Dette diktet er skrevet av Ingrid Vibe-Müller:

Det er fullbragt. Faderen har gjennom Sønnen vist oss den kjærlighet Han har til oss. Mange ganger tenker jeg på hvordan det må ha vært å be sin egen Sønn om å gjennomgå all denne lidelse, for det er ofte en større hjelpeløshet og lidelse å se på fra sidelinjen, og spesielt når det gjelder ens egne barn. Faderen med sin perfekte sensitivitet/ forståelse/ grunnløse dybde av kjærlighet måtte i tillegg trekke seg vekk fra sin enbårne Sønn når Han led som verst. Og det måtte Han gjøre i kraft av sin egen perfekte rettferdighet.

Det er over min evne å forstå hvem Yahweh er, og jeg elsker det. Yahweh er en som ikke slukker en rykende veke, som tok vare på oss og elsket oss enda vi ikke var rykende veker, men fordi det var en mulighet i kraft av Han Selv, Gud Fader selv. For Kjærligheten (Gud Fader) utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt (Kor.13). Vår verdi, den eneste verdi vi har, er at vi er elsket av Gud Fader, vår verdi er stor. Så ga Han sin Sønn for oss, så led de, så dukket de i synden, så vant de, men de var jo allerede Den Høyeste, med de dukket for oss. Det er fullbragt. Vi er elsket.

Så gjelder det å si ja til invitasjonen og løpe til brylluppet. Måtte vi haste til brylluppet med hele vårt liv ettersom vi i Guds nåde blir samlet inn (Matt. 22). Vi er dyrebare, vi er elsket, vi kan stå stumme, Gud Fader er overveldende/fortærende god. Amen i Jesu Kristi Navn som har seiret og dekket oss med sitt blod.

Tale gitt 3. april 1994