Logo Copyright © 2007 NCCG - All Rights Reserved
Return to Main Page

RESURSER

Ansvarsfraskrivelse

Introduksjon til GNPK

Sannhetens symfoni

Nøtteskal

Frelsesplan


Generelt

Artikler

Bibelkurs

Høytider

Intervjuer

Kulter

Norge

Olivengrenen

Profeti

Sabbatstaler

Diverse

Akutt hjelp!

Barnehjem

CD-ROM

Copyright

Donasjoner

Kalender

Kontakt

Menigheter

Publikasjoner



    43. FREMAD TIL JERIKO!
    Til den Årlige Høytidelige Forsamling
    av Guds Nye Pakts Kirke


    Mine kjære brødre og søstre, jeg ønsker dere velkommen hit til Bergen i vår Herre og Frelsers Navn, Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus), i hvis ære vi er samlet her i dag for å be ham om nåde og å kartlegge veien videre.

    Alle her vil være enige om at dette året har vært et spesielt vanskelig og ubehagelig år. Vi har opplevd mye forfølgelse og trenger sårt til den åndelige hvilen som Yahweh har lovet oss. Vi har kommet gjennom det som har vist seg å være den Andre Bølgen i hvilken verden, uten å klare det, har prøvd å ødelegge oss. Pris Yahweh at vi alle er her, åndelig og fysisk uskadd.

    Til å begynne med, må jeg forklare hvorfor vi er her i Bergen på denne merkelige tiden fordi jeg vet at mange av dere er uklare. I dag skal jeg prøve å forklare hvorfor. Til å begynne med er vi, som en Guds Kirke, kalt til å leve mer fullstendig etter evangeliet, og det innebærer å holde Yahwehs Hellige Dager. Kirken er syv år gammel i Norge og har gått gjennom mange silinger og mange prøver. Selv om dette vil fortsette inntil vi alle er blitt perfekte, er det sant å si at vi nå har krysset en veldig viktig åndelig grense som vi kaller for et slør. For å si det enkelt, blir kirken gjenfødt.

    Dette året, 1995-6, er vårt prisningsår til Yahweh. Dette er året da vi har blitt befalt å takke for alle hans velsignelser og å gi alle de åndelige fruktene, som han har gitt oss, tilbake til ham. På en måte gir vi ham vår åndelige tiende ved å gi ham første-fruktene. Når denne tiden med prisning og feiring er over, så skal vi få tillatelse til å plukke fruktene til oss selv.

    Som dere vet, har Herren gitt oss mange, mange åpenbaringer og syner dette året for å hjelpe oss til å møte vanskelighetene og forfølgelsen vi har møtt. For et par uker siden møttes vi i Rømskog og vi studerte alt som Yahweh hadde fortalt oss. Jeg tror at vi alle ble forbauset over hvor mye Herren talte til oss profetisk. I dag skal vi fortsette å se på Yahwehs profetiske Ord og forberede oss på det som skal komme.

    Fra og med denne høsten skal vi, som en kirke, holde alle Yahweh høytider og hellige dager. Vi skal ikke gjøre dette som en som gjør gode gjerninger, slike som å holde disse dagene hellig, for å søke frelse ved det, men for å stille oss inn på de åndelige syklusene som Yahweh har ordinert for dette fysiske plan. Disse høytidene, som er funnet i det gamle testamentet, var i tidligere tider nært sammenknyttet med den årlige landbruks-syklusen. I den Nye og Evigvarende Pakts dispensasjon, har disse festivalene blitt opphøyet til det åndelige riket der Kristus er i, og gjennom, alle ting. For disse festivalene var alle pekepinner mot Kristus og gjemte åpenbaringer av Hans mysterium.

    Veldig kort, ønsker jeg å fortelle dere om den Nye Pakts Høytider. Den første er Påskens Høytid (Pesach) som er årsdagen for Yah'shuas (Jesu) soning og død. Den andre er det Usyrede Brøds Høytid (Chag haMatzah). Den tredje er Førstefruktens Høytid (Yom haBikkurim), dagen da Yah'shua (Jesus) i herlighet gjenoppsto. Den fjerde er Pinsehøyttiden (Shavu'ot). Den femte er Trompetenes Høytid (Yom Teruah). (Etter å ha hørt Terje spille trompet for et par uker siden tror jeg at jeg vet hvem som vil være sjefstrompetist!). Den sjette er Soningens Dag (Yom Kippur) som vi feirer samtidig med Prestedømmets veielse; og den syvende er Tabernaklenes Høytid (Sukkot). Disse er de syv hovedhøytidene i den Nye Pakt.

