56. VITNESBYRD
OM KRISTUS
av Mette Ramstad Cortez
Kristus kan fylle våre liv med uendelig glede. Jeg vil gjerne få sitere en del skriftsteder som uttrykker den glede og kjærlighet som jeg føler for Frelseren. Det er Ham som vi skulle ha våre øyne vendt mot. Når vi begynner å bli født på ny kan vi stemme: "Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi preker om Kristus, vi profeterer om Kristus og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier, så våre barn kan vite hvilken kilde de må se hen til for å få forlatelse for sine synder."
Jeg vil gjerne dele noen opplevelser jeg har hatt som har utdypet min kjærlighet og takknemlighet til Kristus. En gang besøkt jeg Hagegraven (the Garden Tomb) i Jerusalem, der mange kristne tror Yah'shuas (Jesu) grav var. Da jeg steg ned i gravekammeret, fikk jeg en sterk følelse av at dette var Hans grav. Jeg følte det som om jeg besøkte en nær slektnings grav; ja endog en kjær bror. Jeg følte enormt nært slektsskapsbånd til Yah'shua (Jesus), som jeg visste jeg hadde sett opp til i forutilværelsen. Og jeg tenkte på hva Han måtte ha lidt for meg, for alle -- frivillig.
En annen dag da jeg var i store sjelekvaler fordi jeg hadde syndet mot Ham, fikk jeg en spesiell bønneopplevelse. I en stakket stund følte jeg en ørliten brøkdel av hvor store smerter og pinsler Yah'shua (Jesus) hadde måttet gå igjennom for min skyld. Jeg kunne ikke utholde tanken på at det forvoldte Ham så store smerter. Jeg ønsket å gjøre godt igjen, jeg ønsket ikke lenger å såre Ham, å smerte Ham.
Som vi alle vet er forsoningen og oppstandelsen nådegaver, ingen av oss kan gjøre oss forjent til med gode gjerninger. Jeg kan aldri få tilbakebetalt -- gjort godt igjen for Hans smerter for meg, men jeg kan omvende meg i glede over Hans store gave til meg, og Hans store langmodighet mot en synder som meg. Bibelen sier:
"Yah'shua (Jesus) er vår grunnvoll, på Ham må vi bygge våre vitnesbyrd" (1 Kor.3:11). "Det er ikke frelse i noen andre, og ei heller noe annet navn enn Kristus som kan frelser oss" (Ap.gj.4:12).
For å styrke mitt vitnesbyrd om Yah'shua (Jesus) har jeg noen ganger lyttet til Handels Messiaspratorium, og da spesielt den himmelske hærskeres korsang netet ifra Esaias 9:6:
"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømet er på Hans skulder, og Han kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Fader, Fredsfyrste."
Dette er mitt favorittskriftessted. Gjennom musikken, og ved å gjenta ordene om og om igjen, blir jeg en del av dette gledeskor. Jeg gleder meg til Kristi annet komme da Han endelig skal få den ære Han har rett og krav på. Jeg anbefaler på det sterkeste å meditere over Kristus gjennom Esaias ord og Handels musikk. Til slutt blir du en del av den himmelske glede.
I det siste har jeg fått lovsynge og lovprise Kristus i en større grad, etter at jeg ble med den Nye Pakts Kirke. Prisningsmøtene på sabbatene er veldig Kristussentrert, og jeg er glad for at jeg har anledning til å prise Yah'shua (Jesus). Gud ønske dette av Sine barn.
"Halleluja! Syng Yahweh en ny sang, hans pris i de frommes forsamling. De skal love Hans Navn med dans, loysynge Ham til pauke og citar" (Salme 149:1,3).
Vi som er med i den Nye Pakt skulle trakte etter nådegavene slik de er beskrevet i Paulus' brev til Korinterne (1 Kor.13 & 14). Mest av alt skulle vi streve etter å tale profetisk (1 Kor.14:1,39). Vi kan alle tale profetisk; dog en av gangen (v.31). Selv om undersøkere av Kirken er tilstede er det bra å tale profetisk:
"Hans hjertes skjulte tanker åpenbares, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbede Gud, og vitne at Gud sannelig er iblandt eder" (1 Kor.14:25).
I den siste kirke som jeg tilhørte før ønsket ikke lederne at medlemmene skal komme med for personlige åpenbaringer på søndagene, fordi de mener undersøkerne kunne bli bortskremt. Paulus utfordrer oss til å bruke profetiens gave som et misjonærredskap, og at menigheten skal søke de åndelige gaver for oppbyggelse (1 Kor.14:12). Nådegavene er tegn på Hans sanne kirke, men dog må det skje i en orden, og profeters ånder må være profeter lydige. I vår streben etter profetiens nådegave, må vi ikke glemme at den største gave å strebe etter er Yah'shuas (Jesu) rene kjærlighet. Om vi hadde store profetiske gaver men ikke kjærlighet, da gavnet det oss ikke. Paulus sier:
"Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet" (1 Kor.13:2).
På den ytterste dag, ved Yah'shua (Jesus) komme, skal det gå ved med dem som finnes i besittelse av Kristi rene kjærlighet, for den varer evig. Paulus bekrefter dette:
"Kjærligheten faller aldri bort; men hva enten det er profetiske gaver, da skal de få ende" (1 Kor.13:8).
I Kristi Kirke trengs både nådegavene og den rene kjærlighet, i harmoni med hverandre. Amen.
fra Sions døtre, Nr.3, mai 1989, en tidlige publikasjon av den Nye Pakt.
Laget: 4. august, 1998
Oppdatert: 2. november, 2004
Copyright © 1987-2008
Guds Nye Pakts Kirke
Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling
|
