Dette er en uvanlig spennende tid. I ni år har denne kirken vært fruktsommelig og ventet på en stor salvelse med Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd). Vi har ventet med mange forskjellige holdninger -- noen ganger tålmodig, noen ganger utålmodig; noen ganger med entusiasme, noen ganger med apati; noen ganger med trofasthet, noen ganger i åpent opprør. Vi har faktisk vist alle karaktertrekkene til et folk som flytter ut fra et liv i Egypt og inn i et nytt liv i Sion.

Jeg mistenker at kirkens niende år var det vanskeligste for oss. Jeg advarte dere om at 1994-5 ville bli en tøff tid, og slik ble det. Akkurat som Yah'shua (Jesus) skrudde opp kravene til sine disipler og ble vitne til et stort frafall, så har også vi vært vitne til at de siste opprørerne har falt fra oss når de, i sin tur, ble konfrontert med utfordringen om å overgi seg fullt og helt til Yah'shua (Jesus).

Jeg er sikker på at alle av dere har sett dramatiske filmer hvor noen prøver å nå et fly, eller en båt, eller et annet fremkomstmiddel, og styrter av sted for å nå det sekunder før det går? Sist juli var en slik tid. Mens vi holdt pusten så vi en eller to medlemmer som styrtet av sted for å nå Den Nye Pakts skip før det satte seil. De klynger seg kanskje fremdeles for sitt bare liv til skipets side, men er ikke desto mindre på det!

Brødre og søstre, Den Nye Pakts skip, et bilde som er kjent for dere gjennom visjonene som er mottatt av Den Hellige Orden, har satt seil! Ja, vi er på vei! Er ikke det spennende? Jeg håper at dere er begeistret -- det er jeg! Og for et fantastisk kar det er -- flunkende nytt, rett ut fra den himmelske dokk! Imidlertid er vi ikke passasjerer mine venner. Vi kan ikke gå og hente oss stoler og sole oss selv på dekk. Vi er ikke passasjerer, vi er MANNSKAP!

Den Nye Pakts skip har startet sin jomfrutur. Det er vår første tur i evangelismen og vekstens sjø. Men har vi ikke evangelisert tidligere? spør du kanskje. Mitt svar til deg er, nei, ikke egentlig. Før samlet vi simpelthen mannskapet til skipet. Vi har ikke fått passasjerer ennå -- ikke ennå, heller ikke har vi hentet båtens last.

Skipet er underveis -- men vi trenger last og passasjerer. Den Nye Pakts skip er et laste-passasjerlinjeskip. Lasten er livets vann, eller Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) og passasjerene er mennesker ute i verden som tørster etter rettferdighet.

Så ikke storm ut på gatene og kunngjør Guds Ord ... ikke helt ennå. vi må gjøre andre ting først -- vi må følge Yahwehs timeplan. Hvert skips mannskap har plikter å gjøre. Mannskapet må fungere på en disiplinert og motiverende måte. Dere, mannskapet, har alle blitt opplært på land på sjømannsskolen som er Yahwehs Tempel, og dere vil fortsette å bli opplært der. Nå skal dere gå i gang ombord på skipet.

Å trene på sjøen betyr at vi nå må, som en kirke, gå opp til Yahwehs Høytid som i bibelen er kjent som Lovhyttefesten eller Sukkot. Det var under denne høytiden at Yah'shua (Jesus) sto fram og ropte til folket: "Om noen tørster, han komme til meg og drikke!"(v.37). Tanken å gå til en person for å drikke kan høres litt rart ut for noen men jødene som hørte på Yah'shua (Jesus) visste nøyaktig hva han mente. De ville minnes Esaia som sa: "For jeg vil øse vann over det tørste og strømmer over det tørre" (Esa.44:3). "Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene!" (Esa.55:1). Når han sa disse ting snakket Yah'shua (Jesus) om Den Ruach haQodeshs (Hellige Ånds) arbeid og prinsippet bak hvordan Ruachen (Ånden) blir gitt, nemlig TØRST. For å si det på en annen måte, uten at du er virkelig tørst, får du ikke Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd)!

Se for deg at du går til en kiosk for å kjøpe en flaske Sprite eller noe annet mineralvann. Du slentrer bortover gaten og tenker for deg selv: "Mmmmmm. Jeg tror jeg har lyst på noe kalt å drikke." Du går inn i butikken og sier til butikkmannen: "En Sprite takk." Og du får en.

Men hvis du går på samme måten til Yahweh, og sier: "Mmmmm. Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) høres ut som en god ide. Kan jeg få litt Ruach haQodesh (Hellig Ånd) takk?" tror du Yahweh kommer til å gi det til deg? Nei!