    Vi er her, brødre og søstre, av tre hovedgrunner, og flere andre underordnede grunner: (1) Fordi dette er kirkens Årlige Høytidelige Forsamling hvor vi er kalt til å gjeninnvie oss til Sions sak; (2) Fordi dette er Sabbatsåret -- året som er gitt fullstendig til Yahweh som vi begynte sist august da kirken ble reorganisert og mottok den første av sine åndelige begavelser. Dette Sabbatsåret er en Tabernaklenes Høytid -- ikke en 8 dagers fest, men en 12 måneders fest; og (3) Vi er her fordi hele kirken skal reorganiseres fra topp til bunn, og spesielt den Hellige Orden (Chavurat Bekorot) Som egentlig ikke har fungert nå på et år, noe som fullbrakte en annen profeti der det ble fortalt at dette ville være en tid spesielt for NPKF. For litt over tre år siden ble Kristi Kirke, slik den da var, oppløst og NPKF ble skapt. I løpet av neste uke vil den Hellige Orden, som da var kjent som Chevra B'Qor, fullstendig gå bort slik som den gamle Kristi Kirke, og en ny Hellig Orden (Chavurat Bekorot) kommer.

    Vi er derfor her av mange viktige grunner. Og vi er her i Bergen fordi dette har vært den Nye Pakts fødselssted i Norge. Den begynte her i 1986, ble oppløst og delvis gjenfødt her i 1992, og nå, i 1995, skal den fullføre sin gjenfødelse. Bergen er derfor stedet som Yahweh har ordinert til at kirken skal sjøsettes. Det er også hjemmet til våre verste forfølgere -- det er herfra det største onde har blitt klekket mot oss. Og det er herfra Satan har prøvd å ødelegge oss. Som gutten David er vi altså i Bergen for å proklamere at Yahwehs Israels Gud er menneskehetens Frelser til sloss for Goliat som har sverget å slakte oss. Goliat ligger allerede med en sten i sin panne -- ingenting, jeg gjentar, ingenting kommer til å ødelegge dette Guds Arbeid. Pris Yahweh!

    Ja, vi har møtt det vi trodde var en forferdelig kjempe men vi har sett at Goliat ikke var noe fremfor Yahweh. David, som representerer paktene, kaster en enkelt, polert stein. og hvem kan fortelle meg hva steinen representerer? Den er Kristus, "den stenen som bygningsmennene forkastet..." (Sal.118:22; Matt.21:42). Det har vært vårt eneste våpen. Hva er derfor slyngen? Den er det som er grunnen til at mennesker får høre om Kristus, nemlig, vitnesbyrdet vårt. Som David har vi gått frem for å møte våre fiender i Yahwehs styrke, ikke i vår egen. Vårt vitnesbyrd om sannheten er det største våpenet vi har. Hva sier Bibelen om de som ikke vitner om Kristus. I ordspråkene står det skrevet: "Lik den som limer stenen til slyngen, er den som gir en dåre æren" (Ords.26:8, dir. overs. fra eng.).

    Brødre og søstre, hva vil nå skje med oss? Og hva må vi gjøre? Som israelittene ble ledet ut av Egypt av Moses i den Gamle Pakten og etablert ved Loven, slik ble de Nye Pakts Kristne ledet ut av en moderne Moses ved hjelp av Pakter og Bud. Men ingen av Mosesene ledet sitt folk til sin åndelige hvile, sitt Kanaan.

    Moses døde. Han så aldri Kanaan. Likeledes er den Mosaiske fase i vår historie også over. Nå går vi inn i vår "Josva-fase". Da Moses døde utpekte Yahweh en ny leder, Josva. Moses seiret over østsiden av elven Jordan men krysset den aldri til vestsiden. Vi har, som en kirke, seiret over vår åndelige østbredde -- eller Gilead -- men vi har ikke tatt vestsiden vår ennå. Det er Josvas oppgave.

    Hvem er Josva? Hva er så spesielt med denne mannen? Kan noen fortelle meg hvem Josva er i dag? Ja, det er Yah'shua (Jesus). Faktisk er navnet Josva identisk med navnet Yah'shua (Jesus). På hebraisk uttales de begge Yehoshua. Profeten har ledet oss inn i Gilead, Men bare Yah'shua (Jesus) kan bringe oss inn i det Lovede Land.

