Hvem ville har trodd at tre små kongler kunne brukes til å trøste? La meg forklare.
6. mai 1990, var vi i Hurdal og etter møte gikk jeg en tur for meg selv. Jeg trengte å være litt alene å tenke.
Jeg har alltid hatt en svakhet for naturen og Hurdal er en nydelig plass, så turen ble litt lengre enn jeg hadde planlagt for jeg nøt å gå slik med bare lyden av elven som rant ved siden av veien.
Etter ca. en halv time satte jeg meg ned litt og nøt stillheten og oppdaget tre små kongler på en kvist. Jeg tok dem opp for av en eller annen grunn kom jeg til å tenke på en barnefilm med tre nøtter og disse konglene lignet veldig p.g.a. måten de var plassert på kvisten.
Jeg tenkte ikke så mye på konglene først, men så husket jeg at nøttene som de hadde minnet meg om, var tre ønsker. Hva ville jeg ha ønsket meg hvis jeg hadde akkurat tre ønsker? Jeg gikk og tenkte på dette mens jeg fortsatte oppover veien, og kom på ganske mye som jeg kunne ha ønsket meg.
Etter å ha tenkt på dette en god stund, vurdert mine motiver, kom jeg fram til de tre tingene som betyr mest for meg:
- Å være en kvinne i Kristus
- Å være en hustru i Kristus
- Å være en mor i Kristus
Jeg visste at det var dette var de tre ønskene jeg ville ha kommet med.
Som før nevnt gikk jeg ved siden av en elv hele tiden, og nå med disse tre ønskene i hodet følte jeg at jeg måtte gjøre noe symbolsk som for meg ville bety veldig mye.
Elven ble plutselig så virkelig for meg og det slo meg at vann representerer følelser, og det er akkurat følesene mine jeg strir mest med.
Jeg stoppet opp på en helt tilfeldig plass ved siden av elven og viste at jeg måte kaste konglene/ønskene i elven/følelsene. I tro.
Det er vanskelig å forklare, men for meg ble det veldig sterk. Mine ønsker måtte jeg kaste ut i den aktive elven som representerte mine følelser og fullstendig stole på Yahweh-Gud.
Jeg stod der ved kanten, ba til Yahweh, og kastet konglene ut i vannet. Jeg viste at jeg kunne stole på Yahweh. Ikke det at Han ville oppfylle mine ønsker, men at Hans vilje ville skje.
En vet at når en gjør noe symbolsk er det fordi en ønsker å gjøre noe i ens liv, og dette er en måte å gjøre valget på. Og å ha en handling å se tilbake til.
Jeg vet at jeg må gi hele mitt liv til Kristus, og fullstendig stole på Ham. Den som er i Kristus er som på rolig, dypt vann og ikke som en strid elv hvor alt som er i den blir slengt fra kant til kant.
Jeg snudde meg og gikk opp på veien igjen. Uten å ha planlagt stedet jeg stoppet, ble det some skjedde nå enda mer symbolsk. Det første jeg kom til etter at jeg hadde fortsatt på veien igjen var en bru. Det slo meg med en gang. En bru over mine følelser.
Hvem er bru over våre følelser, hvem er veien vi må gå? Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus)!
Om jeg ikke akkurat hadde fått svar på mine mange spørsmål, hadde jeg fått det vikstigste av alt. En påminnelse på at Yah'shua (Jesus) er "veien, sannheten og livet" og bare gjennon Ham kan vi oppnå evig lykke. "Søk først Yahwehs rike, og Hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift" (Matt.6:33).
P.g.a. tre små kongler ble dette en trøsterens stund for meg.
Jeg tror jeg kan si det så sterkt som at den som mister kontakt med naturen mister og kontakt med en veldig viktig del i ens sjel.
Naturen for meg er helbredende, og mang en gang har jeg der opplevd en åndelighet som er vanskelig å oppnå andre plasser.
Kanskje fordi at der hvor naturen er urørt, der er den noe av det nærmeste vi kan komme til Yahwehs opprinnelige skaperverk.
