Brødre og søstre, vi er samlet her i dag for å minnes den mest betydningsfulle hendelse i universet siden dets skapelse, nemlig vår Herre og Frelser Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) oppstandelse.
For lenge, lenge siden før tiden eksisterte, var det fysiske universet uten form. Det var ingen galakser, ingen stjerner, ingen planeter, ingen måner eller kometer. Alt sto stille. Ingen ting beveget seg. Alt var mørkt. Det var ingen energi, ingen varme, bare et frossent ingenting.
Dette er vanskelig for oss å forestille oss. Vi behøver bare å se ut av vinduet for å se liv, eller i det minste, bevis på liv. Vi kan se form, farge, bevegelse. Om dagen ser vi himmel, landskap, sjø -- fjell, elver, bygninger, veier, mennesker, dyr og planter. De av dere som har reist langt med skip, bil eller til fots vet hvor stor denne planeten er. Jorden yrer av aktivitet.
Om natten, når vi ser opp inn i en klar himmel ser vi myriader på myriader av stjerner. Den store verden vi lever i krymper plutselig i størrelse. Når vi tenker på stjernenes antall i universet kan vi ikke en gang fatte hva antallets siffer betyr -- hva, når alt kommer til alt, er en billion, eller en trillion? Kan dere, i deres tankebilde, forestille dere en trillion av noe? For noen dager siden regnet jeg på hvor mange sekunder gammel jeg var og fant ut at det var rundt tusen millioner. Selv det er vanskelig å forestille seg.
Men det var en gang da ikke noe av det eksisterte. Det var ingen stjerner, ingen planeter, ingen atomer, ingen mennesker, ingenting. Jeg tviler også på om rom fantes.
Nå forteller Skriftene oss noe ganske fantastisk. De forteller at i begynnelsen var Ordet (Heb. dabar). De forteller oss at dette Ordet ikke bare var med Gud (Elohim) men at det var Gud (Elohim) også (Joh. 1:1). Vi blir også fortalt at gjennom Ordet ble alle ting skapt (v.3), og at absolutt ingenting ble laget uavhengig av dette Ord. Dessuten blir vi fortalt at dette Ord er kilden til liv (v.4).
Dette skriftstedet fra Johannes Evangelium har forbauset mennesker. Hvordan, spør de seg selv, er det mulig å forklare dette gigantiske univers og alt i det -- trillionene av stjerner og verdener -- ved et Ord?
Vel, Ordet er mer enn en lyd -- det er en Person. Og den Personen -- Skaperen -- er Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). Han er unik. Han eksisterte lenge før universet eksisterte. Han var både med Gud i begynnelsen og var Selv Gud. Gjennom Han ble vår dimensjon -- kjent som det fysiske univers -- skapt. Ut fra to-og-tyve grunnlyder som korresponderer med bokstavene i det Hebraiske alfabet -- ble hele universet til. Bare to-og-tyve lyder? Ja, disse to-og-tyve. Faktisk er ikke ordet "lyd" helt riktig, fordi lyd kun eksisterer i luft. Kanskje ville det være bedre å kalle dem "prinsipper". Disse to-og-tyve prinsipper kan bli kombinert så de gir nær 13 tusen trillioner vibrasjoner.
Ordet er Liv. Kristus er liv. Han sa: "Jeg er Veien, Sannheten og Livet, ingen kommer til Faderen uten gjennom meg." Yah'shua (Jesus) er Opphavsmannen til alle ting. Siden Han bor hos Gud Faderen, så følger det at den eneste veien tilbake til Faderen er gjennom Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus).
Jeg vil at dere skal tenke dere for deres indre øye et lyspunkt som så sprer seg ut i alle retninger, idet det skaper en kolossal kule av lys. Så vil jeg at dere skal forestille dere mange mennesker som går inn i det område med lys med mange forskjellige prismer og linser. Fra å være en ensartet masse med lys blir den plutselig forvrengt eller bøyd. Lyset deles i mange farger, forenes, og skaper andre farger. Fra tid til annen formes stygge kombinasjoner og etterlater seg klatter av svart, grå, skitten brun og andre farger. Klattene formerer seg og formerer seg inntil lysmassen er omringet av mørke. Litt etter litt beveger de stygge klattene seg innover mot senteret og lyset trekker seg sammen.
