En gang i mai 1990 drømte jeg at jeg var på et stort fjell og kunne se utover det som var omkring. Da jeg stod slik å så utover oppdaget jeg noe jeg først trodde var en kasse hus (hus som bygges etter hverandre og oppover fjellsiden), men det var litt merkelig å se på. Det var lang avstand mellom oss, men etterhvert som jeg kom nærmere (lik en zoom på et fotoapparat) forstod jeg at det jeg så var platåer på platåer. Hvert platå hadde et stort gelender, og det var en trapp mellom hvert platå. Jeg kom så nær etterhvert at

Jeg kunne se hvordan det ville ha vært å gå oppover trappene. Det var bratt og med stup på begge sider. Trappene var smale og uten noe å holde i.

Jeg fikk se at det ikke var farlig å gå oppover trappene som på grunn av høyden og det at de var smale og uten noe å holde i, ville virke farlige og skremmende. Hvert platå som trappene ført opp til, hadde et overdrevent stort gelender og plassen var stor nok til å bevege seg litt på. Hvert platå (som det var mange av) så for meg ut som en trygg hensikt i å bli der for lenge, ellers ville en ikke komme videre oppover. Egentlig var det ikke ufarlig å gå opp trappene som det var å være på platåene, men trappene så verre ut.

En trenger Yahwehs sikkerhet innvendig for å sorstå at det går an å gå disse trinnene.

Platåene representerer de forskjellige gradene av helliggjørelse i Kristus. Hvert platå korrespondere også til en tempel grad i den Hellige Orden og hvert trinn korrespondere til paktene som ingås i hver grad. Toppen av fjelet representere fulkommen helliggjørelse i Kristus. Det er umulig å være stående på en platå lenge; enten må disippelen klattre videre opp trinnene eller må han gå ned. Helliggjørelse er en prosess som kan ikke stanse; det må fortsette eller gå ned, som en man som kjører en sykkel opp en bakke. Dette er veien i den Nye Pakt.