48. Kjærlighet
utdriver frykt
av Øyvind Larsen
Kjærlighet! Hva er det, og hva er det som er så spesielt med den? Hvor kommer den fra, og hvor finner vi den? Hva vil det si å ha kjærlighet, og hvordan føles den? Jeg har hørt det har vært sagt, at det som holder mange ekteskap sammen år at det er en som elsker og en som blir elsket. Og jeg tror at det er mye sannhet i denne påstanden. Det er mange mennesker som håper på å finne en som kan være glad i seg. Og de venter med å elske en annen til de selv er blitt vist kjærlighet.
I Johannes' 1. brev 4 kap. er det åpenbart mye om kjærlighet. I vers 7 og 8 er det beskrevet hvor kjærlighet kommer fra:
7. " ... kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud."
8. "Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet".
Apostelen Johannes sier ikke bare at kjærlighet kommer fra Yahweh-Gud, han sier også at Gud er kjærlighet. Med andre ord betyr det at om vi elsker så er det ikke av oss selv, for det er ikke vi som er kjærlighet men Gud. La oss tenke litt igjennom dette; for om det er Gud som er kjærlighet så er kjærlighet ikke noe vi kan lage selv eller , det er heller ikke noe som kan kreves eller tas. Kjærlighet kan vi bare oppnå hos Gud, og det er bare de som holder Hans bud som kan fylles med kjærlighet. Kjærlighet er de lovlydiges lønn, en lønn som gir fred, overbærenhet og toleranse for medmennesker. Husk at Kristus overvant verden og djevelen med kjærlighet, og kjærlighet var det Gud sendte til oss da Yah'shua (Jesus) kom til jorden. Yahweh åpenbarte sin kjærlighet til oss da han sendte sin sønn, Yah'shua (Jesus) til oss. I det 10. verset sier Johannes:
10. "I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder".
Kristus kom til oss i egenskap av Guds kjærlighet, for at menneskene skulle kunne se og vitne om den, så de kunne komme til tro på på Gud og at han står over loven. Loven som ble gitt i den hensikt at vi skulle bli kjent med synden. Vi hadde ikke vært bevist begjæret om ikke loven hadde vært opprettet og sagt, "du skal ikke begjære". Uten loven hadde vi vært uskyldige og uten mulighet til å kjenne forskjell på ondt og godt. Vi har levd en gang uten loven, men da budene ble gitt våknet synden i oss, og synden benyttet seg av budene, budene som skulle gi oss visdom og liv ble til vår død i det øyeblikket begjæret i oss våknet. Og i dette er det Kristus/kjærligheten har sin store betydning. For, som vi bekjenner at Yah'shua (Jesus) er Guds Sønn, sånn skal også Gud erkjenne oss. Vi er nødt til å dø for det krever loven. Men de som er av Gud skal oppstå til et nytt og evig liv. Ja alle de som erkjente Yah'shua (Jesus). Og det er de som har mottatt kjærlighet og holder kjærlighetens bud, som er at vi skal elske hverandre. For ved kjærlighet ble budene gitt, og ved kjærlighet blir vi frelst. Så skylder vi da og elske hverandre. For når vi elsker hverandre og bekjenner at Guds sønn er Yah'shua (Jesus), da blir kjærligheten i oss fullkommen, og vi vil ha frimodighet på dommens dag. Nå ser vi at loven og budene er hellige, rettferdige og gode. Og det var ikke det gode som førte oss til død men synden som ble synlig gjennom budet til lovens dom.
Vi kan nå finne ut hvem vi elsker, for vi er to deler. Det som er åndelig og det som er fysiskt. Vi vet at budene er åndelige og at vi er kjødelige, og slaver under synd. Ofte forstår vi ikke det vi gjør, for vi gjør ofte det vi hater, men det vi vil, det gjør vi ikke. På denne måten arbeider synden i oss, når vi i vårt sinn vil gjøre det gode så ligger synden for hånden til vårt legeme.
I Paulus brev til Romerne 8:3-6:
3. "For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,
4. for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet men etter Ruachen (Ånden).
5. For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ruachen (Ånden), attrår det som hører Ruachen (Ånden) til.
6. For kjødets attrå er død, mens Ruachens (Åndens) attrå er liv og fred".
Så har vi kjærlighet i oss så er legemet dødt på grunn av synd, mens Ruachen (Ånden) er levende på grunn av rettferdighet. Den samme Ånd som oppreiste Kristus er det som er i oss da, og den samme Ruach (Ånd) skal oppreise og levendegjøre våre dødlige legemer. Dette gjør at vi ikke skylder kjødet å etterfølge dets lyster, for det har ført det til død.
Når vi mottar Ruachen (Ånden), frigjørerens Ånd og ikke trelldommens, hva har vi da og frykte? Da kan vi rope ut Yahwehs' navn, for hvem skulle da ha makt over oss når Yahwehs Ruach (Ånd) er i oss. Og Ruachen (Ånden) vil vitne med vår Ruach (Ånd) om at vi tilhører Yaheeh.