La meg på nytt minne deg på hva Yahwehs betingelser for å motta Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) er -- Jeg leser fra Johannes Åpenbaring: "Jeg er Alfa (Alef) og Omega (Tav), begynnelsen og enden. Jeg vil gi den TØRSTE å drikke av livets vannkilde uforskyldt" (Åp.21:6).

Hvis du ikke vet hva ordet "tørst" betyr nå, håper jeg at du ikke vil være i tvil mer etter at jeg har avklart det. I Penguin English Dictionary står det at ordet "tørst" betyr et "sterkt ønske, en lengten, en begjærlighet" (s.731, 1973).

For mange år siden vandret jeg gjennom Negevørkenen i Israel, den samme ørkenen som Yah'shua (Jesus) gikk inn i for å faste og be i 40 dager. Det var utålelig varmt. Luften var så tørr som det bare går ann og munnen min føltes som sandpapir. Jeg svettet som en bryter i bryterringen på en varm dag. Solen var nådeløs. Jeg var virkelig tørst. Og når jeg sier "tørst", så mener jeg virkelig tørst. Alt jeg kunne tenke på var vann. Vann, vann, vann. Og jeg var bare en turist. Jeg fant en mann som solgte mineralvann og kjøpte en Coca-Cola. Jeg drakk den grådig og følte meg fremdeles tørst. Jeg kjøpte en appelsindrikk med kullsyre, helte den ned, og følte meg fremdeles tørst. Ingen av dem tilfredsstilte mitt begjær etter vann. Jeg måtte gå i flere timer inntil jeg til sist kom til en spring og der, lykke over lykke, fylte jeg munnen min med bøtter av herlig, deilig vann!

Denne lille historien lærer oss to ting: (1) Du vil ikke få den mest verdifulle gaven i universet, Yahwehs Ruach haQodesh (Hellige Ånd), inntil du begjærer den. Du må være tørst på en spesiell måte; og (2) Medmindre du får den virkelige Ruach (Ånd), og ikke noen forfalsket ruach (ånd), vil du forbli tørst.

Brødre og søstre, vi er ombord på et splitter nytt skip -- et fantastisk skip -- men mannskapet er tørste. Vi har vandret gjennom bedrøvelsens ørken mens Herren har brent vekk vår verdslighet og de som ikke ville bli brent har billedlig "dødd" ved å forlate oss. Inntil den aller siste time ble vi satt under enormt press, hver eneste en av oss på forskjellige måter. Djevelen tilbød oss Coca-Cola, Sprite og Solo men slukket ikke tørsten vår. Kristus sa: Vent litt lenger og jeg vil gi dere den ekte tingen. Å, de månedene var harde, men dere skal komme til å verdsette dem med hele deres hjerte en dag. Noen av dere blir allerede velsignet på grunn av den tiden og har fortalt meg personlig hvordan dere har blitt styrket.

Herren Yah'shua (Jesus) har en spesiell drikk han vil gi dere. Det er den eneste som vil tilfredsstille dere. Andre åndelige drikker kan gi dere et kortsiktet fornøyelses "kick" men den fornøyelsen vil ikke vare -- det garanterer jeg. Jeg garanterer at de som har forlatt oss fordi de ble fristet av reklamen for verdens drikker før ellere senere vil tørste igjen. De vil søke men ikke finne, for ingen vil være i stand til å gi dem det de begjærer dypt inne i seg.

Nå vil jeg spesielt snakke til dere barna i dag. Noen av dere har blitt døpt fordi dere har bestemt dere for å følge Yah'shua (Jesus). Det var et viktig valg dere gjorde i livet deres. Likevel vil dere ikke kunne følge Evangeliet -- budene, den moralske loven, Yah'shua (Jesus) sin lære -- inntil dere, på samme måten som for de voksne, har fått livets vann, Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd). Uten Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) vil dere gjøre feil selv om dere prøver så hardt dere kan. Uten Den Ruach haQodesh (Hellig Ånd) vil dere ikke komme lenger enn jødene under Moseloven kom når det gjelder å feire lovhyttefesten (Sukkot).

Når Yah'shua (Jesus) ga sitt profetiske løfte om at "strømmer av levende vann" ville flyte ut fra hjertet til den tørste troende gjorde han det på den siste dagen av lovhyttefesten (Sukkot). Det i seg selv er betydningsfullt.

