Det er Paulus som skriver dette. Kan han virkelig mene at vi alltid skal være glade? Erfaringene våre sier da noe annet. Ofte er det sorgen vi heller føler på. Det er da så mye leit og trist for en kristen også. Nei, Paulus må ha mistet "bakkekontakten" her. Der er i Himmelen vi alltid skal være glade. Der skal hver tår tørres bort.

Nei, Paulus mener at vi skal glede oss alltid her på jorden. Paulus visste at det var en realitet i hans eget liv. I fengselet sammen med Silas, mens de satt i det innerste fanngehullet og bena var spent fast i stokken og alt omkring var bare trist, sang de LOVSANGER. Dette gjorde slik inntrykk på fangevokteren at han ble frelst. Det er ikke at du har prøvelser -- men det er måten du bærer dem på -- som er det beste vitnesbyrdet for dine omgivelser. Mange vers in Bibelen forteller at vi alltid skal glede oss. Løsningen er nemlig at gleden ikke er knyttet til omgivelsene, men til Yah'shua haMaschiach (Jesus Kristus). Gled dere alltid i Yahweh. -- Ja, da er saken klar. Enten jeg lever eller dør, hører jeg Yahweh til. Hos Ham er det ingen forandringer enten vi skulle føle oss langt nede eller høyt oppe. Han er nemlig gledesgrunnlaget. Han er den samme -- alltid. Har du noen gang erfart selv, eller lest om at Yah'shua (Jesus) har sviktet når mest det gjaldt? Selv inn i ildovnen hos Daniel og vennene var han.

En fornektende Peter fikk en kjærlig hilsen. Ja, selv forrådende Judas ble møtt med: "Venn, hvorfor er du her?" Hele Bibelen er full av Yah'shuas (Jesu) grenseløse kjærlighet. Måtte vi alltid finnes i Ham -- i sorg og glede. For der vil vi alle få oppleve. Livet sparer ingen -- heller ikke de kristne. Men er vi i Ham, da skal vi få kjenne at dette ordet er sant. Han er min glede -- og Han er full av kjærlighet og forandres ikke...