    Vet noen hva navnet Yah'shua (Jesus) betyr? Ja, navnet Josva betyr frelse. Det står skrevet i Johannes evangelium: "For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus)" (Joh.1:17). Mose Lov var, som vi vet, ufullstendig. Nåde og sannhet ved Yah'shua (Jesus) fullbrakt den. På lignende vis var, den gamle Kristi Kirke, som opphørte i 1992, ufullstendig. I dag blir den, gjennom Yah'shua (Jesus) som vår profet og leder, fullbrakt.

    For første gang i vår Nye Pakts Kirkes historie begynner vi å smake den Kanaanske hvile som er lovet i skriften. Jeg vet at noen av dere fremdeles kjemper fordi det fremdeles er et behov for å akseptere at det gamle er forbi og det nye er kommet. Vi erfarer seier i våre ånder -- forfølgelse har lært oss dette. Vi må nå samtidig erfare denne seieren på det legemlige planet ettersom Yahweh ved sin nåde sjenker oss eierskap over vårt fysiske Sion, Kadesj.

    Yahweh sa til Josva: "Vær frimodig og sterk! For du skal skifte ut til arv blandt dette folk det land som jeg tilsvor deres fedre å ville gi dem" (Jos.1:6). Paulus fullbyrder bildet: "Lovet være Gud og vår Herre Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus" (Ef.1:3). Legg merke til disse ordene -- vi er blitt velsignet med "all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus". Ser dere det? All velsignelse er gitt oss. Så hvorfor har vi det ikke? Hvorfor er vi ikke i Kadesj i dag? Hvorfor har vi måttet gå gjennom denne smertefulle forfølgelses-perioden, som selv ikke nå er helt over? Og hvorfor må vi gå gjennom en Tredje Bølge med vanskeligheter?

    Vel, brødre og søstre, svarene finnes allerede i bibelen -- på hvert enkelt av disse spørsmålene. De er der for alle som gidder å lete etter dem. Nå, fortell meg, eide Israel Kanaan helt fullstendig noen gang? Nei, de gjorde ikke det. Hvorfor ikke? Ah, troløshet. Dere har selvfølgelig rett, men hva var hele grunnen? Kan vi vende om og klandre oss selv for å være troløse? Ja, troløshet er en del av svaret -- jeg skal ikke late som om det ikke er det. Vi har alle vært troløse på så mange områder. Selv nå er det en og to som flørter med Ordet.

    La oss først være realistiske. Det er sant at Israelittene aldri eide hele det landet Yahweh hadde lovet dem, men trist nok er det mange kristne ikke har eid alle de velsignelsene som Yahweh har lovet. Noe av dette var på grunn av vantro, noe jeg er sikker på at vi alle lett blir enige om, men noe av det er på grunn av Guddommelig forutbestemmelse.

    Hvis dere leser andre Mosebok vil dere forstå hva jeg mener. Det står skrevet: "Jeg vil ikke jage dem bort fra deg på ett år, for at ikke landet skal bli øde og de ville dyr bli for mange for deg; litt etter litt vil jeg jage dem bort fra deg, inntil du blir så stor at du kan ta landet i eie" (2.Mos.23:29-30).

    La meg gjenta det -- Israel ble ikke gitt kanaan på ett år fordi landet ville bli ødelagt og de ville få problemer med ville dyr. På den tiden var det mange løver i Kanaan. Altså var det ikke nok Israelitter til å okkupere Kanaan. Kort sagt ville de ha blitt overveldet.

    Vel la oss se på dette på det åndelige planet. Er vi klare for Kadesj? Delvis. Da det ble erklært i en åpenbaring at Yahweh ønsket at vi skulle samles til Sion, hva var da den første reaksjonen? Skepsis. Hvor lang tid har det tatt oss å opparbeides til punktet da vi er så entusiastiske at vi nå er villige til å oppgi jobb og hus for det?? Årevis! Ja disse tingene har tatt mange år. Skulle vi være overrasket? Nei, det skulle vi ikke. Vi har bare blitt for smertefullt klar over hvor lang tid det tar å omforme en sjel. Helliggjørelse tar lang tid. Profeten Esaias sa det konsist: " ... bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der" (Esa.28:10). Frustrerende, ikke sant? En det er den menneskelig natur. Syv år senere og vi står ved vår Jordan men vi har ikke krysset den. Så tenker dere dere at Kadesj kommer til å plutselig falle ned fra himmelen? Nei, det vil ta tid.