Yah'shua (Jesus) hadde sendt disiplene sine i forveien for å delta i festen. Hanselv hadde sagt at han ikke skulle gå på festen (v.8). En eller annen gang under festen hadde Jesus kommet til Jerusalem og lærte i tempelet (v.14). Læren hans reiste mange spørsmål om hans utdannelse (v.15) og folk lurte virkelig på om han var Messias (v.26). Ikke før den siste dagen ropte Frelseren ut sin invitasjon. Hvorfor? Her er grunnen:

1. Den siste dagen av lovhyttefesten var religion på sitt beste. Yah'shua (Jesus) visste at religion aldri tilfredsstiller den som tørster etter den Ruach Elohim (Guds Ånd). Alle av dere har i løpet av årene prøvet å gjøre det som er riktig ved å etterleve paktene dere har sluttet med El Elyon (Den Høyeste). Alle har kjempet. De fleste av dere har fått se at å prøve å etterleve Evangeliet i vår egen styrke er umulig;

2. Lovhyttefesten (Sukkot) var menneskets største anstrengelse for å oppfylle det Yahweh ønsket av dem. Yah'shua (Jesus) visste at menneskets anstrengelser aldri ville tilfredsstille tørsten etter den Ruach Elohim (Guds Ånd). Dere har alle gjort store anstrengelser for å etterleve tempelpaktene men det er ikke nok. Dere vil aldri klare det uten Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd). Hvis du har kjempet, eller falt ut av tempelet, så er det fordi du enten gjorde åpent opprør eller manglet Den Ruach haQodeshs (Hellige Ånds) begavelser.

Lovhyttefesten (Sukkot) var den tredje høytid som det var krevet av Israelittene å ta del i. Den var også kjent som Tabernakelfesten, eller Kornhøstens høytid/frukthøstens høytid (2.Mos.23:16; 3.Mos.23:42). Den hadde tre hoveddeler:

1. En feiring av innhøstingen. På den femtende dag i den syvende måned når all grøde var høstet inn ble det holdt en fest for å feire grøden og Yahwehs trofasthet fordi Han sørget for regn. Brennofre ble ofret i syv dager og den åttende dag var det en hellig sammenkomst. Mine venner, ser dere den profetiske betydning av denne høytiden for oss i dag? Dere, medlemmene av kirken her i Norge har vært gjennom ilden i syv profetiske dager, eller år. Dere er grøden, innhøstingen! Idag, og året som ligger framfor oss, er tid for å feire. Dette året, brødre og søstre, vil vi feire hva Gud har gjort for oss. Og Han har gjort masse, har Han ikke?

2. En gledesfest. Det står skrevet: "Du skal være glad på din høytid" (5.Mos.16:14). Dette år, dette åttenden år i Norge, skal være en stor gledestid. En jødisk rabbi som kommenterte feiringen har sagt: "Han som ikke har sett gleden på stedet der vann hentes opp har ikke erfart glede." Glede. Vi har fremdeles til gode å se glede i møtene våre, brødre og søstre. I syv år har vi vandret gjennom sorgens ørken, mens Yahweh har renset oss. Men nå er det lovede land i sikte! Er ikke det nok til å muntre opp sjelen? Vi står ved elven Jordan og har fremdeles igjen å krysse den, men belønningen er i sikte. Dagene med de svake "Amen" etter bønner er over og dagene med gledessang og dans framfor Yahweh er her. Bry dere ikke om hva Mikalene tenker -- husker dere Mikal, Davids hustru? Hun foraktet sin ektemann fordi han danset halvnaken framfor Paktens Ark. Da David feiret at Arken kom inn i Jerusalem, feiret han virkelig! Det var ingen sure ansikter i mengden -- ingen barn som kjedet seg, var rastløse eller urolige -- de danset og feiret alle sammen. Det må vi også. Og det betyr at de lange talers tid, uten påfølgende glede, slik som denne, snart må ta slutt!

3. En vannopphentingshøytid. For hundrevis av år spilte vann en viktig rolle i Lovhyttefestens feiring. Jødene feiret at Yahweh trofast sørget for regn så vel som de, i håp, så fram mot det kommende "regn" i form av den Messianske tidsalder. På festens siste dag dro prester og pilgrimer i stor glede til Siloam og kom tilbake med vann. En blanding av vann og vin ble helt i ørkenen (2.Mos.17:1-7, 4.Mos.20:8-13) mens de så fram til åndelig regn (Esr.47:1-9; Sak.13:1) og trofast forsørgelse av fremtidig regn.(Joel 2:22.23).

Alle som hørte Yah'shua (Jesus) ville, på grunn av sammenhengen i ordene hans, vite nøyaktig hva han mente og ville ha sanset tørsten etter oppfyllelse fra det som skjedde.

Idag gir Yahweh oss den samme invitasjonen til å drikke. Ved sin nåde iviterer han de som er tørste til å komme å drikke. Og han vil øse sin Ruach (Ånd) utover sitt folk for å slukke den tørsten.

For mange år siden, mens jeg var i Danmark, hadde jeg et rart syn. Jeg så, i luften, en stor fisk med en dør på siden. I døråpningen var det en mann som kastet små fisker inn i vannet under seg. Som hver fisk nådde vannet ble den plutselig levende. Det krydde med fisk i vannet.

Det var en profeti for oss. Nå lurer du kanske på hvor seremonien om å helle ut vann kommer fra? Den kommer fra profeten Esekiel som så vann flomme fra "(tempelets) dørterskel mot øst". Denne elven ble en stadig dypere elv ettersom Yahweh målte tusen alen. Den elven er et bilde på Den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) evigvoksende rikdom som Yahweh ønsker å øse over oss.

Skriftene fortsetter: "Mannen gikk nå mot øst med en målesnor i hånden" (Ese.47:3). Vannets dybde er bestemt ved tilslutningen til distansen som blir målt med målesnoren. Hva er den målesnoren? Det er Guds Ord. Det er Guds Bud. I Sakarias 4:10 leser vi: "Med glede ser de blyloddet i Serubabels hånd, disse sju Yahwehs øyne som farer omkring over hele jorden."

Brødre og søstre, dybden av Ruachen (Ånden) som vi skal glede oss i i denne kirken og vår framgang mot oppfyllesen av alle Yahwehs hensikter vil bli bestemt av hvordan vi måler Ordet og vår lydighet mot det og mot Paktene.

Esekiel bemerket: "Da var det en elv som jeg ikke kunne vade igjennom. For vannet var så høyt at en måtte svømme der".(v.5). Dette var et kritisk øyeblikk for profeten. Han visste han ikke kunne gå over elven, så hva skulle han gjøre? Han stoppet å prøve å kontrollere situasjonen!

Vi står ansikt til ansikt med en åndelig Jordanelv. Vi må gå over den for å komme til den andre siden, til vårt lovede land, til Kadesj, den Hellige By. Hvordan skal vi komme over den? Den er for dyp for oss å vade over. Det finnes ingen broer, ingen båter, så hva skal vi gjøre?

Vi må gi hele kontrollen til Yahweh, som Samuel gjorde da han ga ordre til Levittene om å masjere med Arken til østbredden.

I de siste ni måneder har vi stått på Jordans østbredd og lurt på hvordan i all verden vi skal komme over. I ni måneder har vi bedt for Kadesj, noen ganger ivrig, noen ganger halvhjertet, noen ganger ikke i det hele tatt. Og vi har lidd, hvor vi har lidd! Noen har dradd sin vei i vantro. Vi har bedt inderlig til Herren om ledelse -- Han har talt i visjoner men aldri fortalt oss den eksakte beliggenheten. Hvorfor? Hva har vi gjort galt?

Den stor 1900 tallets Babtistpredikanten, Charles Spurgeon, sa engang: "Venter vi at Gud skal handle, eller at Gud skal handle som vi venter?"

Tenk på dette et øyeblikk. Hvordan har vi ventet at Yahweh skulle handle? Har vi kommet framfor Han med ideer som er uttenkt på forhånd? Hva har vi gjort på Jordans østbredde disse siste ni månedene?

Jeg sier dere at dybden av Ruachen (Ånden) vi skal glede oss i vil være i direkte forhold til vår trofasthet mot paktene. Hvis dybden av vår forpliktelse har vært svak, så vil vi aldri komme over den mektige Jordan. Den vil være for dyp for oss og hvis vi prøvde å krysse den ville vi drukne. Og noen har prøvd å gjøre det -- eller i det minste fått våte føtter, blitt skuffet fordi ingenting skjedde, og vendt nedtrykt tilbake til bredden. Jeg husker det medlemmet som nylig sa at det følte det som om Yahweh hadde forlatt oss.

Nei Han har ikke det. Vi har, i varierende grader, forlatt Ham ved å ikke klare å kontrollere oss selv. Vi kan ikke kontrollere Jordan, men vi kan kontrollere våre egne sjeler -- våre sinn, hjerter, og legemer. Husk at selvkontroll er en av Åndens frukter. De som mangler selvkontroll mangler Ruachen (Ånden).

Det er nytteløst å tigge Yahweh i bønn om å ta kontroll over Jordanelven ved å dele vannet for oss så vi kan gå over hvis vi ikke er forenet i sinn, hjerte og ånd. Dette er en av de største oppgavene på kort sikt som vi står ansikt til ansikt med i dag. Det begynner å skje -- mange av oss har erfart denne enhet i sinn og hjerte, denne stille forståelsen. Men før alle av de som er kalt til å gå over kan gå over, må de alle være ett.

Igjen vil jeg minne dere om at vi i vår egen kraft ikke kan kontrollere selvet. Selvkontroll er en frukt av Ånden. Derfor må dette spørsmål stilles på nytt: Prøver du å kontrollere den Ruach Eøohim (Guds Ånd) ved å gjøre deg fortjent til Hans velvilje, eller er du fullstendig overgitt til Hans Ord -- Hans Pakter -- og gir Han lov til å ta kontrollen?

Esekiel vadet ut i elven som kom ut fra tempelet. Først, ledet av en engel, ettusen alen, det nådde han til ankelen. Han ventet mens engelen målte ettusen alen til, og vadet, det nådde til knærne. Engelen målte nye ettusen alen, Esekiel vadet, nå nådde det han til hoftene. Engelen målte enda tusen alen men Esekiel kunne ikke gå lenger.

Disse siste syv år har dere blitt ledet mot stadig dypere og dypere pakter -- først ankeldype, så knedype og hoftedype, inntil dere ikke kunne gå videre. Dere har gått så langt som dere kunne gå individuelt, og stoppet. Noen var veldig frustrerte, noen veldig oppskaket, over at de ikke kunne gå videre. Men jeg sier dere at det neste trinn ville vært drukning.

Når Esekiel ikke kunne gå videre ledet engelen han tilbake til elvebredden. Han hadde gått så langt som han kunne i sin egen kraft. Han hadde gått så langt som Den Gamle Pakt kunne føre noen.

Brødre og søstre, hør denne viktige sannhet -- dere, og dere alene, må av deres eget initiativ vade først ankel-dypt inn i paktene, så knedypt, så hoftedypt, så skulderdypt -- bare da vil Yahweh selv føre dere over resten av veien. Hvis dere slutter halvveis, eller ikke engang går ut i vannet, og så spør Yahweh om å føre dere over, hva tror dere vil skje? Ingenting. Fordi dere ikke har utøvet deres trosgjerninger.

Nå hvis Yahweh har befalt dere å gå ut i elven og dere ikke kan gå videre -- hvis Han har befalt dere om å gå inn i hellig pakter og du føler at du ikke kan gå lenger -- hva slags slutning drar du? Du har bare to svar: Enten må du dra den slutning at Yahweh hadde feil og at du aldri skulle slutte slike pakter, eller at Yahweh vil bære deg resten av veien selv. Og det er det som har skjedd. Mange har forlatt kirken fordi de har sagt at paktene var for harde, derfor kan de ikke være av Yahweh, derfor er de menneskeverk. Så de gir opp og fornekter det Ruachen (Ånden) ledet dem til i begynnelsen.

Dette er frukten av en lat og opprørsk ånd. De trekker seg tilbake til falske læresetninger for å rettferdiggjøre seg selv, og sier foreksempel: Yahweh må gjøre alt, det er absolutt ingenting vi kan gjøre. Feilaktig.

Denne livets elv -- denne åndelig Jordan -- er i Yahweh. "Jeg er Alfa (Alef) og Omega (Tav), begynnelsen og enden" (Åp.21:6), sier Yahweh. Vi kan absolutt stole på Yahweh at Han har startet noe som Han vil fullføre så lenge vi driver med elven og stoler på at Han vil gjøre det. Hvis ikke har alt vi har gjort disse siste 7 til 9 årene vært bortkastet. Er det noen som tror det?

Esekiel får til slutt se elvens utløp, men bare etter å ha overgitt seg 100%. Han ser den munne ut i Dødehavet og forandre det til en levende sjø som vrimler av fisk. Og Dødehavet, brødre og søstre, er deg og meg -- døde på grunn av synd -- men gjort levende i Ruachen (Ånden).

Med en gang Esekiel overga seg fikk han se at det var mange trær på hver side av elven (v.7). Disse trær ville sørge for mat, bladene deres ville ikke visne og fruktene vil ikke opphøre. De skal bære ny frukt hver måned (Sal.1:3). Disse fruktene er troens frukter som Yah'shua (Jesus) ser etter i Bønnens Hus (Mark.11:22-24) og som han har valgt og ordinert for oss (Joh.15:1-17).

La meg minne dere om Yahwehs løfter til oss. Yah'shua (Jesus) sa: "Ha tro til Elohim (Gud)! Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje. Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere. Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser" (Mar.11:22-26).

