ikke har lest GNPKs serie i "Forelesninger om tro", skulle gjøre det snarest mulig. Nå er ikke tro bare å akseptere evangeliets historiske fordringer. Der er ikke bare å tro at den Nye Pakt er Yahwehs gjenopprettede pakt på jorden. Det er ikke bare å tro at apostler og profeter går på jorden igjen. Det er ikke bare å tro at Yahweh sender åpenbaringer til verden. Dette er kanskje viktig for oss som vet disse ting (selv om andre kristne ikke aksepterer dem), men de er ikke evangeliet i seg selv. De er kun frukter av det. Herren Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) evangeliums første prinsipp er TRO. Tro på hva, eller hvem? Tro på Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). Apostelen Paulus sa:

"Tro på Herren Yah'shua (Jesus), så skal du og dine bli frelst." (Apg.16:31)

Tror dere på Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus)? Hva er tro på Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus)? Det er mange mennesker som mener at å ha tro på Kristus betyr å tro på Hans identitet som Yahwehs Sønn og verdens frelser. Men tro på Yah'shuas (Jesu) identitet som Kristus er bare den første halvdelen av tro. Den andre haldelen er tro på Hans evne, Hans makt til å rense og frelse -- til å gjøre oss uverdige sønner og døtre verdige.

Ikke bare må vi tro at Han er den Han sier Han er, vi må også tro at Han kan gjøre det Han sier Han kan gjøre. Vi må ikke bare tro på Kristus, vi må også tro Kristus når Han sier Han kan rense oss og gjøre oss himmelske og celestiale. Når Yah'shua (Jesus) ga oss Sitt Ord i skriftene til sine apostler og profeter, Han henvendte seg ikke bare til det hebreiske folk, men alle mennesker -- og det innkluderer deg og meg. Så inntil vi aksepterer den virkelige muligheten for vår egen opphøyelse i Yahwehs kongedømme, har vi ikke ennå tro på Kristus; vi tror ikke ennå.

Vel, la oss se hva for slags menneske du er. Som en tjener lytter jeg til mange mennesker og jeg har hørt mange variasjoner av det samme tvilstemaet. "o, bror Chris, jeg kan ikke forvente de samme velsignelsene som de trofaste medlemmene. Jeg kan ikke vente å komme inn i den høyeste himmel fordi jeg har gjort en fryktelig synd. Du skjønner jeg gjorde "ditten", eller jeg gjorde "datten". Jeg vil støtte fellesskapet og håpe på det beste, men jeg kan umulig bli opphøyet etter det jeg gjorde".

Hva med denne: "Du skjønner ikke, da jeg var ung, gjorde jeg valg som førte meg på en annen sti, og nå, etter alle disse årene, kan jeg bare ikke komme meg herfra og over dit."

Og denne: "o, nei, jeg venter ikke å klare å komme tilbake til Yahwehs nærvær. Jeg er ingenting. Jeg er kun en gjennomsnittlig kristen, bare en som kommer og går uten å virkelig gjøre noe. Jeg har alltid hatt små jobber i Fellesskapet. Jeg har aldri vært noen leder, og jeg har ingen talenter. Jeg vil helt opplagt aldri bli en pastor eller lærer. Jeg har bare ikke mye å bidra med, så jeg forventer ikke å motta veldig mye i oppstandelsen. Jeg håper bare at jeg vil komme til det nederste stadiet av himmelen, men jeg vet jeg ikke vil bli opphøyet."

Mitt yndlingseksempel er om en mann som sa dette: "Se, jeg er rett og slett ikke av himmelsk materiell". Hans patriark mistet tålmodigheten og sa: "Så, hva er poenget ditt? Selvfølgelig er du ikke av himmelsk materiell, det er ingen av oss. Det er derfor vi trenger Kristi soning, Som kan gjøre oss himmelske. Hvorfor ikke tilstå ditt virkelige problem -- at du ikke har noen tro på Kristus? Vel, mannen eksploderte da han fikk høre det: "Hvordan våger du å si det til meg? Jeg vet at Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) er Yahwehs Sønn. Jeg vet at Han er min Frelser." Pastoren svarte: "Ja, du tror på Kristus; bare det at du ikke tror Kristus. Han sier at han kan gjøre deg slik at du blir av himmelsk materiell, og du er frekk nok til å sitte her og si, 'Nei, det kan han ikke.' Greit, du tror -- du tror at Kristus inngår løfter Han ikke kan holde!"

Alle de fire menneskene sender den samme beskjeden -- alle sier: "Jeg tror ikke at Yah'shua (Jesus) kan det Han påstår. Jeg har ingen tro på Hans evne til å opphøye meg." Hvis dere spør disse menneskene om hva deres problemer er, vil de skylde på alt unntatt deres manglende tro. De vil si de har enestående problemer som ingen andre har. Men sannheten er at de har det samme problemet som alle andre. Deres problem er det første trinnet -- evangeliets første prinsipp -- TRO. Alle disse fire, og mange andre invendinger som mennesker har er ganske enkelt måter å kamuflere det samme grunnproblemet -- manglende tro på Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus).

Disse menneskene vil rett og slett ikke tro at evangeliet kan virke på dem. Og uten å adlyde evangeliets første prinsipp, uten å ha oppriktig tro på Kristus, kan ikke disse individene glede seg over kraften og velsignelsene på grunn av tro på Kristus eller de Prinsippene som følger tro -- omvendelse, dåp og den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) gave. Selv om de ser på seg selv som erfarne voksne kristne, har de ennå ikke blitt åndelig født.

Gjennom hele min tjeneste har jeg ofte stilt spørsmålet om hvorfor folk synes det er så vanskelig å omvende seg, og hver gang kommer jeg til den samme konklusjon -- det er fordi de egentlig ikke tror på Kristus! De tror på Ham og tror kanskje på noen av løftene Hans. Men om ikke troen er fulstendig -- hvis en person ikke tror alt Kristus sier, tror han egentlig ikke på Ham i det hele tatt. Ser dere parallellen med det Jakob sa om loven? Om dere ikke tror alle Kristi lover og læresetninger, kan dere ikke omvende dere, dere kan ikke bli innvendig døpt, dere kan ikke motta den Hellige Ånds tjeneste. Er det rart at menneskene føler seg avskåret?

Brødre og søstre, hvis vi bare tror på Kristus uten å tro Kristus, er vi som mennesker som sitter i kalde, mørke hus omgitt med lamper og ovner som vi ikke bruker, mennesker som tror på elektrisitet men som aldri slår på bryteren for å skru på strømmen. Slike mennesker later ofte som, både overfor andre og seg selv, at kun troen på elektrisitet gjør dem varme og gir dem lys, men ennå skjelver de i mørke med mindre de skrur på strømmen. Selv om alle husholdnings-apparatene skulle virke og ledningene var i god orden, intil vi aksepterer strømmen i seg selv, hinsides kun tro på elektrisitet i teorien, kan vi ikke frydes over lyset og varmen. Dette er hvorfor oppriktig tro på Kristus -- aktiv mottagelse av Hans kraft og ikke bare passiv tro på Hans identitet -- er, og må være evangeliets aller første prinsipp. det er det første frelses- prinsipp. Samme hvor mye av evangeliet man lærereller til og med tror på som teori, intil vi aksepterer realiteten av vår egen frelse, har vi ikke ennå skrudd på kraften Hans.

Neste gang skal jeg snakke litt mer om de gode nyhetene og den sentrale viktigheten av pakt i evangeliet. Deretter skal vi se nærmere på nådes-prinsippet og se hva dets sanne forbindelse med arbeid eller gjerninger er.

Brødre og søstre, jeg inviterer dere i dag til å tro ikke bare at Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) er menneskehetens frelser som døde for deres synder, men at dere tror alt Han har sagt -- Hans løfter, hans læresetning og Hans ønske om å møte dere personlig. Og jeg etterlater dere denne målestokken slik at dere kan se om dere virkelig tror Kristus eller ikke. Jeg ønsker at dere skal stille dere selv dette spørsmålet: Har dere kjærlighet til alle mennesker -- en overtsvømmende hjertets kjærlighet for alle? Bruker dere læresetninger og fremgangsmåter -- andre ting -- som unnskyldninger for å ikke møte det sentrale spørsmålet for et liv i kristent disippelskap. Nemlig om du elsker din nabo eller ikke? For det er det samme hvor begavet du er, og på hva du tror, hvis du til syvende og sist ikke kan elske. Det betyr ikke noe om du kan: Profetere, motta åpenbaringer og visjoner, snakke i tunger, helbrede syke, eller hva som helst annet, hvis du ikke ved dagens ende kan si: "Jeg er forlikt med alle menn og kvinner. Jeg elsker dem i mitt hjerte." Hvis du ikke kan si det, da har du ikke trodd. Hvis du ikke elsker, har du ikke blitt født på nytt. Hvis du ikke elsker, da er ditt disippelforhold meningsløst.

Mitt vitnesbyrd og vitnesbyrdet til alle de som er i den Nye Pakt, er det samme som apostelen Paulus sitt, som skrev til korinterne og sa:

"Vi bruker ikke knep, og vi forfalsker ikke Elohims (Guds) Ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Elohims (Guds) ansikt anbefaler vi oss selv idet vi vender oss til hvert menneskes samvittighet. Er vårt evangelium skjult, så er det for dem som går fortapt det er skjult. For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Elohims (Guds) bilde. Vi forkynner ikke oss selv, men Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) som Herre og oss som tjenere for dere -- for Yah'shuas (Jesu) skyld. For Elohim (Gud), som sa: 'Det bli lys i mørket,' Han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Elohims (Guds) herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram ... Det står skrevet: 'Jeg trodde, derfor talte jeg. Også vi tror, og vi taler, fordi vi har den samme troens Ruach (Ånd). For vi vet at Han oppreiste Herren Yah'shua (Jesus), Han skal også oppreise oss sammen med Ham og føre oss fram til Seg sammen med dere. Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere -- til Elohims (Guds) ære" (2.Kor.4:2b-6, 13-15).

Måtte Yahwehs kjærlighets lys velsigne dere alle og bringe dere inn til et forsonende fellesskap med Han og med de som Han har kalt dere til og leve og tjene med, dette er min bønn, i Yah'shuas (Jesu) Navn. Amen.

Oversatt fra engelsk av Jannicke Larsen & Kari A. Enger, Oslo NPKF
Tale gitt i GNPKs Genneral Konferanse i Oslo, søndag 1.juli 1993
Copyright © GNPK, Oslo, 1993(7)

Til Alle som Søker etter Sannhet

Den Hellige Orden eller Profetenes Søners Orden¹ ble i 1986 gjenopprettet av Yahweh på jorden i England. Den Hellige Orden gjenopprettet Kristi apostoliske kirke i 1988 (Guds Nye Pakts Kirke) i Norge, med apostolisk, profetisk, evangelisk, pastorisk, og utdannende tjeneste, som bringer fram nesten 600 moderne åpenbaringer, eldgamle hebreiske og kristne skrifter, og apostolisk råd.