Jeg vil også si, at vi ikke skal se på oss selv som håpløse, fordi om vi ofte gjør det vi ikke vil. For har ikke Kristus overvunnet synden i kjødet og skal ikke vi også nedlegge kjødet så Ruachen (Ånden) kan frigjøres. Og når vi gjør det vi ikke vil da er det synden som er i oss som får oss til å handle mot vår vilje. Paulus beskriuver dette på en klar måte i Romerbrevet 7:22-24 -
22. "For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds' lov (Torah).
23. Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.
24. Jeg syndens menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!"
Hva skal vi si til alt dette. Vi lærer at Yahweh er kjærlighet, at vi skal tro på hans' Sønn, Yah'shua (Jesus), og holde budene så vi kan motta kjærlighet. Vi må være tålmodige og håpe på det vi ikke har sett, og i vår svakhet vil Ruachen (Ånden) komme oss til hjelp. Og den vil gå i forbønn for oss, da vi ikke alltid selv vet hva vi skal be om. Og det er etter Yahwehs vilje at Ruachen (Ånden) går i forbønn for oss og bevirker til det gode for de som elsker Yahweh. Og tar vi imot hverandres vitnesbyrd så vet vi at Yahwehs vitnesbyrd er større. For Yahwehs vitnesbyrd til oss er at han sendte Sønnen og vitnet at han var den enbårne sendt i kjødet, og Sønnen, har ikke også han vitnet for oss at han er Guds' Sønn! La oss ut av dette forstå at dette vitnesbyrd er gitt oss ved Ånden at den som er med Sønnen har livet. Den som ikke er med Sønnen har ikke livet. Dette er åpenbart for at vi skal vite at vi har evig liv dersom vi tror.
Kjære venner, har vi mottat Ruachen (Ånden) så kan vi i frimodig tillit be til vår himmelske Far, og han skal høre oss om det er etter hans vilje. Vi kan også være sikre på at våre bønneemner blir oppfylt hos ham.
Har vi nå noe og frykte? For driver ikke kjærlighet bort frykt? Eller er vi redde for den som elsker oss. Og når den som elsker oss er vår Gud, som elsket oss overmåte stort uten at vi elsket ham, da skylder vi og holde budene og elske hverandre til Guds' ære.
Jeg har lyst å gå litt videre i denne talen og summere litt fra romerbrevet. Alle mennersker kom til fordømmelse ved én manns overtredelse. Og ved én manns rettferdige gjerninger blir vi ført til livets rettferdighetsgjørelse. For synden var til før loven. Og vi syndet alle før loven ble gitt. Men der det ikke er noen lov, kan heller ikke synden tilregnes. Adam var det første menneske som levde under loven, og han syndet mot den, så døden ble innført. Men med nådegaven (Jesus kristus) er det ikke som med fallet (Adam). For om vi alle skal dø på grunn av den enes fall, så er Yahwehs nåde og nådes gave så mye mer i det ene mennesket Yah'shua (Jesus), og den gjør de mange overmåte rike.
Altså, loven kom til for at fallet skulle bli stort, og der synden er stor der vil nåden være enda større. Det vil ikke si at vi skal synde mest mulig for at nåden skal bli enda større. Nei, for vi som er døpt og gjort til Yahwehs tjenere, skulle vi fremdeles synde?! Vet vi ikke at vi døpte oss til Yah'shua (Jesus), og at vi ble døpt til hans død. Vi lot oss begrave med ham ved dåpen til døden, for at vi på samme måte som Kristus ble oppreist ved Faderen fra døden, så skal også vi oppstå til nytt liv. For blir vi forenet med ham i en død som er lik hans' død, så skal vi også bli forenet ved en oppstandelse som er lik hans'.
Vi vet at vårt syndige legeme skal tilintetgjøres, ved korsfestelse sammen med Kristus for at vi ikke lenger skal være slaver under synden, og på den måten bli rettferdiggjort fra synden. Vi vet at Kristus er oppstått og er udødelig. Og at han døde for synden, men hans' liv det lever for Gud. Slik skal også vi regne våre liv, at vi må dø pga. synden som er i oss, men livet skal vi leve for Yahweh ved Yah'shua (Jesus).
Jeg tror det er ekstra viktig for alle som har latt seg døpe å forstå disse ting om kjærlighetens forsonelse, for det vil gjøre det lettere og la være og synde. Det vil bli lettere og fremstille seg for Yahweh med kropp og sjel til å kjempe mot urettferdighet og synd, for vi er ikke lenger under loven men vi lever under nåden.
Til sist vil jeg si, vi må elske hverandre, og elske Yahweh av all vår kraft, så nåden kan bli stor for hver enkelt av oss. Vi må ikke la frykt komme i oss, for det vil si at kjærligheten er borte, og som jeg sa i innledningen av talen så er det Yahweh som er kjærlighet, og det er til Ham vi skal overgi oss fullt og helt. Amen.
Tale gitt i Oslo menighet, 2. april 1995
Laget: 4. august, 1998
Oppdatert: 2. november, 2004
Copyright © 1987-2008
Guds Nye Pakts Kirke
Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling
|