Denne troen er ikke blind -- den er erklært ved tilgivelsens rettferdighet. Yahweh vil oppfylle hvilket som helst bønn du ber Ham om fordi du fullstendig har tilgitt alle andre -- og deg selv. Når du har gjort det -- vil du be i Ruachen (Ånden), og Ruachen (Ånden) vil alltid lede deg til å be om, og å gjøre, det som er rett.

Nå hør på dette. Elven som Esekiel så flyte fra tempelet gikk ikke direkte til Dødehavet -- den gikk inn i Jordanelven, litt nord for Dødehavet. Nå står det ikke i skriftene akkurat hvor den treffer Jordan, men jeg har en dyp følelse at den treffer der Israels barn gikk over med Joshua som leder for å ta Jeriko.

Tenk på det! To stor historiske og profetiske hendelser forenes til en! Inngangen til det Lovede Land og inngangen til Yahwehs Åndelige Land. Det er ett og det samme. Denne elven, hvor kommer den fra? Tempelet. Hva gjorde Levittende i stand til å gå over Jordan med Joshua som leder? Paktens Ark. Der har dere det -- tempel + pakt = overgang!

Nå lengter vi alle etter Kadesj -- vi vil alle gå over Jordan, beleire Jeriko, og ta det Lovede Land. Men vent litt. Noe annet må skje først -- vi må gå inn i et indre åndelig land først. Vi må gå inn i våre sjeler, kalle på Yah'shuas (Jesu) forsonende kjærlighet for å helbrede våre døde ånder, og bli født på ny!

Nå, hvis vi skal kunne forstå det profetiske bilde i Bibelen, skal disse to hendelsene skje samtidig. Yahwehs elv kommer fra tempelet akkurat der hvor vi skal til å gå inn i det lovede land. Som vi masjerer vestover, overvinner våre fiender -- våre hindringer for å nå Sion -- så blir vi helbredet innvendig og bærer frukt. Disse to hører sammen.

Det som må skje må være overnaturlig. Det må det være. Hvor får Dødehavet tilsiget sitt fra i dag? Galileasjøen. Hvorfor er ikke Dødehavet i live i dag da? Fordi Galileasjøen er et bilde på verden, med sine stormer som Messias stadig må roe ned når vi seiler våre båter med tvil og troløshet. Yahweh sier: Hva gjør dere i Galilea, Nye Pakts Kristne? Hvorfor leter dere etter naturlige løsninger for Kadesj? Dere vet at dere ikke har de økonomiske resursene til å bygge det, så hvorfor tenke naturlig? Stopp å se nordover. Se vestover, til tempelhøyden. Det er der det levende vannet skal komme fra.

Brødre og søstre, den naturlige veien ender i død. Det er Ruachen (Ånden) som gir liv (2Kor.3:6). Det er en advarsel i Esekiel -- jeg lurer på om dere noen gang har lagt merke til den? Selv om Dødehavet er helbredet, står det: "Men myrene og sumpene der skal ikke bli sunne. De skal bare være til å utvinne salt av." (v.11). Hvorfor? Hvorfor ikke helbrede hele området?

Vel, det er fordi: Myrer og sumper er landområder hvor vannet har kommet til men ikke flyter. Det er stagnert vann. Det er mange mennesker som har blitt, og vil bli, berørt av Den Nye Pakts vann men som ikke vil gjøre noe. De vil sitte på kanten av elven og vente på å bli bært over uten å gjøre noe. De kommer ikke til å bli bært over. De vil bli hvor de er og dø åndelig, fordi de ikke vil motta liv.

Liv er i bevegelse. I det øyeblikk du stopper å bevege deg i Ruachen (Ånden), i det øyeblikk du står stille og ikke gjør noe for Yah'shua (Jesus) og Hans Rike, stagnerer du og dør. Har du blitt lat? Har du blitt likegyldig? Pass på, du dømmer deg selv til åndelig død. Se å bli våt på anklene, så knærne, så hoften, så skuldrene, og rop så ut til Yahweh, og si: Herre, ta meg over på den andre siden!"

Oppfyllelsen av Esekiels profeti er i Yah'shua (Jesus) selv. De av dere som er her, og som kommer tilbake i denne stund, har gjort det som apostelen Jakob sa: Vær tålmodig, brødre, til Yahweh kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senrengn. Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Yahwehs komme er nær! Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren (Jakob 5:7-9).

Regn har kommet denne høst og vår, og vil komme. Det står i profeten Joel: "Og dere Sions barn, fryd og gled dere i Yahweh, deres Elohim (Gud)! For han gir dere læreren til rettferdighet, og så sender han regn ned til dere, tidligregn og senregn, som før" (Joel 2:23).

Tidligregn forbereder jorden til såing -- Dette ble mottatt av Den Uavhengige Kirke. Senregnet får såfrøet til å svelle og frukten til å komme fram før høsten. Nå vil vi be Yahweh om senregnet -- regnet som vil bringe fram dette verks frukter.

Når dette senregnet kommer -- vår begavelse -- så må vi så og høste fortere og fortere. Vi ble gitt 7-9 år for å komme så langt som vi har kommet -- den neste generasjon av omvendte vil kreve mye mindre. Sesongen som vi venter på er profetert av Amos som erklærte: "Se, dager kommer, sier Yahweh, da den som pløyer skal nå igjen dem som høster, og den som tråkker vindruer, skal nå igjen dem som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over" (Amos 9:13).

Brødre og søstre, den riktige måten å feire lovhyttefesten (Sukkot) på er nøkkelen til vår begavelse og vekst både når det gjelder å få til å grunnlegge Sion så vel som -- det som er enda viktigere (for dette er Sions umiddelbare hensikt) -- å forkynne de Gode Nyhetene om Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) over hele verden.

Visste dere at Salomo innviet tempelet i anledning av lovhyttefesten? Og husker dere hva som skjedde den gangen? Yahweh nærvær var så sterkt at "... på grunn av skyen kunne prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste. For Yahweh herlighet fylte Elohims (Guds) hus" (2.Krø.5:14).

Så jeg antar at dette får oss til å stå igjen med et siste spørsmål: Hvordan vil Yahweh at vi skal feire Tabernakelfesten (Sukkot) dette året? Det er fire ting vi må gjøre. La meg ta et av gangen:

(1) ENHET. I Nehemjas bok står det: "Hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten" (Neh.8:1). Hvis det ikke finnes noen enhet, kan det ikke bli noen åndelig begavelse. Vi må bli ett, forenet i pakt. David sa: "Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen!" (Sal.133:1). Hva skjedde da Salomo innviet tempelet? "Og trompetblåserne og sangerne, alle som én og på én gang, stemte i for å love og prise Yahweh" (2.Krø.5:13). Og hva sang de? "Han er god og Hans miskunnhet varer til evig tid" (ibid.).

Hvorfor strømmet Ruach (Ånden) over de første kristne på pinsedagen (Shavu'ot)? Det var fordi disiplene "holdt sammen og var utholdene i bønnen" (Apg.1:14) og var alle "samlet på samme sted" (Apg.2:1).

Brødre, vi hadde den enheten på den andre sabbaten i vår generalkonferanse -- den enheten må være til stede fra nå av og for alltid.

(2) GUDS ORD. Den Ruach Elohim (Guds Ånd) kommer når Yahweh har et folk som er tilgjengelig og klar til å høre Guds Ord: "Nå vil jeg gjøre noe i Israel som skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det" (1.Sam.3:11). Først måtte Yahweh ha noen som hørte.

Jeg har snakket lenge nå -- har dere alle lyttet? Har noen dagdrømt? Har noen blitt distrahert? Det er Guds Ord som blir talt til dere idag og hvis dere ikke vil høre det vil dere ikke få Ruachen (Ånden)! Er dere slitne etter 40 minutter? Vet dere hva som skjedde i Nehemjas dager? "Han leste opp av den ... fra tidlig morgen til midt på dagen - for mennene og kvinnene og dem som kunne forstå. Og alt folket lyttet til lovebokens ord" (Neh.8:3)

Er dere menn og kvinner som hører med forståelse? Ikke bare i dag, men hver gang vi kommer sammen? Hvordan ser du på Guds Ord? Vet du hvor stor ærbødighet folket i Nehemjas dager hadde for Yahwehs Ord? "Og da (Esra) åpnet, reiste hele folket seg" (v.5).

Lederne hjalp folket å forstå Loven (Torahen), sier skriften videre (v.7). De leste "Og de leste opp stykke for stykke av boken, av Elohims (Guds) lov, og de tolket den så folket skjønte det som ble lest" (v.8). "(Og hele folket ... holdt en stor gledesfest. For de hadde forstått det som var blitt talt til dem" (v.12). Sabbatsskolelekser, tempelutdanning, familebibelstudie -- alt dette er hellige stunder. De er alle del av lovhyttefestens (Sukkots) feiring.

