Denne Gudstjenesten begynte ikke bra. Ånden var ikke blant oss blant annet fordi vi ikke hadde forberedt oss åndelig på forhånd.

Senere i Gudstjenesten mens jeg sto og preket, ser jeg Kristus stå bak Jannicke Larsen og Mikael Larsen. Søster og bror satt ved siden av hverandre, med god plass mellom seg. En eller to stoler sto tomme mellom dem. De satt på bakerste stolrekke med god plass bak seg. Da plutselig ser jeg Kristus stå bak ungdommene. Han er ca.2.5m høy, står med armene utstrakt til begge sider, mens han forsiktig legger hendene på deres skuldre. Den venstre hånda på Mikaels venstre skulder, og den høyre hånd på Jannickes høyre skulder. Han står litt med bøyd hode og ser ned på den annen, mens Han alså smiler så vakkert. Etterhvert som Han står og ser på dem, bøyer Han seg mer og mer ned mot dem. Det synes som Han sier til dem noe sånt som:

"Mine barn, jeg elsker dere mye mer enn dere er i stand til å fatte, jeg velsigner dere rikelig, ja, med overflod av både kjærlighet, fred og Min og Mine englers beskyttelse. Fred være med dere, Mine elskede barn, fred være med dere."

Mens jeg hadde denne visjonen hvilte det en ånd av fred og kjærlighet over synet i sin helhet, Gudstjeneste -- rommet og særlig sterk var denne ånden nettop rundt disse to unge representanter for denn Kirken, en ånd av verdnende, beskyttende kjærlighet.