De fleste som mener å ha funnet sannheten og som er oppriktige, vil nok innrømme at de har utallige ubesvarte spørsmål vedrørende livet, mennesker og religion. Gjennom hele mitt liv har jeg vært plaget av spørsmål om alle mulige ting som jeg ikke har fått svar på ut ifra min religiøse eller verdslige oppdragelse. Jeg lot de ubesvarte spørsmålene ligge, med håp om at jeg en dag ville finne svarene. Eller jeg måtte "glemme" spørsmålene eller undertrykke dem fordi svarene kanskje ville ha snudd opp ned på hele mitt tros-system eller deler av det.

Det finnes ikke en eneste person - enten han er religiøs eller ikke - som ikke en eller annen gang i sitt liv må stå ansikt til ansikt med et spørsmål hvis svar synes tungt å bære. Når et menneske har brukt det meste av sitt liv, sin energi og sine lidenskaper på en bestemt tro, vil han minst av alt høre at hans tro er uriktig. Han vil kjempe med "nebb og klør" for å forsvare den.

Å oppdage at hele livs-grunnlaget er basert på uriktige antakelser, kan sammenlignes med å investere hele sin formue i et foretak som ender i økonomisk sammenbrudd. Mine foreldre, som bodde i Malaysia i mange år, investerte det meste av sin moderate inntekt i malaysiske tinngruver. De hadde arbeidet iherdig, de hadde vært sparsommelige, og plasserte sine hardt tjente penger i en industri som senere skulle bryte sammen på grunn av verdensmarkedets ustabile priser. Det var for sent å gjøre noe med investeringen, både for dem og tusenvis av andre. Men er det noensinne for sent å gjøre noe på det moralske eller åndelige plan?

Jeg har møtt mange mennesker som har vært dypt hengitt til sin religion og som har investert hele sin livsenergi i den. Slike mennesker har vært fullstendig overbevist om at Gud har kalt dem til den spesielle tros-retningen, eller at deres organisasjon var Guds ene og eneste sanne organisasjon på hele jorden. Kort sagt; de trodde de ville fornekte Guds vilje dersom de forandret religion og at de således ville pådra seg Guds mishag. Deres tro var delvis bygget på overbevisning, delvis på frykt.

Jeg har vært tilsluttet flere religiøse organisasjoner i løpet av mitt liv. To av dem hevdet hver for seg å være Guds eneste sanne kirke på jorden, der bare de, og de alene, kunne formidle frelse, fred og evig lykke. Jeg har brukt mange år på å analysere det åndelige systemet og oppbygningen av disse organisasjonene for å prøve å forstå hvilket grunnlag de bygger på og hvorfor de tiltrekker seg så mange mennesker. Det var en enda større utfordring å få svar på følgende spørsmål: Hvordan kan disse menneskene ofte ha sterke, åndelige opplevelser som så fullstendig overbeviser dem om at de befinner seg i Guds eneste sanne organisasjon eller kirke?

Mange grupper som ikke tror på samtids-åpenbaringer, bruker kun Bibelen for å bevise sin spesielle autoritet. De gjør vanligvis krav på denne autoriteten ved å hevde at de har den rette lære, og at rett lære er det samme som myndighet til å kreve eksklusivitet. Når de etter en tid innser at deres egen tros-lære er gal, blir de vanligvis tvunget til å endre grunnlaget for hvorfor de gjør krav på Yahwehs autoritet. Det er typisk for slike grupper å si at Gud arbeider gjennom feilbarlige mennesker og at det å motta lys fra Yahweh er en gradvis prosess. Ikke desto mindre blir de tvunget til å fastholde at de, og de alene, er (de eneste rette) fortolkere av Guds ord. Når en organisasjon har kommet i en slik stilling, holdes den ikke lenger sammen av lys og sannhet, men av et bevisst forsøk på å forvrenge skriftene så de kan stemme overens med en allerede fattet doktrine.

De mer åndelig intelligente blir ikke lurt av slik klussing med skriftene. Mange fortsetter å tro på organisasjonen og viser tillit til den, for de ser ingen alternativer og mangler åndelige nøkler til å komme seg gjennom bedragets spindelvev som har holdt dem lenket til et bestemt tros-system. De er for det meste ærlige, men har ikke det verktøy eller den åndelige kraft som er nødvendig for å bryte ut av det fangenskap de i økende grad finner seg selv i.