(3) Å GI. En av de klare instruksjoner for lovhyttefesten (Sukkot) var at "Ingen skal vise seg for Yahwehs åsyn tomhendt" (5.Mos.16:16). Dette er ikke bare en henvisning til det å gi tiende og offer (Mal.3:10) men til din tid, din energi, dine talenter, dine gaver. Det betyr at du er kalt til å gi av deg selv -- hele deg selv -- til Yahweh. Bare da vil, som Malakias lover, Yahweh "... åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!"(Ibid).

(4) JUBEL. Som vi har sett ble lovhyttefesten (Sukkot) markert med stor jubel. Kanskje dere har blitt vant med å tenke at Yahweh bare er fornøyd med oss når vi kommer til Han med omvendelses tårer og dyp sorg. Selv om disse ting er både gode og nødvendige, så appellerer det alt sammen for lett til det religiøse sinn og oppførsel, uten å komme til sjelens indre.

Som Yahwehs Ord ble lest og forstått av folket i Nehmjas dager begynte de å gråte når de innså sin ulydighet mot Gud. Yahweh-Gud er mer interessert i lydighet framfor sorg (Esai.58:5-14) og slik veiledet lederne folket ved å si: "Denne dagen er hellig for Yahweh, ikke sørg og gråt." Forstå dette, at det ikke finnes noen hellighet i sørging og gråting. Sørging og gråting går forut for hellighet. Det Hebraiske ordet "hellig" bærer en annerledes betydning enn det våre religiøse sinn liker. Det betyr noe ganske annet enn hva de fleste antar at det mener. Det er mer enn renslighet, renhet, satt til side, "merkelig", og alle de andre betydningene vi har kommet til å assosiere med dette nøkkelordet. Ordet "hellig" på Hebraisk betyr også "å være strålende, å være glad, å spinne rundt influert av en utgytelse av Ruachen (Ånden)".

Og hvorfor er det slik? Fordi, som Guds Ord sier: "Yahwehs glede er din styrke" (v.10). For oss som Nye Pakts Kristne som er på vei ut av fødselsperioden, feirer lovhyttefesten (Sukkot) forut for velsignelsene vi venter på, og gleder oss framfor Yahweh, har dette sammenheng med påvente av innhøstningen -- av sjeler som kommer til Kristus, med å samles til Sion, med alt som vi har blitt kalt til.

Hvert år, om høsten, vil vi feire lovhyttefesten (Sukkot) -- en uke med jublende feiring. Vi har aldri gjort det før fordi vi ikke har hatt grunn til det. Men med ett års feiring som start så skal vi gjøre det, fordi det er Yahwehss vilje.

Nå skal vi synge med David: "Gi meg igjen din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd! Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende seg til deg" (Sal.51:14-15).

Misjonsarbeid. Ingen Ruach (Ånd), ingen glede, ingen omvendelse, ingen innhøstning. Den Ruach Elohim (Guds Ånd), glede, omvendelse, innhøstning.

"Folkene skal prise deg, Elohim (Gud)! Folkene skal prise deg, alle sammen. Folkeslag skal fryde seg og juble. ... Folkene skal prise deg, Elohim (Gud)! Folkene skal prise deg, alle sammen. Landet har gitt sin grøde, Elohim (Gud), vår Elohim (Gud) vil velsigne oss. Elohim (Gud) vil velsigne oss, og alle jordens ender skal frykte ham" (Sal.67:4-8).

Den samme tanke finnes i Joel 2:23-24. Budet er gitt i en gledestid. Det følger etter kallet om å faste og gråte (v.15-17). Det er som om Elohim (Gud) har godtatt bønnene våre og nå er "nidkjær for sitt land" (v.18). Gleden er der igjen i påvente av "tidligregn og senregn, som før" (v.23) sammen med innhøstningen som utfall.

lovhyttefesten (Sukkot) avsluttet med bønnen om regn, og ofte tok det til å regne kort etter. Ettersom vi feirer lovhyttefesten og adlyder Festens prinsipper kan vi imøtegå de skattede velsignelsene.

Patriarkatet utleverer derfor dette direktiv til alle Nye Pakt Kristne -- å feire lovhyttefesen (Sukkot) i takksigelse til hva Yahweh har gjort for oss disse siste årene og i forventning til hva Han nå skal gjøre for oss. Jeg inviterer hvert eneste døpte medlem til å komme fram for Yahweh og Patriarkatet, en for en, for å erklære sin hensikt angående denne festival og å heretter innvie seg til å realisere det dette året, og alle de som er beveget av Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) inviteres til å forene seg med oss og be om dåp så fort som mulig. La musikk og dans bli gjort i stand for forsamlingene, og la alle innvie sine talenter til Yahwehs pris, hjemme, i Kirken, og i Tempelet.