    Brødre og søstre, det er mye land å eie, både åndelig og fysisk. Velsignelsene er der alle sammen, men vi har ikke strukket oss ut for å ta dem alle ennå, sannsynligvis fordi vi ikke er klar over dem.

    Nå, hvis vi alle skulle samles til Kadesj i morgen, hvor mange av oss ville det være? [Mindre enn to dusin]. Hvor stort skal Kadesj være? Til 200-300. Hvorfor fikk ikke Israel ta over hele Kanaan på en gang? Det var for få Israelitter. Så hva er det vi prioriterer nå? Misjonsarbeid. Ja, evangelisering. Vi må bygge opp NPKF. Det er vårt største kall akkurat nå. Betyr dette at vi ikke kan dra til Kadesj med det samme? Nei, det gjør det ikke. Vi kan dra til Kadesj, men vi må bygge det opp litt etter litt. Hva tror dere er de "ville dyrene" som Yahweh nevnte for Moses, på det åndelige planet? Lystene våre. Skulle vi, som en liten gruppe ta over hele vårt Lovede Land på én gang ved å drive ut fienden, ville det bli ødelagt, innvendig og utvendig. Utvendig ville vi ikke kunne klare et stort landområde uten å involvere utroende eller de som ikke er fullstendig åndelig utrustet. Hva ville det bety for Kadesj? Åndelig ødeleggelse. Hva hvis all vår motstand i verden ble stoppet med det samme? [Vi ville bli uforsiktige]. Ja, vår motstand er der for å holde oss årvåkne slik at vi ikke blir uforsiktige. Dere husker kanskje at jeg så et syn av en pyramide som var rommet av en stor rektangulær kube, bortsett fra en liten del. Selv om jeg aksepterer at det kan være andre tolkninger, tror jeg at den lille delen som ikke ble innbefattet av Herren er motgangen som Yahweh vil tillate oss å få for å holde oss åndelig årvåkne. Vi må derfor lære å takke ham for vanskelighetene våre i kunnskap om at de er gitt til oss for å gjøre oss perfekte. Det er lettere sagt enn gjort, det vet jeg, men det vil bli lettere ettersom vi lærer å stole på ham i alle ting.

    Vi ser prinsippet om "litt her, litt der" nesten over alt. Våre mellommenneskelige forhold har tatt en lang, lang tid å utvikle, og det vil fremdeles være vanskeligheter å overvinne, spesielt ettersom nye mennesker kommer inn i kirken som ikke kjenner de nøklene som vi kjenner og som er utålmodige og verdslige. Vi må være forberedt på det. Når dere blir frustrert over dem, så husk hvor lang tid det tok dere å komme i den tilstanden dere er i dag -- husk at det vil ta de fleste mennesker mange år å gjøre seg klare for Sion. Derfor må vi bygge Kadesj litt etter litt.

    Det er mye land å eie, innvendig og utvendig. Mange vil komme til oss som ikke klarer det. Vent at en veldig stor prosentandel vil falle bort. Hvorfor vil de falle bort? Fordi de ikke vil ha kunnskapen, styrken eller utholdenheten til å ta landet. Feilene vi ser i Israel er også synlige i oss.

    En av tingene som gjør meg gal er når vi drar på en lang reise og et av barna mine spør om og om igjen: "Hvor lenge er det til vi kommer fram, pappa?" Og jeg blir virkelig irritert. Men egentlig skulle jeg ikke det for det er nettopp det vi gjør mot Yahweh i våre begjæringer. Så mange ganger i løpet av den siste perioden med vanskeligheter har jeg spurt Yahweh: "Å Herre, når vil dette være over?!" Jeg har virkelig mast på Yahweh, og han har tålmodig båret over med meg.

    Vel, jeg vet ikke hvor lenge det er til vi kommer til Kadesj. Personlig tror jeg at det vil bli ganske snart; men jeg vet også at det vil avhenge av oss. Husk at den svakeste skjøten i en lenke forteller deg hvor sterk lenken vil være når den blir belastet. På lignende måte vil vi som et pakts folk være like sterkt som det svakeste medlemmet, fordi vi er en felles pakt. Derfor må hver av de 12 gi sitt alt og ikke dryge.