Så finnes der en helt annen kategori som tror på Bibelen og flere skrifter og/eller personlig åpenbaring. Disse menneskene baserer sin tro og sitt vitnesbyrd på mer enn et nettverk av doktrinære fortolkninger, nemlig subjektive følelser som de vanligvis identifiserer med "Ånd" eller "Hellig Ånd". Det er ikke uvanlig at disse personlige følelsene gir mer autoritet for dem en det skrevne ord. Når slike mennesker oppdager at det er motsigelser i deres egen lære, går de straks i dekning bak et "vitnesbyrd" eller "Den Hellige Ånd". Og siden slike fenomener stort sett ligger i en verden som er "hevet" over en fornuftig debatt, blir det umulig å diskutere gode eller dårlige sider ved deres tro. For de hevder å ha opplevd noe du ikke har opplevd -- derfor finnes det ingen mulighet til å drøfte det.

Dette er sant i noen grad -- en personlig opplevelse er nettopp hva det er -- personlig. Det er umulig for meg å komme inn i din opplevelses-verden, ei heller kan du komme inn i min. Det er i det minste noe vi blir ledet til å tro. Dette argumentet er en passende rømnings-vei for dem som ikke ønsker å se sannheten i øynene. Men en slik festning kan overvinnes av flere grunner.

For det første kan vi være sikre på et det finnes verdener der vi opplever ting på samme måte, dvs. at vi kan ha felles opplevelser. Det finnes stunder hvor mer enn en person er i stand til å ha del i det samme synet, den samme åpenbaringen, den samme følelsen, ja, de kan til og med ha den samme identiteten. Det finnes stunder hvor sjeler i korte øyeblikk løper sammen og har de samme tanker, følelser og fysiske fornemmelser.

Det finnes stunder hvor Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) arbeider i en sjel og gir den sjelen kraft til å se rett inn i en annen persons hjerte og sinn. Yah'shua (Jesus) var kanskje det beste eksempel med en slik gave i funksjon, for han kunne lett lese menn og kvinners hjerter. De fleste kristne vil ikke bestride dette, men de vil benekte at andre mennesker kan gjøre det samme. Nå er profetiens gave en gave som gjør profeten i stand til å se inn i andre menneskers sjeler, med det ene formål å hjelpe dem ut av en vanskelig livs-situasjon, hvis de vil reagere.

For det andre består ikke menneskesjelen av flere, atskilte deler. Sinn, hjerte, ånd og legeme (for å nevne fire) er avhengige av hverandre, de er knyttet sammen og er deler av din personlighet. Selv om vi er dødelige og en dag vil miste våre fysiske kropper midlertidig, er vi dog ett vesen mens vi er her på jorden. Dersom vi gjør noe med èn del av oss selv, blir alle de andre delene påvirket. Noen ganger er èn del av oss mer åpen enn andre deler. Noen mennesker har et åpent sinn, men et lukket hjerte; andre har et åpent hjerte, men et lukket sinn. Men uansett hvordan de er innvendig; hvis sannheten når fram til den ene delen, vil den etter hvert sive inn i alle de andre delene også. Men det kan ta tid, ofte meget lang tid, spesielt hvis kommunikasjons-kanalene er blokkerte eller "trange". Hvis et hjerte er stengt for en bestemt sannhet fordi troen er bygd på følelser, er det mulig å nå hjertet gjennom sinnet ... med tiden. Gud bygget mennesket som et integrert hele, og Yah'shua (Jesus) sa at en splittet personlighet ikke kan bli stående lenge. Det må omsider komme en krise og et fall.

Det er mange krefter som opprettholder ubalansen i et menneske. Noen av disse kreftene er et resultat av ubehagelige eller vonde opplevelser som skaper en følelse av uverdighet -- man mister troen på seg selv. Slike personer lar seg ofte lett manipulere av hensynsløse mennesker som spiller på deres svakheter ved å si: "Hvis du tror på det, vil du komme i helvete!" Fordi de er usikre tar frykten overhånd og de blir holdt i fangenskap av trusselen om at Gud vil straffe dem hvis de prøver å forlate det religiøse systemet eller prøver å bestride dets angivelige autoritet.

Noen krefter er et resultat av uvitenhet. Bibelen understreker betydningen av å skaffe seg visdom så vi ikke lenger blir manipulert av hensynsløse mennesker eller demoniske krefter. Det er mange tillitsfulle og godtroende mennesker som ikke ser ulven i fåreklær, og ender opp som "mat" i forskjellige religiøse organisasjoner. De mister den handlefrihet og selvrespekt de en gang hadde og ender opp som noe litt bedre enn slaver av organisasjonen.

Noen krefter er et resultat av egoisme og stolthet. Det er mange som ikke vil innrømme at de tar feil på grunn av frykt for å miste aktelse i andres øyne. De vil heller svelge en løgn og beholde sin verdighet enn å innrømme at de har blitt lurt.

Noen krefter er et resultat av maktbegjær. Slike personer bryr seg ikke om hva sannheten sier så lenge de kan ha kontroll over andre mennesker. De vil på en elegant måte manipulere sannhet og løgn og blande dem på forskjellige måter med den hensikt å binde mennesker til seg. De er kanskje de farligste av alle, for de er ytterst spissfindige i tale og oppførsel og vet hvordan de skal bruke ord til sin egen fordel.

Det finnes mange andre krefter, men disse som nå er nevnt er tilstrekkelige for å illustrere mitt poeng. Jeg har møtt mennesker fra alle kategorier, og de fleste av dem er å finne i alle typer religiøse organisasjoner og systemer. Hvem de nå enn er, og hvor de nå enn befinner seg, så er de fanger. Og alle fanger vil før eller siden få et ønske om å bli fri.

Slike mennesker kan bare bearbeides på èn måte. Man må undervise dem med tålmodighet og kjærlighet inntil sannheten synker dypt ned i dem og de, på grunn av indre kriser, blir tvunget til å se sin egen indre tilstand i øynene. Du vil finne eksempler på slike personer gjennom hele Bibelen -- mennesker med stolthet, maktbegjær, folk som lever i usikkerhet og frykt -- du vil finne slike mønstre igjen i et eller annet menneske et eller annet sted i Den hellige skrift.

Kollektivt sett er disse menneskene et samfunn som best kan beskrives som "de som på en eller annen måte befinner seg i et indre fangenskap". De lever ofte i et indre helvete uten å vite det selv. Men siden de er blitt vant til dette helvetet, vet de som oftest ikke om det før en lys-fylt sjel kommer inn i deres liv og viser dem hvilket mørke de lever i på grunn av den kontrast som er mellom dem. Det kreves følsomme, erfarne og innviede personer til å bringe slike mennesker inn i lyset og lære dem å bryte seg løs gjennom den altomfattende, allmektige Kristi kjærlighet. Og det er slike tjenende mennesker Den Nye Pakt prøver å fremskaffe.

Men det finnes også en helt annen type mennesker som jeg prinsipielt sett ønsker å snakke om. Verden er full av åndelige slaver som er fastbundet av krefter de ikke forstår. Så lenge det finnes innviede Kristi disipler som er villige til å bruke mye tid sammen med dem, og så lenge man respekterer deres handlefrihet, vil millioner av sjeler bli frigjort gjennom Guds nåde. De blir frigjort hele tiden. Selv om jeg hovedsakelig har fokusert på kristne og falske kristne mennesker som ikke har funnet Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) befriende Ruach (Ånd), så kan alt det jeg har sagt anvendes på alle religiøse mennesker, endog ateister, for alle befinner seg i fangenskap - under forskjellige omstendigheter. Men det finnes fremdeles et håp om befrielse for disse menneskene og de som er blitt lurt av organisasjoner og lever i et salgs slaveri under dem, hvis de bare vil sette sin lit til den levende Kristus.

Den andre sorten mennesker er virkelig interessant. De vil med en viss rett hevde at de ikke er fanget av de ovennevnte (åndelige) kreftene jeg har beskrevet, men som allikevel fortsetter å leve etter sine egne regler og læresetninger. Selv om jeg ikke tror at de er 100% frigjort fra alle disse kreftene, vil jeg akseptere at Guds kjærlighet er såpass utviklet i deres sjeler at de ikke befinner seg i samme type fangenskap som de som har hatt liten kontakt med de åndelige verdener.

De menneskene jeg snakker om, er kjærlige, aktive disipler av Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). De har kanskje hatt alle salgs overnaturlige opplevelser i sitt liv -- de kan ha sett engler, hatt syner, mottatt syner, talt i tunger eller hatt enhver av Yahwehs gaver virksomme i sine liv. De har faktisk hatt så mange slike opplevelser at de er overbevist om at de er på rett veg. Slike mennesker utstråler selvtillit, varme, stor tro og innvielse til den visjon de har om evangeliet. Å ha slike mennesker på jorden blant oss burde få oss til å juble, og vi i Den Nye Pakt priser sannelig Yahweh for hans verk blant slike mennesker.

Men det gjenstår fremdeles flere spørsmål. La meg gi deg et tilsynelatende forvirrende eksempel for å illustrere hva jeg mener. (Alle eksempler jeg kommer med er historisk sanne). Konservative mormonere og Siste Dagers Hellige fra den Reorganiserte Kirke, tror at de tilhører Guds ene og eneste sanne kirke på jordens overflate, og at alle andre har feil, selv om de har litt (åndelig) lys. Det finnes for øvrig flere dusin andre grupper innenfor Siste Dagers Hellige, hvor hver av dem har forskjellige doktriner og som (i hovedsak) tror på det samme. Av statistisk interesse kan jeg nevne at det finnes over 7 millioner mormonere i verden og omkring ¼ million Reorganiserte Siste Dagers Hellige. Jeg nevner dette fordi et av favoritt-argumentene som brukes av religiøse grupper som påberoper seg autoritet og sannferdighet, er hvorvidt de er fremgangsrike i sitt forkynnelses/misjonær-program. Men vi må ikke glemme at andre grupper som Jehovas Vitner, Syvendedagsadventistene, Baptistene og Pinsebevegelsen med glede kan se på en eksplosiv økning i medlems-antallet, som er like stort eller større enn Mormonkirkens økning. Ser vi på antall medlemmer, er Den hellige romersk-katolske kirke den største gruppen i verden. Og som et siste punkt vil jeg nevne at Bibelen lærer at i de siste dager vil det bare være en liten rest igjen av sanne kristne.

Men tilbake til vårt eksempel med Mormonkirken og de Reorganiserte Siste Dagers Hellige. Om det skulle være av interesse kan jeg nevne at jeg har vært medlem i begge disse kirkene og kjenner dem ganske godt. Derfor hadde jeg en gang ganske store kvaler vedrørende disse ubesvarte spørsmålene.

Jeg har lest mange beretninger fra oppriktige, ærlige mennesker i begge kirkene, som gjennom syner, tilkjennegivelser av engler eller brennende følelser fra 'Den Hellige Ånd' har vært i stand til å si, uten svik i sitt hjerte, at de visste at deres respektive kirker var sanne. Hver av dem hevdet å ha studert læren og praksisen i deres egne kirker i lys av skriftene og egne opplevelser. De tror de har blitt ledet av en overnaturlig prosess, og vet at de tilhører "den ene og eneste sanne kirke på jordens overflate". Tallrike bekreftende opplevelser gjennom hele livet har styrket deres tro, som f.eks. (åndelige) tilkjennegivelser i deres templer, englehjelp i misjonær-arbeidet osv.. De mener derfor at det ville være toppen av latterlighet å utfordre deres vitnesbyrd.

Jeg har lest om og møtt mennesker med samme type overbevisning og med samme type opplevelser i andre kirker eller grupper som ikke tilhører Siste Dagers Hellige. Hver av disse gruppene bar evangeliets frukter som Yah'shua (Jesus) sa at hans disipler skulle identifiseres ved [1]. Hvis man skal dømme etter fruktene, blir man til slutt nødt til å konkludere med at der finnes sanne kristne alle steder enten de er mormonere, Reorganiserte Siste Dagers Hellige, Baptister, Pinsevenner, lutheranere, katolikker eller til og med mennesker som ikke er medlemmer i noen religiøs gruppe i det hele tatt.

Men selv dette er et for enkelt svar. Hvordan kan alle disse ha rett, mennesker som har motstridende doktriner og praksiser? Hvordan kan en lutheraner som tror på en dåp der de skvetter vann på barn, og en mormoner som tror på full nedsenkning i vann for barn som har nådd ansvarsalderen -- hvordan kan de begge ha rett? Og hvordan kan de begge frambringe de samme frukter av Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd)?

Problemet med mange av våre spørsmål er at de er gale. Vi har en tendens til å formulere spørsmål etter våre egne behov og forventninger. Hvis jeg ønsker å finne en "sann kirke", så vil jeg lete etter en slik. Hvis jeg har frykt for bestemte kirker og allerede har dømt dem, så vil jeg unngå dem som utfordrer min frykt -- følgelig tilpasser jeg mine spørsmål deretter.

La meg gi dere et eksempel. Det finnes en religiøs gruppe som spør sine undersøkere: "Kunne du ønske å la deg lede av en levende profet?" Og de venter seg et svar som er enten "ja" eller "nei". Men er et slikt spørsmål gyldig? Lærer Bibelen at Kristi ny-testamentlige kirke skal bli ledet av en profet på samme måte som f.eks. det gamle Israel ble ledet? En annen gruppe spør: "Tror du på tre-enigheten?" Hvis du svarer "ja", er du en av dem; hvis du svarer "nei", er du kjettersk og har fått en sikker plass i helvete. Men hvor i Bibelen er der så mye som en omtale av tre-enigheten? Skal doktriner som er blitt utklekket av kristne mennesker flere århundrer etter Kristi død kvalifisere eller diskvalifisere en person til Guds rike?

Det finnes tusenvis av slike spørsmål som både kristne og ikke-kristne blir stilt av forskjellige grupper. Hvert eneste av disse spørsmålene er laget for å styre et menneske langs en bestemt vei som leder fram til et tros-system, slik at personen kan bli frelst.

Når alt kommer til alt finner vi oss selv i en variasjon av fariseerisme. Fariseerne på Yah'shuas (Jesu) tid diktet opp en hel kodeks av lover, der lydighet til disse kvalifiserte til en sann jøde. Disse lovene og vedtektene som for det meste var menneskers påfunn, ble kodifisert i en bok kalt Talmud. Jesus forkastet hele dette religions-systemet og beskyldte fariseerne for å legge tunge byrder på folket som de ikke kunne bære [2].

Gjennom hele sitt (jordiske) liv forenklet Yah'shua (Jesus) loven istedenfor å gjøre den mer kompleks. Det som overrasker, er likevel at han ikke utvannet loven på noen som helst måte -- han gikk så langt som å si at ikke en tøddel i loven skulle forgå [3] før alle profetier er blitt oppfylt og Gud har opprettet sin nye himmel og sin nye jord. Han gjorde til og med selve grunnsteinen i loven mindre -- fra ti bud -- til bare to bud [4].

Jeg tror ikke at folk helt forstår hva Yah'shua (Jesus) egentlig gjorde da han lærte oss denne revolusjonerende doktrinen. Grunnen til at han komprimerte loven, var at han ville at vi skulle stille spørsmål på en helt annen måte. Han tok de ti bud og reduserte dem til: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Og så sa han at det var en annen lov som var like stor som den første -- Du skal elske din neste som deg selv.

Ser du hva han gjorde ved dette mesterverket? Han snudde totalt om på den måten troende skulle stille spørsmål. Vi skal ikke lenger måle trofasthet i hvorvidt vi lyder tusenvis av bud eller ikke, det være seg store eller små, men vi skal være opptatt av to bud: Vår kjærlighet til Gud og vår kjærlighet til hverandre.

Yah'shua (Jesus) lærte oss dette for at vi også skulle forstå hvordan Yahweh dømmer oss. Yahweh dømmer deg ikke ut ifra hvorvidt du har vært trofast mot en levende profet eller ikke, døpt deg på den rette måten, overholdt sabbaten eller noen annen ytre regel eller forordning, MEN HVORDAN DU ELSKER DIN SKAPER OG HANS BARN. Vi bør følgelig stille oss spørsmålene slik: Vil jeg elske Gud og hans barn mer dersom jeg følger en levende profet? Vil jeg elske Gud og hans barn mer dersom jeg døper meg ved fullstendig nedsenkning i vann? Vil jeg elske Gud og min neste mer dersom jeg overholder sabbaten? Hvis svaret er NEI, og du fortsetter å følge denne tro, da synder du mot Gud og deg selv!!

Nå er dette en virkelig revolusjonerende doktrine, men hvis du ser nøye på Paulus' lære, vil du finne at dette er nettopp hva det kristne evangelium er. Hvis du leser i Paulus' brev til romerne, i det fjortende kapittel, vil du finne en meget interessant lære. Her gir Paulus råd vedrørende det å spise kjøtt eller det å være vegetarianer. Han skriver: "Men den som er i tvil når han spiser, han er dømt, fordi han ikke gjør det i tro. ALT SOM IKKE SKJER I TRO, ER SYND." [5]

Ser man det! Forstår du hva dette innebærer? Hvis du får samvittighets-kvaler av å spise kjøtt og noen tvinger deg til å spise det fordi Yahweh sier at vi kan spise det vi selv vil, da begår du en synd! (Og den personen synder mot deg). Du vil ikke være i stand til å leve med fred i din sjel, og du vil heller ikke, som et resultat av dette, være i stand til å elske med fylde. Et menneske kan bare elske dersom det har fred i sin sjel.

Før jeg fortsetter, vil jeg understreke at jeg ikke lærer at du kan tro det du vil. Alle Yahwehs bud er sanne og han har ikke avskaffet dem. Noen ganger hever han dem til et høyere nivå, men han avskaffer dem ikke, med mindre de på en eller annen måte er blitt oppfylt. Evangeliets moralske lover, de etiske prinsipper og den sanne lære om Yahweh og mennesket forblir evig fastsatt. Ikke desto mindre, så finnes der ikke en eneste levende sjel på jorden som kjenner alle Yahwehs bud. Vi blir fortalt at vi alle har syndet og at ingen av oss har rett til Yahwehs herlighet [6]. Så hvis du prøver å være fullkommen gjennom dine egne prestasjoner vil du bestandig være frustrert. Du vil ikke klare det. Og det er heller ikke Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) evangelium.

Vi blir i Det nye testamente fortalt at vi står i et rett forhold til Yahweh gjennom vår tro [7]. Det er troens grunnvoll vi skal bygge vårt åndelige liv på. Og den endelige rettferdiggjørelse av vår tro er den kjærlighet vi viser Yahweh og vår neste [8]. I sin mesterlige preken i det trettende kapittel i første brev til Korinterne, forklarer Paulus at når alt kommer til alt, så er det kjærligheten som til slutt betyr noe. Kjærligheten er det eneste, bortsett fra visdom og de erfaringer vi får i dette jordiske liv, som vi kan ta med oss til himmelen. Ingenting annet betyr noe, utenom kjærligheten.

Disse to store nøklene - tro og kjærlighet -- åpner alle Bibelens mysterier, og det er de eneste linsene Yahweh ser på oss gjennom. Hvis du er en mormoner og tror, i full overbevisning, at du tilhører "den ene og eneste sanne kirke", og frambringer kjærlighetens frukter til både Gud og din neste, da er du rettferdiggjort i hans øyne og Yahweh vil utføre mirakler gjennom deg. Hvis du er en pinsevenn som tror at et menneske ikke er født på ny før han taler i tunger, og du frambringer kjærlighetens frukter for Gud og din neste, da er du rettferdiggjort i hans øyne og Yahweh vil utføre mirakler gjennom deg.

Skjønner dere? Men dessverre, dette er ikke slutten på historien. Det ville være for enkelt om så var, for det ville bety at vi kunne gjøre akkurat det vi selv ville. Den siste store nøkkelen i dette puslespillet om de mange kirke-samfunn, tros-retninger og religiøse praksiser, kan vi finne i Apostlenes gjerninger, syttende kapittel, (vers 30) der Paulus sier: "I tidligere tider har Gud oversett en slik uvitenhet, men nå befaler han ALLE MENNESKER, HVOR DE ENN ER, Å OMVENDE SEG." [9] Her har vi den tredje nøkkelen som ikke vil tillate oss å flykte fra den sanne lære -- når vi er uvitende om noe, rettferdiggjør Yahweh oss på grunn av vår tro. Men straks han gir oss mer lys og sannhet, forlanger han at vi lever i samsvar med det nye vi har mottatt. HVIS VI OVERSER DET, BLIR VI IKKE LENGER RETTFERDIGGJORT.

Brødre og søstre, venner og besøkende, bli ikke bedratt. Prøv ikke å utnytte den nåde Yahweh viser dere. Den gang dere var uvitende velsignet han dere med tegn og mirakler, men nå, etter at dere har fått kunnskap, kan dere ikke lenger gjøre motstand mot den større sannhet han har gitt dere. En ting var å handle i tro den gang dere ikke visste noe, men det er noe helt annet hvis dere prøver å holde fram på den gale veien nå når dere vet at den er gal. Den som gjør slikt vil aldri finne fred. Å motsette seg sannheten er det samme som å fornekte Yahwehs nåde og kjærlighet. Når dere en gang har fornektet den, kan dere aldri få den samme kjærlighet tilbake som dere hadde før [10]. Dere kan aldri ha den samme type overnaturlige opplevelser som Yahweh velsignet dere med den gang dere handlet i tro og uvitenhet ... med mindre dere reagerer på lyset og forandrer deres levemåte.

Hvis noen, ut ifra Den hellige skrift, viser dere at deres tro er gal ved at de framlegger "mange sikre bevis" [11] -- om noe dere tidligere har trodd på i full overbevisning -- hvis dere da fornekter det større lys dere får, da fornekter dere den Gud som gir det til dere, og dere er ikke lenger rettferdiggjort ved tro. Det spiller ingen rolle om det var ubehagelig å få høre det, for Yahweh rettferdiggjør ikke et menneske på grunnlag av hvorvidt en doktrine eller praksis er "behagelig" eller ikke -- han rettferdiggjør oss i henhold til vår tro på hans ord ut ifra det kunnskapsnivå vi til enhver tid har. Så begynn ikke å klage til Yahweh hvis dere går imot en sannhet og ikke lenger har fred i deres samvittighet, og ikke lenger nyter Den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) frukter, slik dere gjorde den gang dere var uvitende -- men "vend om, og vend dere bort fra alle deres motbydeligheter; da vil ikke lenger synden være deres undergang", sier Yahweh gjennom sin tjener Esekiel [12]. "Vend om", sier Yah'shua (Jesus) "for Guds rike er nær" [13].

Venner, hvis Yahwehs rike -- som er Yahwehs nærvær i deres liv [14] -- er langt borte, eller ikke så nær som det engang var, er det fordi dere ikke har omvendt dere tilstrekkelig fra deres overtredelser i lys av den kunnskap dere har om sannheten. Har noen kanskje utfordret dere i en tros-lære dere hadde meget kjær og som dere ikke kan finne støtte for i Bibelen? Vel, da er tiden kommet da dere må granske deres tro for dere selv, sammen med Yahweh og uten frykt for hva en organisasjon mener om rett og galt. Dere må, slik Paulus utfordret Tessalonikerne, "prøve alt og holde fast på det gode, og hold dere borte fra ondskap av alle slag" [15]. Har du unnlatt å handle på et bud som du visste var riktig? Da må du gjøre noe med det nå. Utsett det ikke. Hvis du gjør det, hvordan kan da Yahweh rettferdiggjøre deg? Hvordan kan du leve et liv i tro? Paulus sa: "Uten tro er det umulig å behage Gud" [16].

Det kristne liv er basert på tro. Uten tro er en kristen person død (hvis han fremdeles er en kristen). Det er denne merkverdige gaven som kalles tro, som frambringer så mange skjønne frukter av Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) i så mange forskjellige kirker. Men den troen må alltid være rotfestet i den kunnskap en person har til enhver tid. Straks et større lys av kunnskap kommer, er den tidligere troen ikke lenger tilstrekkelig, for troen opprettholdes av den kunnskap om sannheten som vi til enhver tid har.

Det er mitt vitnesbyrd at disse prinsippene er sanne. Jeg vet at jeg aldri kan vende tilbake til den tro jeg hadde tidligere, for Yahweh har velsignet meg med et større lys, gjennom sin nåde. Alle som har vært gjennom denne nye pakt vil kunne fortelle deg akkurat det samme. Og de som har falt ut av den og søkt etter andre kirker med like stort, eller større lys, har ikke vært i stand til å finne dem. Det betyr ikke at vi er fullkomne -- det betyr ikke at vi i Den Nye Pakt er "den eneste sanne kirke på jordens overflate" -- for vi er ingen av delene. Men alle i Den Nye Pakt er blitt samlet av Yahweh fordi vi var villige til å ta imot utfordringen om en større åpenbaring av Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). Og ingen av oss vil noensinne beklage det, til tross for våre indre kamper med å tilpasse oss nye sannheter.

De som har falt fra og har kommet tilbake, vil bevitne at det er sant. Og de som har falt fra og som nå er alene fordi de ikke er i stand til å finne et like stort eller større lys (andre steder), ville sagt det samme dersom de bare hadde vært oppriktige og omvendt seg. Jeg sier ikke dette fordi vi som et folk betraktet har noen spesiell rettferdighet, for vi vet at vi er som alt annet menneskekjød -- svake og syndige. Vi er ikke et spesielt rettferdig folk selv om vi ønsker å være det. Men det vi har, har vi fått gjennom Yahweh Faders kjærlighet og nåde, han som på grunn av vår tro har gitt oss det vi har manglet.

Så vær ikke snar til å dømme andre mennesker som Yahweh velsigner på grunn av deres tro og kjærlighet. Gled dere heller over det de har. Døm dem ikke ut ifra den kirke eller organisasjon de tilhører, eller hvilken doktrine de tror på. Det finnes så mange mennesker som bare har en symbolsk tro på doktriner, og uansett -- det de hungrer og tørster etter, er Guds rettferdighet. Det er faktisk en stor dårskap å dømme dem.

Sett ikke grenser for Yahweh eller fortell ham hvem som skal eller ikke skal velsignes. Døm ikke mennesker fordi de tilhører en bestemt kirke -- husk at dere også en gang tilhørte noen av disse kirkene, og Yahweh velsignet dere da dere var i dem i samsvar med den renhet og tro som fylte deres hjerter. Se heller etter deres behov, ha sympati for deres vanskeligheter, og før dem varsomt inn i det lys dere har. For dere vil også måtte kjempe med dere selv, og møte vanskeligheter og ikke kunne besvare spørsmål som plager dere. Tid og erfaring vil gi dere svar, ved Yahwehs nåde. Prøv ikke å tvinge noe ut av Yahwehs hånd -- men handle i tro inntil han viser dere hva dere trenger. Og husk, han vil ikke nødvendigvis åpenbare alt for dere -- vi skal jo vandre i tro i dette livet. Det er ikke gitt at vi her (i denne verden) skal ha fullkommen kunnskap om alle ting. Men vi bør heller ikke med forsett gjøre oss uvitende, for dette er en stor synd mot lyset.

Det er min bønn at dere er blitt utfordret til å være mer ærlige med dere selv i deres søken etter sannheten. Vær trofaste mot det dere har, men svikt ikke når Yahweh gir dere et større lys. Sannheten er lik en kostelig perle som vi ikke må miste. Og som Yah'shua (Jesus) lærte oss i en lignelse; når en større perle -- en stor sannhet -- kommer til oss, må vi være beredt til å selge alt vi har for å skaffe oss den [17]. Yahweh åpenbarer sitt rike til oss i forhold til vår villighet til å motta det. Til noen gir han lite, til andre gir han mer, avhengig av deres tro. Dere som er i Den Nye Pakt er her på grunn av deres store tro; og derfor har Yahweh belønnet dere med mye lys og gjort dere i stand til å forøke Kristi lys i deres egne liv. Og det er ikke så mange som har utvist en slik tro. Vær derfor takknemlige. Kast ikke bort den tillit Yahweh har gitt dere.

Det vi har i Den Nye Pakt er gratis, for det er gitt ved Yahwehs nåde. Men dere må betale en høy pris. Det koster mye å skaffe seg noe som har stor verdi. Det betyr at dere må foreta enorme justeringer i deres liv, gang på gang, det krever stor innvielse til Yahweh, og en alt-oppslukende kjærlighet for Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). Dette evangeliet er ikke for halv-hjertede personer, men for innviede, lydige, lojale og kjærlige disipler. Dette evangeliet krever at du oppgir alt som er uriktig i ditt liv, men samtidig innbydes du til å ta med deg alt det gode fra dine tidligere erfaringer i andre kirker og i det generelle liv. Din visdom og dine erfaringer fra fortiden er en del av vår kollektive skatt, som blir høyt verdsatt.

Brødre og søstre, vi lever i endetiden. Det er så mange tegn (i verden) at sannheten skulle være åpenbar for enhver seriøs undersøker av Den hellige skrift. Vi har mye å gjøre. Jeg innbyr dere til å slutte dere til meg i dette store gjenopprettelses-arbeidet og bære Kristi budskap ut i verden uten å nøle. Må hans hellige navn bli prist -- det er min bønn i Yah'shua haMashiachs (Jesus Kristi) navn. Amen.