Det er tilstanden av vårt univers. Fallene vesener -- mennesker, engler og andre skapninger, som har gjort opprør mot Yahweh, har forvrengt Kristi Lys, forårsaket at det brøt og ble forurenset. Vi -- trillioner av menneskesjeler, både de i fysiske kropper så vel som de som er ånder uten fysisk legeme -- har forurenset skaperverket med avskyelige tanker, onde følelser, og morderiske handlinger. Vi er som de ødelagte prismene og linsene, laget for å opphøye Guds Lys' herlighet, men som istedet har gjort det ganske motsatte.
Det foregår en invasjon. Ikke en invasjon av land ved hærer men en invasjon av tid og rom og gjemte dimensjoner av åndelige makter. Onde makter har vokst og forenet seg og prøver å invadere selve kilden av Lys. Og de rekrutterer slike skapninger som mennesker til å være med, bevisst eller ubevisst (det spiller ingen rolle, fordi effekten er den samme) å spre lyset.
Denne verden som vi lever i er, som mange av dere vet, en av de mest onde verdener i hele skapelsen -- kanskje den aller grusomste. Vi lever i endetiden når onde makter samler veldige hærer med demoner, ånder så vel som de i menneskelig form, for å ødelegge denne verden. Hvorfor er verden objektet for deres spesielle oppmerksomhet? fordi det er her de er konsentrert -- ikke i vår dimensjon men i en annen dimensjon som okkuperer det samme rom som vi lever i. De ble kastet ut av himmelen for å ha gjort opprør, for lenge lenge siden, ut fra kilden av lys til selve utkanten av skapelsen. Vi er faktisk til på samme tid som dem her i det fysiske universet kalt det Store Abyss, eller åndefengsel.
Denne verden -- vår jord -- er faktisk en bro-verden. Det er her den store og siste kamp mellom lys og mørke vil bli utkjempet. Den har foregått siden jordens fall. Planeten jorden er faktisk i seg selv en port inn i himmelen, til verdenen hvor Gud Faderen bor. Det er derfor strategisk den mest vitale planet i skapelsen for det var hit Faderen sendte sin Enbårne Sønn, Yah'shua (Jesus), for å oppta i seg selv all motbydelighet som menneskeheten hadde skapt siden begynnelsen.
Yah'shua (Jesus) ble sendt av Faderen for å gjøre det mest motbydelige, forringende, ydmykende og sjel-ødeleggende arbeid som noen noengang kunne gjøre -- å bokstavelig talt spise vårt søl. Nå vil jeg dere skal forsøke å se for dere den mest motbydelige substans dere kan tenke dere -- den siste tingen i verden dere ville ønske å spise. Bare å tenke på det vil uten tvil få noen av dere til å kaste opp. Det er bra.
Frelseren betalte en forferdelig pris for oss -- for deg og meg -- Han gjorde det utenkelige. Han opptok i seg generasjoners motbydeligheter og renset det gjennom sitt hjertes kjærlighet. Han ble som oss fysisk, idet han tok på seg vår menneskelige natur. Ved villig og kjærlig å ta på seg vår syndefulle, fordervede og onde natur, åpnet Han en dør inn til et liv i renhet og hellighet. Han har gjort renselsen for oss. Som profesjonelle rengjørere som blir leiet for å rengjøre hjem og kontorer ble Kristus sent for å rengjøre våre sjeler. Det kostet Ham livet. Prisen for Hans renselse/rengjøring var døden på et Kors.
Da Han døde, døde universet -- skapelsen -- med Ham, og ble gjenskapt. Ikke alt på en gang -- ikke ennå. Ettersom hver av oss mottar Ham som vår Frelser, omvender oss fra vår selviskhet og ondskap, flommer Lyset -- det Evige Lys som var med Yahweh-Elohim fra begynnelsen av -- inn i våre sjeler og en liten sol blir tent i det fjerne mørke i vår del av Skapelsen.
Se for dere ballen av lys igjen -- mørket trenger igjennom dypere og dypere -- og så, se, små baller av lys springer plutselig til liv! Lik en ny stjerne som plutselig springer ut og blir til, likeledes springer et menneske -- når han eller hun omvender seg fra sine synder og lever et liv i hellighet -- ut til liv! Akkurat slik -- på ett øyeblikk! Og så, gjennom konstant å omvende seg, gjennom hellighet og gode gjerninger, gror den lille solen seg større og større, idet den tvinger mørket tilbake. Litt etter litt, når andre ser disse små lysene, vil de tiltrekkes av dem, ønske å skifte retning i livene sine, omvende seg, og bli små soler også, slik at når den store Solen kommer tilbake -- Herren Yah'shua (Jesus) -- vil de kjenne sin kilde og vende tilbake til Han med gledessanger i hjertene sine.