    Så, hva med den nærmeste fremtiden? Hva må vi gjøre nå? Husk at vi kan ikke ta landet i eie før det er ryddet opp i. Som jeg allerede har fortalt dere, må enhver av de 12 kjempe med Gud og oppnå navnet Israel. Hver og en av oss må kjempe med vår falne natur, i det vi bønnfaller Yahweh om å helbrede oss gjennom Kristi blod. Ettersom vi ennå, fremdeles er et Jakob-folk. Må vi nå oppnå navnet Israel.

    Jeg vil nå foreslå fire trinn som vi må ta, innvendig og kollektivt, hvis vi skal arve våre velsignelser, åndelig og fysisk, og de er disse:

    • (1) Vi må ha mot til å kjenne sannheten:
    • (2) Vi må ha mot til å sette etter fienden, det er landet må ryddes opp;
    • (3) Vi må ha mot til å ta til eie -- vår fysiske arv av Kadesj, og vår åndelige båret til å bli sønner og døtre av Kristus; og
    • (4) Vi må ha mot til å NYTE landet, for Yahwehs gave eller arv til oss er en av GLEDE.

    Nøkkelordet her er mot. Vi må være modige. Det er ikke noen lett sak å invadere og ta over et annet land. Satan råder over store deler av vårt indre, åndelige land, og vi må invadere det og drive ham ut. Ikke noe spørsmål. Det er det vi må gjøre. Vi må skrive med store bokstaver i dagboken vår: Bestemmelsessted PENIEL. Det er der Jakob kjempet med Yahweh. Og det er dit vi må dra også. Hvordan skal vi gjøre det? I Yahwehs styrke. Hvordan gjør vi det? I tro. Hvordan vet vi at vi skal vinne -- hva var temaet i det siste åndelige året vi hadde? Vi er MER ENN SEIERHERRER gjennom Kristus. Ikke i vår egen kraft. Men i Hans.

    Vi må rydde opp i landet. Vi må ordne opp i livene våre. Vi må forandre vanene våre, rykke falske forventninger og håp, som ikke er sentrert i Kristus, opp med roten, og bli fullstendig sentrert i Kristus. Selvfølgelig kommer ikke alle til å gjøre dette. Da Israel overvant det Lovede Land, forble tre stammer ved østbredden, i landet Gilead. Husker noen hvilke stammer det var? De var halve Manasses stamme, Rubens stamme, og Gads stamme. Selv om de deltok i kampen mot Kanaan, slo de seg aldri ned der. På samme måte, så selv om mange vil være med oss i kallet om å bygge opp Sion, er det mange som aldri vil slå seg ned der, men velge et utelukkende liv i NPKF. Kort sagt vil de velge å være der vi er på dette tidspunktet. Deres grunner vil være mange, akkurat som våre har vært for å ikke ønske Kadesj i tiden som er gått. De østre stammene møtte kontinuerlig invasjon fra deres syriske, ammonitiske, og moabitiske fiender -- fiendene vi møter i dag. Resten ble foruroliget av filisterne, som vil representere den menneskelige naturs tendens til å vende tilbake til verdslig tankegang og oppførselsmønstre mens vi er i Sion.

    Brødre og søstre, vi, av patriarkatet, ønsker av hele vårt hjerte at dere vil arve Sions velsignelser og glede. Det er det vi lever for. Men vi må advare dere mot å bli late, men etterligne de som gjennom tro og tålmodighet arver det som er lovet. Etter å ha ventet tålmodig mottok Abraham sine løfter.

    Yahwehs løfter har gjennom tidene blitt bevitnet og prøvd ut. Disse løftene ble tidligere bevitnet ikke bare av Yahwehs folk men av deres fiender også. Det beste vitnesbyrdet vi kan gi er å fullbyrde Yahwehs løfter, gjennom tro og tålmodig streben, framfor øynene på de som er imot oss, slik at vi kanskje også kan omvende noen. Mange av våre fiender vil bli avvæpnet på denne måten.

    Kanaans land ble gitt til Israelittene fordi de var løftets barn (1.Mos:35:12) og ikke fordi de var mer rettferdige enn alle andre. På samme måte vil Sion bli gitt til de Nye Pakts Kristne av samme grunn. Selvfølgelig er disse løftene betingede, som vi alle vet. Vi kan ikke bare lene oss tilbake og vente. Vi må holde paktene våre og gjøre Rikets arbeid. Mose siste ord til sitt folk var: "Gi nøye akt på paktens ord, slik at du kan ha lykke i alt du foretar deg". Yah'shua (Jesus) bekreftet disse ordene da han sa: "Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham" (Joh.3:36). Store velsignelser kommer til de som er lydige. Apostelen Peter stiller dette edrugjørende spørsmålet som jeg skal stille dere, spesielt de av dere som kjenner sannheten, men ikke gjør etter den. Han spør: "...hva blir da enden for den som ikke vil tro Guds evangelium?" (1.Pet.4:17b). Så jeg spør i all edruelighet: Hva vil skje med oss hvis vi ikke adlyder? Vil dere prøve Gud og finne det ut? Hvis det er det dere forsøker, hvorfor spør dere ikke noen av menneskene her som har prøvd ham ut og har oppdaget hvor forferdelig det er å forkaste evangeliet? Faktisk vil jeg spørre dem om å komme opp hit og bære deres vitnesbyrd her om ikke så lenge slik at dere kan være advart.

