Brødre, søstre og venner, jeg ønsker dere velkommen til denne spesielle dåpstjenesten i Rømskog som holdes for Bjørn-Isak Larsen og Ståle Larsen som har bestemt seg for å overgi sitt liv til Kristus og å bli Hans disipler. Dette er det viktigste valget de noen gang vil ta i livene sine, selv om de kanskje ikke, på dette stadium av livene sine, forstår det ennå.

Før jeg kaller på Bjørn-Isak og Ståle om å gi sin offentlige bekjennelse, ønsker jeg å bruke et par minutter på å forklare akkurat hva en kristen er, og hva han ikke er.

I det dere leste fra Johannes' første brev blir vi gitt tre måter som vi kan vite hva en kristen er på. Ved disse tre målestokkene kan dere vite hvordan dere går framover i deres kristne disippelskap, faktisk, enten du kan kalle deg selv en Kristen eller ikke.

Den første nøkkelen Johannes gir i det å vite om vi er eller ikke er en sann kristen er enten vi forstår hvorfor Jesus døde for oss eller ikke. I verden vil du bli fortalt mange grunner: at Han var en sosial revolusjonær, en martyr til sin tro; fordi Han var en opprører, fordi Han gjorde slemme folk sinte, og så videre. Men ingen av disse svarene er fullstendig riktige.

For det første sier Johannes at Han er vår advokat -- vår forsvarer. Han handler på våre vegne framfor Gud Faderen, og fremmer vår sak. For det andre, er Han "soning for våre synder" (v.2). Sagt på enkel norsk, Yah'shua (Jesus) døde istedenfor oss; Han ble straffet istedenfor oss. Faktisk, sa en kommentator en gang at Jesus fødtes for å dø -- det var hovedmisjonen i livet Hans. Ettersom dere lærer å kjenne biblene deres vil dere oppdage at døden alltid var Yah'shuas (Jesu) mål. Ja, han var en taler; ja, Han var en lærer; ja, Han var et moralsk eksempel -- alle disse tingene sa Gud Faderen at Han skulle være. Men mer enn noe annet, var Jesus født til å dø -- For deg og meg! Og dette er DEN sentrale kristne lære.

Dere kommer antageligvis til å bruke mesteparten av livene deres til å prøve å forstå akkurat hva dette betyr. Dere vil høre mange taler om dette temaet, lese mange artikler om det, og ha mange søndagsskole-leksjoner om det. Og grunnen til at dere vil høre det så ofte er at det er så viktig. Det er et stort tema -- et universalt tema. Dere vil oppdage, ettersom dere vokser i tro, at Yah'shuas (Jesu) død påvirket hele universet.

Jeg lurer på hvor mange av dere som har fulgt med på det spennende dramaet rundt kometen Shoemaker-Levy 8 som i juli krasjet inn i planeten Jupiter? Stenmasser på størrelse med fjell kom inn i den tykke atmosfæren til den største planeten i solsystemet vårt, og forårsaket store eksplosjoner, større enn noe som noen gang er blitt sett før. Astronomer har sitret av spenning! Og den eldste sønnen min, David, var fra seg av spenning hele uka, jeg antar han håpet å se hele planeten eksplodere! Vel, eksplosjonene var dramatiske selv om de ikke var så spennende som David hadde håpet -- jeg tror han ventet å se noe som lignet på da Dødsstjernen i Star Wars eksploderte!

Jupiter er langt unna oss som er på jorden, og effekten var minimal. De fleste menneskene på jorden visste antageligvis ikke engang at det hendte. Men hvis dere levde på Jupiter, ville dere ha hatt en opplevelse dere aldri ville ha glemt. Tusenvis av brennende ildballer som jager gjennom atmosfæren og brenner opp i voldsomme oppblussninger, og kanskje forårsaker tordnende lyder. Hvis dere hadde vært under en av disse, ville opplevelsen ha vært skrekkinngytende.

Yah'shua (Jesus) døde for deres synder for to tusen år siden i et bitte lite land i Asia. Nesten ingen i verden la merke til det. Likevel var effektene av det som skjedde mye større enn en komet som eksploderer inn i Jupiters overflate, mer verdt ærefrykt enn sprengningen av Dødsstjernen i filmen Star Wars, utroligere enn det dere kanskje har sett bilder av eller TV-reportasjer om angående den første landingen på månen som ble gjort av en mann for 25 år siden. Da Neil Armstrong tok sitt første steg på månen, sa han: "Et steg for (en) mann; et kjempesprang for menneskeheten." En kommentator, som ble for ivrig på grunn av Romprogrammets drama, sa at dette sannsynligvis var det tyvende århundrets viktigste hendelse. Han tok feil.

Har dere noen gang sett noen tenne på en dynamittkube? Man tar bare en bitte liten fyrstikk, tenner den, lunta gnistrer, og så, BANG! En diger eksplosjon! Da Yah'shua (Jesus) døde på Golgatas Kors, tente han en lunte som bokstavelig talt sprengte hele universet -- ikke med et digert bang, men så stille at ingen la merke til det. En eksplosjon som ingen så eller hørte? Det er galskap! Kan dere si. Men det var en eksplosjon, faktisk så stor at verden ikke har vært den samme etter det. Hvor hendte eksplosjonen? I menneskenes hjerter.

Nå når Yah'shua (Jesus) eksploderer i hjertene deres er det ikke som sprengningen av en dynamitt -- det varer bare i noen få sekunder, og resultatene er som regel ødeleggende. Det er ikke som en komet som treffer en planet -- som er ferdig i løpet av noen få dager eller uker. Det er ikke som noe annet du kan tenke deg. Når Yah'shua (Jesus) eksploderer i hjertet ditt, dør aldri eksplosjonen ut! Prøv å forestille dere en dynamittkube som eksploderer og at det store smellet og den store oppblussningen ikke slukker. Vel, det ville ikke vært så hyggelig, fordi det er ødeleggende; men den eksplosjonen som Jesus forårsaker i menneskers hjerter gjør det motsatte -- den og gjør deg til noe nytt og vakkert.

Har dere noen gang sett en film som blir spilt baklengs? En bombe faller over en bygning og sprer den i en million biter. Spil filmen baklengs og, vips, virker det som om bygningen mirakuløst bygger seg opp. Vel det, brødre og søstre, er hva Yah'shuas (Jesu) død gjør. Det er en eksplosjon i revers. Guds sønn "eksploderte" frivillig, slik at vi kunne få komme til live igjen etter døden. Kraften utløst av at Guds Sønn døde for oss er kraften som vil få oss til å gjenoppstå på den siste dag. Ja, Jesu Kristi antieksplosjon betyr at vi vil leve for alltid.

Vel, det kunne på en måte være en avslutning hvis det var alt som var å si om det. Men det er mer. Jesus kom til live igjen! Dere skjønner, Yah'shua (Jesus) er noe spesielt -- han var både Gud og menneske. Du kan ikke drepe Gud, men menneske kan du drepe. Gud ble menneske gjennom Yah'shua (Jesus), et av den kristne tros mest fantastiske mysterier. Han levde som en av oss, følte og led som en av oss -- faktisk følte og led Han som alle av oss -- enhver mann, kvinne og ethvert barn.

Nå er dette bare den fysiske delen av Yah'shuas (Jesu) død. Hvor fantastisk og vidunderlig dette dog er, så er det en annen like viktig om ikke viktigere side. Jesus døde for våre synder. Som Johannes sa: "Han er en soning for våre synder, og ikke bare for våre, men og for hele verdens" (v.2). Det som dette betyr er at når vi har gjort noe galt ved å bryte budene; kan vi bli tilgitt og få all vår skyld fjernet fra våre hjerter øyeblikkelig. Det betyr at vi ikke behøver å bli straffet, selv om vi fortjener det, fordi Yah'shua (Jesus) ble straffet for OSS, en som var helt uskyldig! Dere skjønner, Yah'shuas (Jesu) død på korset var ikke bare for at vi skulle gjenoppstå i det neste livet, men slik at vi kunne få misgjerningens plett renset ut fra våre hjerter.

Gjennom livet deres vil dere spørre hvorfor syndene deres måtte sones for på denne måten. Jeg har ikke tid til å forklare det akkurat nå men jeg vil si dette: Synd støter Gud. Det støter Ham så mye fordi Han selv er rettferdig, ren, hellig og uten synd. Det er så alvorlig at det må gjøres noe med det, og dette er måten Han velger å gjøre noe med det på.

Brødre og søstre, dette er den første prøven på vårt disippelskap -- at vi forstår denne læresetningen: At Jesus døde for våre synder. I løpet av de forferdelige timene på korset, rettet Jesus på alt det som var galt i verden. I stedet for å måtte betale for våre misgjerninger, som ville være den grusomste pine som er tenkelig, er alt vi trenger å gjør å motta Ham som vår Frelser, og omvende oss -- være lei oss for det gale og forandre retning i livene våre ved å stoppe å synde. Dette er herlige nyheter -- og det er læren som alle sanne kristne vil undervise og vitne om framfor alt annet. Hvis du ikke tror på denne læren, er du ikke en sann kristen.

Vel, det hører mer til å være en kristen enn å tro at Kristus døde for syndene våre. Det tilhører det som jeg vil kalle den moralske prøven. Johannes fortsetter med å fortelle oss at en sann kristen adlyder Guds bud. Lytt til hva han sier: "Vi vet at vi kjenner Ham: om vi holder Hans bud" (v.3). Det finnes mange bud som Gud har gitt oss i skriftene og de viktigste er de som er kalt de Ti Bud. Det å bli kjent med, og adlyde disse er noe av det dere prioriterer høyest. Likevel må de også bli adlydt på den riktige måten.

Det finnes to måter å adlyde budene på; den ene er riktig, og den andre er gal. Den gale måten er å adlyde dem fordi du føler at du må. På en måte, at du adlyder dem mot din vilje. Du har ikke hjertet i lydigheten din. Den andre måten -- den riktige måten -- er å adlyde fordi du ønsker det, fordi du har komme dit hen at du kjenner, elsker, ærer og respekterer den Gud som ga budene. Du adlyder dem fordi du vet at de er riktige. Du adlyder dem fordi du blir kjent med Yahwehs kjærlighet og tilgivelse. Dette er den riktige måten. Denne måten å være lydig på er alltid en gledesfyllt opplevelse. Alt kommer kanskje ikke på en gang, men hvis du oppriktig ønsker å følge Jesus Kristus, vil det komme etterhvert.

En person som kjenner Kristus ønsker å behage Ham enda han hele tiden faller og synder. Og ikke forvent perfeksjon på en dag. Du kommer til å falle og synde mange ganger. Likevel, hver gang du kommer deg opp og omvender deg fra din synd, vil du bli sterkere og disippelskapet ditt vil vokse. Og ikke mist mot fordi det ser ut til at andre kristne løser visse problemer fortere enn deg. Alle har forskjellige problemer. Ting som er lette for deg kan være vanskelige for andre. Ettersom du omvender deg i ditt liv vil du vokse åndelig; og vekst vil være beviset på at Gud arbeider i ditt liv.

Lydighet til budene betyr ikke at vi vil være fullkomment lydige på en gang. Det det midlertidig betyr er at vi vil ha fastsatte holdninger overfor familie, eiendeler og arbeid, enten på jobben vår eller på skolen. Vi har våre mål. Vi vet hva som er riktig og galt og lever for å gjøre bare det som er riktig. Ettersom vi adlyder budene i livene våre blir vi kjent med Yahweh.

Den tredje og siste prøven på vårt kristne disippelskaper det jeg kaller den sosial prøven -- måten vi behandler andre på. Johannes sa: "Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket" (v.9). Så her er den tredje prøven på sant kristent disippelskap: en sann kristen elsker sin bror og søster. Og det er på dette punktet -- og bare på dette punktet -- at jeg nevner kirken. Yah'shuas (Jesu) død og oppstandelse skaper nye kristne samlinger i hvilke Yah'shuas (Jesu) kjærlighet skulle leve.

Det finnes ikke noe mere en solo kristen, enn det finnes en solo fotballspiller. Det kristne livet er samarbeid. Det er bare sammen med andre at du kan elske, og bli elsket. Johannes sier at dette er et gammelt bud -- og det er det -- det ble gitt, tusen år før Johannes skrev om det, av Moses til Israels barn (v.8), da han sa at vi skulle elske vår neste som oss selv. Likevel sier Johannes at det på en måte er et nytt bud også fordi nå har Jesus brakt dette gamle budet inn til en skarpere fokus. Jeg er sikker på at alle dere kjenner historien om den barmhjertige samaritanen der Yah'shua (Jesus) lærte oss hvem vår neste er: alle er nå blitt vår "neste". Jesus har gitt oss en ny kjærlighetsstandard -- vi skulle elske alle like mye, enten det er vår venn eller fiende, enten det er et medlem av kirken vår eller ikke. Faktisk skulle vi elske de som ikke fortjener det, akkurat som Jesus elsket oss ved å dø på et kors for oss.

Og kjærlighet er ikke kun en god følelse i hjertet ditt. Det er noe du gjør også. Johannes sa: "På det kjenner vi kjærligheten at Han satte Sitt liv til for oss; også vi er skyldige å sette livet til for brødrene" (3:16). Så forteller han oss hvordan vi kan "sette vårt liv til for våre brødre" -- ved å dele med de fattige -- vi har prosjekter i India og Moldova for å hjelpe foreldreløse og fanger -- for å gi to eksempler. kjærlighet er varme og gode følelser i aksjon på en praktisk, demonstrativ måte.

Disse, brødre, er de tre prøver på vårt kristne disippelskap: Å tro på, å undervise og vitne om den sanne lære om Yah'shuas (Jesu) liv og død, slik de ble undervist av apostlene; å holde budene; og å elske alle. Disse må være de tre grunnene til at dere -- Bjørn-Isak og Ståle -- ønsker å bli døpt i dag. Når dere blir døpt inn til Kristus, sender dere faktisk en beskjed inn til verden som sier: Jeg kommer til å bli en Yah'shuas (Jesu) etterfølger fra denne dag av og for alltid. Idet dere blir døpt forlater dere deres egne liv og starter et nytt liv i Kristus. Dere blir Hans ambassadører. Alt dere tenker, føler, sier og gjør vil bli sett av verden, og de vil dømme Kristus etter det de ser dere sier og gjør. Det betyr at fra nå av må dere være mer klar over hva dere gjør, for dere representerer ikke lenger dere selv, men Guds Sønn, nesten som en statsminister representerer landet sitt for resten av verden.

Til slutt blir dere døpt inn i en ganske spesiell kirke -- eller rettere sagt, inn i en pakt og en åndelig familie. I det øyeblikket dere døpes, lover dere Yahweh at dere vil være et vitne om Yah'shuas (Jesu) død og oppstandelse, om Hans bud, og om Hans kjærlighet. Det er pakten deres. Til gjengjeld lover Gud å velsigne ditt liv på spesielle måter som du må lære om gjennom grundig studie av skriftene.

Dere kommer også inn i en spesiell familie -- ikke den familien dere ble født inn i, men Kristi åndelige familie. Det er den viktigste familien dere noen gang vil være en del av. Og selv om deres biologiske familie vil fortsette å være veldig viktig for dere -- deres far, mor, brødre og søstre -- vil deres åndelige familie bli viktigere, spesielt ettersom dere vokser opp. Denne familien av troende er kalt Kirken. Det er faktisk hva ordet "kirke" betyr -- en familie av kristne. Alle sanne kristne hører til denne kirken som ikke har noe annet navn enn Kristi sitt og består av mennesker i mange trosretninger. Spesielt blir dere døpt inn i en spesiell del av den kristne kirken som heter Guds Nye Pakts Kirke som Gud har kalt til å eksistere for å gjøre et veldig spesielt arbeid som dere vil lære mer om ettersom dere vokser åndelig. På dette stadiet blir dere bare med i en del av denne kirken som er de lokale kolonier (menigheter). Den beste måten jeg kan forklare det på er ved å sammenligne familien som dere ble født inn i med hele den menneskelige familie -- Gud valgte at du skulle bli født inn i familien din slik Han har kalt deg inn i denne kirkefamilien. Akkurat som det var Hans vilje at dere skulle vokse opp sammen med brødrene og søstrene deres, så er det også Hans vilje at dere vokser opp i denne spesielle kirkefamilien med åndelige brødre og søstre som har et spesielt kall i disse de siste dager.

Hvis det er noen andre her blandt oss som, etter å ha blitt stukket i hjertet sitt av den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) og som ønsker å følge Yah'shua (Jesus) av hele sine sinn og hjerter for resten av sitt liv, ønsker å bli døpt sammen med Bjørn-Isak og Ståle, la dem nå reise seg .....

Jeg inviterer dåpskandidatene, en om gangen, om å reise seg og bære sitt vitnesbyrd og fortelle forsamlingen hvorfor de ønsker å bli døpt, og så vil vi gå ned til innsjøen for å utføre dåpssermonien.

Oversatt fra engelsk av Diakonisse Jannicke Larsen, Oslo menighet