Brødre og søstre, Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) oppstandelse er et faktum. Det er antageligvis det viktigste faktum dere noen gang vil lære i dette livet. Det betyr at det Evige Ord gikk inn i en menneskelig kropp og beseiret døden. Han tilbyr evig liv -- gratis -- til de som vil motta det. Det betyr også at det Evige Ord kan komme inn i deg -- personlig -- og forandre deg.
I dag er det Pesach (Påske) -- Kristi legemlige oppstandelsesdag for totusen-og-noen år siden. I dag er gode nyheter! I Matteus evangelium kan vi lese: "Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet" (Matt. 26:19, ROA 1990). Vi vet alle, håper jeg nå, hva disippelskap innebærer. Det innebærer selv-fornektelse, kors-bæring, prioritering, og fruktbarhet. Men det er mer, som verset jeg nettopp leste beviser, og det er "å gjøre som Yah'shua (Jesus) hadde pålagt dem". Jeg er sikker på at dere vil være enige med meg i at det er alt for lett å spore av ved å gjøre gode men irrelevante ting. Jesus kjente at Hans tid snart var ute (v.18), og Han hadde en tidsplan å holde -- en fastsatt fra evighet. Nå spurte han om hjelp for å holde denne tidsplanen.
Mine venner, Yah'shua (Jesus) holdt sin tidsplan. Han gikk til korset for å dø for deg og meg, i samsvar med Yahwehs vilje. Men vi har også tidsplaner, og vår tid er kort. Vi er alle her i denne verden for å oppfylle personlige så vel som kollektive hensikter. Vi er her på en misjon ikke bare for våre egne sjeler men for andres sjeler også. Vi også må spise våre Påskemåltider og være forberedt på å legge ned våre liv for andre.
Tid er kostbar -- vi får aldri dette livet igjen. Det er bare èn sjanse til å gjøre det riktig. Vi er et rikt velsignet folk, begavet med mange, mange nøkler. Bruker vi dem alle? Er vi redde for dem? De er gitt oss for vår frelse. Vi har også en unik misjon å utrette -- å bygge Sion i nordens land. Yahweh har ventet tålmodig på at vi skal vokse opp i Lyset, modnes, så Hans kall kan bli realisert. Alle vil være enige i at vi ikke en gang har vært i nærheten av å gjøre nok fordi vi har vært forstyrret av personlige problemer og verdslige bekymringer.
Jeg ber at dette må være en av de siste Påskene vi deler sammen i verden. Kanskje det ikke vil være neste April men jeg ber i sannhet om at det vil være den etter. Neste år skal vi virkelig, fysisk ta del i Påskemåltidet, Herrens Nattverds Sakrament. Vil du være klar til det? De som er klare, og som tar del i det, vil samles til Sion, til Kadesj. Som Paktens Ark vil vi kanskje ikke være i et stort og praktfullt tempel i begynnelsen men kanskje være nødt til å nøye oss med et telt, men hva gjør det, så lenge Universets Herre er med oss?.
Mitt vitnesbyrd, brødre og søstre, er at Yah'shua (Jesus) er i live og kommer tilbake snart. Det er også mitt vitnesbyrd at vår tid løper ut -- vi har mindre og mindre tid til å oppfylle vårt kall før tiden med stort mørke kommer. Våre barn -- våre små -- er avhengige av det arbeid vi har blitt kalt til å gjøre. Jeg ber av hele mitt hjerte at de ikke vil bli tvunget til å rømme fra verden i siste minutt, uforberedt, sultne, forfulgte og hjemløse, fordi vi mislyktes i vårt arbeid å bygge Kadesj for dem. Så neste gang du ser inn i ditt barns øyne, still deg selv dette spørsmål: Er jeg villig til å la dem lide fordi jeg nektet å akte på kallet til Sion? Jeg håper ikke det. Når det gjelder meg og mitt hus skal vi være klare til å samles til Sion neste år. Det er min beslutning, og jeg ber at det er deres, at den neste Pesach (Påske) er den siste vi deler utenfor Kadesj. Det er min beslutning, og jeg ber at den vil være dere også, at jeg vil jobbe som aldri før for å bli rett framfor Herren slik at det håp kan bli en konkret realitet.
La oss prise Oppstandelsens Herre, Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus), og invitere Han inn i vår forsamling som aldri før. Amen.
Tale gitt i Oslo, 3. april 1994, oversatt av Diakonisse Kari Annette Enger