    Moses sa: "For Yahweh skal...glede seg over deg og gjøre vel imot deg...så sant du hører på Yahweh din Guds røst, så du tar vare på hans bud og hans lover det som er skrevet i lovens bok, og så sant du omvender deg til Yahweh din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel. For dette bud som jeg gir deg idag, er ikke for høyt for deg, og det er ikke langt borte...men ordet er deg meget nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan gjøre etter det. Se, jeg har idag lagt frem for deg livet og det gode, og døden og det onde, idet jeg idag byder deg å elske Yahweh din Gud, å vandre på hans veier og ta vare på hans bud og hans lover og hans forskrifter, så du kan leve og bli tallrik, og Yahweh din Gud kan velsigne deg i det land du kommer inn i og skal ta til eie" (5.Mos:30:9b-11,14-16).

    Elskede brødre og søstre, alt vi gjør er sentrert i Herren Yah'shua (Jesus), som er representert ved Paktens Ark, ettersom den er i Yah'shua (Jesus). Paktens Ark er symbolet på Guds nærvær. Yahweh talte til Israel mellom kjerubimene på Arken. Husk at Yahweh fortalte Josva: "...når dere ser Yahwehs, deres Guds pakts-ark ... så skal dere bryte opp fra deres sted og følge etter den (da vil dere vite hvilken vei dere skal gå siden dere aldri har vært på den veien før)" (Jos.3:3 + dir. ov. fra eng.). Israels fremgangsmåte var at når arken beveget seg, beveget de seg. Når den stoppet, stoppet de og nåde de som fortsatte før den beveget seg igjen.

    Dette er hva vi må gjøre også. Når Yahweh sier: "Sett i gang!", må vi gjøre det. Når han sier: "Stopp!", må vi stoppe. Vi har aldri vært på denne måten før. Ingen av oss har det. Vi vet ikke veien hvis ikke Yahweh selv leder oss. Ingen andre kan fortelle oss den. Hvis vi følger noe menneske, vil vi gå oss bort. Yahweh sa til Josva: "Ikke vær redd eller forferdet på grunn av dine fiender, for Yahweh din Gud går med deg, han vil aldri forlate deg og heller ikke forsake deg". Yahweh sa til Esaias også: "Frykt ikke, for jeg er med deg, bli ikke forferdet, for jeg er din Gud, jeg vil styrke deg og hjelpe deg; jeg vil holde deg oppe med min rettferdige hånd".

    Herren Yah'shua (Jesus) manifesterer seg i dag i en annen Ark -- Paktenes Ark. Paktene vi går inn i med Kristus i Yahwehs Hus er vår styrke. I løpet av de neste to dagene skal vi forberede denne Arken, ved å samle de av de tolv som er villige til å overgi 100% av sine liv til Sions sak. Jeg inviterer derfor de av dere som er blitt kallet til å være Paktens Arks tolv stangbærere, som nå ønsker å vie sitt liv fullstendig til Yahweh og forsake verden, til å spørre om et intervju med Patriarken mellom dette møtets slutt og i morgen ettermiddag. De som kommer, og er funnet verdige, vil bære arken over Jordan og inn i det lovede land, og vil begynne med å gå inn i nye tempelpakter.

    Må vi nå bruke resten av denne Høytidelige Forsamlingen til å innvie de nye bannerne idet vi reorganiserer kirken, bærer våre vitnesbyrd og takker den Allmektige for hans godhet mot oss idet vi fortsetter å feire med et prisningsår! Amen.

    Oversatt fra engelsk av Diakonisse Jannicke Larsen, Oslo menighet

    Laget: 4. august, 1998
    Oppdatert: 1. november, 2004


    Copyright © 1987-2008
    Guds Nye Pakts Kirke
    Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling