Jeg kan se for meg Herren Yah'shua (Jesus) riste på hodet mens Han sa ordene: "Når Menneskesønnen vender tilbake, mon Han da vil finne troen på jorden?" Og om de tolv apostlene vendte tilbake til jorden i dag, hvilken kirke tror dere de ville føle seg hjemme i? Ville dere se dem delta i en lang, rituell katolsk messe eller hoppe opp og ned idet de snakker uforståelig snakk i en eller annen karismatisk, evangelisk protestantisk gruppe? Eller ville dere finne dem på et eller annet mormonmøte gjenta på papegøyevis: "Jeg vet at denne kirken er sann, jeg vet at president sånn-og-sånn er en sann profet?" Kanskje dere vil finne dem gående fra dør til dør å selge "Vakttårnet" blader? Kanskje dere ville finne dem på et eller annet anti-kult møte idet de roper "djevel" og "kjetter"? Eller gående rundt og true ikketroende med helvete om de ikke tror på Gud?

Dette, venner, er de tre kranglende froskene på tømmerstokken. De er så oppslukte av nidkjærhet for sin egen riktighet at de ikke kan se skammen de fører over Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) Navn. Og inn i denne argumentasjonen er det vi, av Den Nye Pakt, har kommet, og dette gjør dem veldig sinte. Hvis vi lar dem være i fred ignorerer de oss, men hvis vi snakker roper de "djevel".

Nå, dette er virkerlig rart siden vi ikke kommer med en ny religiøs lærdom. Faktisk er det ikke noe vi har kommet fram med som kan sies å være vesentlig "nytt". I virkeligheten er alle de kristne vi har nevnt fornøyd med oss til forskjellige tider. Lutheranerne er glade/lykkelige over at aksepterer den apostoliske trosbekjennelse, baptistene at vi praktiserer dåp ved full neddykkelse, pinsevennene at vi anerkjenner og praktiserer de åndelige gavene, Mormonerne at vi tro på moderne åpenbaring, Jehovas vitner at vi ikke praktiserer hedenske skikker, syvende dags adventister at vi anerkjenner sabbaten. Så, etter en stund sier de: "Men det er vår lære" og blir ute av seg som om vi hadde lurt noe fra dem.

Folk liker å være eiendommelige. De er stolte av å være eiendommelige. De liker å skille seg ut. Da jeg var i Ukraina på et baptistmøte, spurte jeg pastoren om de trodde på tungetale. "Å, du må gå til pinsevennene hvis du ønsker det," og ville ikke diskutere emnet nærmere, det var ikke hans felt. Nå vanligvis krangler ikke de tre froskene -- de har en salgs usikker våpenstillstand, jeg er glad for å si at hovedretningene innen protestantismen i hvertfall ikke river hverandre i filler som de gjorde i de tidlige 1830 attentredve-årene. I stedet har en slags uskreven lov blitt opprettet: "Hvis du blir i din nisje, så blir jeg i min." Istedet konsentrer de seg om å rive istykker "kultene" -- mormonerne, Jehovas vitner, og katolikkene.

Nå protesterer vi som Nye Pakts Kristne mot noe i nesten alle kristne kirker, i noen mer enn i andre men vi gjør det ikke til en praksis å føre krig mot de som har store forskjeller fra oss. Mens vi avgjort mener at doktrine er viktig, tar vi også alvorlig Ordet Yah'shua (Jesus) sa: "Han som ikke er mot oss, er med oss." Selv om vi ville kalle alle gruppene jeg har nevnt , og flere, "kristne", uansett hvor mye og sterkt vi kan være uenige med noen av dem. Hver har sannhet, og hver gang den sannheten kommer inn i hjertet til en ikketroende, er en seier vunnet for Kristus. De har kanskje ikke hele sannheten, og de kan ha mye usannheter, men noe godt blir gjort.

Jeg tror en tid kommer når alle sekteriske barrierer skal forsvinne. Evangeliske kristne skal ikke lenger rope "kjettere" til mormonerne, og mormonere rope "apostat" til evangeliske kristne. Protestanter skal ikke lenger kjempe mot katolikker, og katolikker mot Protestanter idet de kaller hverandre en "sekt" eller en "kult". Det har vært alt for mye insidekrig mellom kristne mens verden roper ut etter en Frelser. Yahweh ser forbi doktrinevaset og inn i hjertene til menneker. Han leter etter et rettferdig, hellig folk som er full av kjærlighet. Han leter etter dem som vil ofre alt for Rikets skyld.

Jeg ville heller se Kristne forenet i kjærlighet for en desperat ulykkelig menneskehet enn i en "anti-" korstog mot noen eller noe. I den siste krigen var det "anti-Hitler forening", som Sovjetene kalte det. Amerikanere og Sovjetere kjempet side ved side for en felles sak mot -- når krigen var over, og Hitler var slått, kjempet de mot hverandre. I Somalia gikk de forskjellige politiske gruppene sammen for å fjerne diktatoren Barre, for så å gå mot hverandre. Resultatet var kaos. Mennesker er flinke til å forene seg mot, men de har enorme problemer med å forene seg for.

Jeg, og alle oss av Den Nye Pakt, er for Yah'shua (Jesus) og Hans Evangelium. I mitt fellesskap med andre kristne er jeg ikke opptatt av om vi ser Guddommen på samme måte, døper på den samme måten, eller ser "fienden" på den samme måten. Hva jeg er opptatt av er at kristne som har blitt berørt av Yah'shuas (Jesu) kjærlighet og ønsker å hjelpe mennesker skulle forenes i å spre den kjærligheten. Lære folk å holde ut med hverandre, lære dem å være for heller enn mot. Jeg er helt for sunne doktrinedebatter så lenge som det ikke deler Kristi Legeme opp i forskjellige deler. Jeg er ikke interessert i anti-Jehova vitnerkampanjer, anti-Mormonerkampanjer, anti-ditt, anti-datt kampanjer mot andre kristne. Nye Pakts Kristne er ikke "kult-kjempere", hva enn det betyr. Hva jeg er opptatt av er at det lyset vi har skulle innfiltrere alle kristne og kristne organisasjoner, gjennomsyre dem som gjæren i en deigklump. Jeg vil ikke tvinge det lyset på dem, eller ikke dømme dem hvis de ikke mottar det. Jeg vil ikke dømme noen til helvete. Ingen av oss skulle gjøre det.

Er jeg liberal ved å si disse ting? På ingen måte. Nye Pakts Kristne har en veldig definitiv doktrine og vi har ingen intensjon om å gå i kompromisse med dem for noen såkalt "enhet". Vår enhet med andre kristne er basert på kjærlighet, ikke teologi. Ikke desto mindre har vi en teologi, og vil vil dele den med de som er sannhetssøkere. Men overfor de som er lukket forblir vi stille. Dette er denne kirkens fremgangsmåte. Vi vil visserlig ta til motmæle mot gal teologi, men ikke i en hånende anklagende ånd. Vi vil dra voldsomt til felts mot umoralitet, og gjøre det med styrke, for vi skiller mellom etikk og teologi. Vi vil fordømme abort, tilfeldig seksualitet, pornografi, krigføring/krigshandlinger, og alt annen ondt, men vi vil ikke gjøre det ved å rope og skrike til de som utbrer denne ondskap men prøve, gjennom forstand og kjærlighet, å vise dem en bedre vei. Slik er den Nye Pakts vei.

Som de av dere som er kjent med GNPK vet, har vi en veldig enkel teologi. Vi bevarer de dypere mysteriene til andre tider og steder. Som de første kristne vil vi at mennesker skal kjenne den oppstandne Kristus og å leve etter Hans moralske rettesnor. "Hvis dere elsker meg, adlyd mine bud," lærte Han sine disipler. Det er hva vi streber etter å gjøre.

Jeg har en veldig enkel innstilling til min religion. det nye testamentet inneholder noen veldig dype teologiske ting som har delt kristene inn i mange forskjellige teologiske felt. Delvis skyldes dette Paulus som var en brilliant teolog. Han blir skjeldent fullstendig forstått. Vanlige mennesker finner han ganske vanskelig å forstå noen ganger, fordi han henvendte seg til et spesielt folk, nemlig, det første århundredes Jøder, Grekere, og Romere. Det er ikke alltid lett for den avanserte, vitenskapelige tyvende århundredes mann å forstå han. Selv lærde vitenskapsmenn finner det vanskelig å fatte hva han mener. Jeg forsøker fremdeles å forstå han.

Nå sa jeg at min tro var en enkel tro. Jeg, som mange av dere kanskje, har hva er kalt en "rød bokstav" utgave av Bibelen hvor alle Yah'shuas (Jesu) egne ord er uthevet med rød farve. Min tro, rett eller gal, begynner med Yah'shuas (Jesu) personlige ord. Jeg bygger min tro og mitt liv på hva Mesteren sa personlig. Og jeg gjør så fordi jeg tro de er ord av evig liv, kortfattet og rett til kjernen. Tusener av mennesker ble frelst ved dem lenge før det var innviklede teologier og selv lenge før Bibelen eksisterte. Moderne kristne glemmer noen ganger at de første kristne ikke hadde noen Bibel, noe som er vanskelig for en fundamentalist-Protestant å begripe. De første kristne var bygget på Frelserens ord og fellesskapet de hadde med Gud gjennom Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd). Det var så enkelt.

Vårt Guds Nye Pakts Kirke er, håper jeg, likt det. Vår første setning i vitnesbyrd er ordene til Herren Yah'shua (Jesus). De er det autentiske muntlige vitesbyrdet om Yahwehs eneste Sønn. Det er ordene som Han hevdet selv, Han repeterte simpelthen det Hans Himmelske Fader lærte Han. Og likevel er vi som et folk ikke bygget på ord alene for ord er bare et meddelelsesmiddel for kommunikasjon, og det finnes et mye høyere meddelelsesmiddel. Og hva er det middelet? Det er Yahwehs åpenbaring. Peter fikk den budskapet i Sesarea Fillippi når han kunngjorde: "Du er Kristus, Sønn av den Levende Gud!"

Nå, hvor fikk han det vitesbyrdet fra? Var det fra en sabbatsskoletime? Var det fra Bibelen? Var det fra en predikant? Var det fra Yah'shua (Jesus) selv? Nei, det var ingen av disse tingene. Yah'shua (Jesus) sa til han: "Velsignet er du, Simon BarJonas, for kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Min Fader som er i Himmelen." Og legg så merke til hva Han sa, og legg merke til det alle dere kristne: "På DETTE prinsipp -- på den moderne åpenbaringens prinsipp -- vil Jeg bygge Min Kirke."

Nå, jeg snakker ikke som Mormonere gjør om at Kirken er bygd på såkalte profeter eller til og med bygget på flere skrifter enn Bibelen. Dette er ikke hva Yah'shua (Jesus) sa i det hele tatt. Kirken skal ikke bygges på mennesker eller på en, to, tre, eller hundre skriftbøker. Kirken skal bygge på et direkte forhold men Gud Faderen gjennom Sønnen Yah'shua (Jesus). Kirken en bygd på en indre VITEN -- en viten om Guds kjærlighet. Den viten skal ikke komme fra predikanter som meg selv, eller fra lærere som indoktrinerer dere med teologi. Nei, den viten må komme fra en personlig opplevelse med Yahweh Selv. Nå, ikke misforstå meg, jeg (slår ikke ut) predikanter og lærere (hvis jeg det gjorde, ville jeg ikke stå her nå og snakke til dere). Kristi Legeme trenger predikanter og lærere for å rette mennesker mot kilden av deres viten, nemlig Jesus. Det er vår jobb. Vi er ikke kilden av viten selv, ikke noe mer enn bibelen eller hvilken som helst annen skrift. Jeg sier heller ikke at du kan tro hva enn du vil -- Gud forby! Nei. Hva jeg sier er at du må ikke blande et musikkopptak av et musikkstykke med orkesteret selv -- de er ikke det samme.

Dere kan i bli kjent med meg bare ved å lese talene mine eller brevene mine. Det er bare gjennom et personlig forhold at du kan lære å kjenne meg som person. Det er det samme med Gud. Du kan ikke lære å kjenne Yahweh gjennom å lese Bibelen og tro ordene i den. Du kan bare kjenne Han gjennom å ha et personlig forhold med Han gjennom bønn og guddommelig kommunikasjon. Dette er sann kristendom. Yahweh er ikke Bibelen, ved å høre på mange kristne ville du tro at han var! Bibelen er Yahwehs kjærlighetsbrev til Sitt folk, et kall om å lære å kjenne Han personlig.

Hvor mange ganger har du lest artikler av mennesker, eller brev skrevet av dem, og gjort deg opp en mening som var så langt fra virkeligheten at du ble flau da du møtte disse menneskene? Jeg vet jeg har gjort dette! Vår fantasi leder oss inn i alle slags rare forestillinger om mennesker vi aldri har møtt. Hvor mange kristne grupper, trosretninger, eller kirker har blitt formet av mennesker som leser Bibelen men ikke virkelig kjenner forfatteren? Tusener! Mennesker har til og med myrdet i Bibelens navn, hatt slaver i Bibelens navn, ført krig i bibelens navn. Men de har skjeldent kjent dens Forfatter.

Nå har mange av dere hørt meg fortelle historien om psykologen som skrev en tørr, stiv bok om psykologi. En ung kvinne fikk en kopi av han en gang, leste et par sider, ble enormt kjed, puttet den så inn i en bokhylle og glemte den. Så ble hun forelsket i han, giftet seg med han og leste boken fra perm til per. Det var den mest fantastiske bok hun noen gang hadde lest!

Slik er det med Bibelen. Du kan ikke forstå den eller en gang bruke den, for den saks skyld, uten å forelske deg i forfatteren. Bare da blir ordene levende. Uten den kjærligheten er ordene meningsløse -- bare ord. Og ord kan bli, og vil bli, mistolket og misbrukt. Nylig hørte jeg at en kristen gruppe, kjent for sin intoleranse mot andre kristne, netopp har kommet med en ny doktrine som sa at medlemmene skulle "hate med hele deres sjeler" tidligere medlemmer som har gått ut av deres gruppe. Sann kristne kan bare vike tilbake i sjokk når de hører Bibelen så skamløst misbrukt. Og likevel, skulle vi bli forskrekket? Sørafrikans aparteid var bygget på bibellære ... lære tolket av mennesker.

Som Nye Pakts Kristne er vi ikke for glad i verdslige tradisjoner. Yah'shua (Jesus) var heller ikke det. Han kritiserte Jødene i Hans tidsalder for å elske tradisjonene sine mer enn Guds Ord. Min ordbok definerer en tradisjon som en mening. Vi har alle meninger, vi ville ikke være mennesker om vi ikke hadde det. Hva er en mening? I min ordbok står det at det er en "midlertidig overbevisning", en "dom som ikke kan bli bevist". Og alikevel går alt for mange kristne rundt med meninger som om de var Evangelieloven skrevet på sten, dømmer andre som ikke godkjenner dem og sender dem til helvete. Hvor tragisk! Hvor intolerant! Hvor u-kristelig! Jeg rødmer når jeg hører kristne oppfører seg på en slik måte. Vi skulle aldri la våre ubeviste meninger stå i veien for vår kjærlighet for hverandre -- aldri.

Mitt budskap til dere i dag, brødre og søstre, er enkelt, og det budskapet er tatt fra de røde bokstavene i min Bibel og lyder som følger:

"Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, Han gjør bare det han ser Faderen gjør. For Faderen elsker Sønnen og forteller ham alt det han gjør, og Sønnen kommer til å gjøre under som er enda større enn dette. Han skal til og med reise mennesker opp fra de døde, akkurat som Faderen gjør. Og Faderen overlater all dom til sin Sønn, slik at alle skal ære Sønnen, akkurat som de ærer Faderen. Men hvis dere nekter å ære Guds Sønn, han som han sendte til dere, da ærer dere sannelig ikke Faderen heller." (Johannes 5:19-23, En levende bok)

"Jeg sier dere at hver den som lytter til mitt budskap og tror på Gud som har sendt meg, har evig liv og vil aldri bli dømt for sine synder. Han er allerde gått over fra døden til livet..." (Johannes 5:24, En levende bok)

"Dere søker i Skriftene, for dere tror at de gir evig liv. Og Skriftene peker på meg. Likevel vil dere ikke komme til meg, slik at jeg kan gi dere evig liv. Det betyr ingenting for meg om dere godkjenner meg eller ikke, for jeg vet så godt at dere ikke har kjærligheten til Gud i dere. Jeg vet det, for jeg er kommet i navnet til min Far, og dere nekter å ta imot meg. Men om det kommer noen i sitt eget navn, er dere snare til å ta imot ham. Det er ikke noe rart at dere ikke kan tro! Dere ærer gjerne hverandre, men dere bryr dere ikke om den ære som kommer fra den eneste Gud!" (Johannes 5:39-44, En levende bok)

Tale gitt i Oslo, Norge, 7. februar 1993
Oversatt av Kari Enger & INP, Moss HF, Oslo menighet