Sp. Et hvert religiøst system holder seg til en "klan", eller baserer seg på visse antagelser. Jeg tror mange mennesker, og spesielt med-Kristne, synes det er vanskelig å kategorisere Den Nye Pakts Kristne Fellesskap Bevegelsen. I deres egne definisjoner, sier dere at dere hverken er Katolske, Protestantiske eller Gjenopprettelses-Kristne, og at dere ikke har røtter i noen spesiell tradisjon. Allikevel har dere tydeligvis mer felles med noen Kristne tradisjoner enn med andre. Jeg lurer på om du kan forklare litt mer om akkurat hva Den Nye Pakt er.

Sv. En av de problemene som har dukket opp i vår tjeneste, er å finne definisjons-begreper. Ikke bare betyr ord forskjellige ting for forskjellige mennesker, men betydningen forandrer seg også over tid. Den Nye Pakts Kristne må derfor ofte gå lange veier for å forklare hva ordene betyr, for i vår tid, med "popkulturens" ankomst, er det enorme forvirringer angående ords betydning.

Enten vi liker det eller ikke, lever vi i en verden, der språk er hovedmiddelet for kommunikasjon. Det har ikke slltid vert slik. Tidligere, åndelig opplyste kulturerhar kummunisert i høyere dimedsjoner, slik som kunst, bevegelse , symboler, dans og til og med telepati. Selv om det fremdeles er mye kunst, musikk, bevegelse, symboler og dans, er er alle de åndelige prinsippene, som styrte dette før, brutt ned. Kunstnerisk aett, lever denne verden i en tid med stort moralsk, og derfor også åndelig, kaos. For eksempel er mesteparten av musikken en refleksjon av den minste fellesnevner i den menneskelige tilstand, mens musikk i tidligere tider hadde sitt opphav hos, og ble tatt vare på aven elite, den aristokratiske klasse. Vår tid er et av de kulturellt klasseløse samfunn.

Sp. Mener du at det dårligeste i samfunnet har blitt normen?

Sv. La oss se på et eksempel fra dyreverdenen. De fleste ser på mennesket som høydepunktet i den biologiske verden. Det er begavet med intelligens og muligheter som andre dyr ikke har. Strent tatt, er det hverken mulig eller ønskelig å foreta en slik klasseinndeling, men man kan allikevel si at livet eksisterer med mennesket på toppen av det åndelige treet, med stammen og røttene sine i pattedyr og fugler, krypdyr og amfibier, fisk, ormer og enklere former for liv. Det er også et slags hierarki i naturen, ved at noen arter er mer suksessfulle enn andre. Ormer har ikke kontroll over mennesker, men kjøttetere har helt klart kontroll over mus. Mus har aldri vært dominerende ovenfor slanger.

Men på det åndelige planet har det stikk motsatte skjedd. Det man kan kalle en slangeaktig natur, er veldig dominerende. Istedenfor å bli opplyst, slik mennesket burde bli med sine overlegne gaver, kryper det rundt på marken som en orm. Det finner glede i det som er skittent og nedbrytende. Det er slu og bedragersk som en slange.

Slike sammenligninger har begrensninger, og jeg vil ikke gjøre noe stort poeng ut av det. Det holder å si at mennesket er så opptatt med å skue ned på sin egen jordiske natur, at det ikke en eneste gang tenker på å se opp. Når jeg venter på trikken eller bussen om morningen, ser jeg ofte på menneskene på gata, og observerer hva de ser på. Som regel ser de enten ned på bakken eller tomt ut i luften. Jeg ser omtrent aldri noen som ser opp mot himmelen. Alikevel er himmelen et stort sted, full av flotte ting -- solen, underlige farger, skyer og fugler. Det enorme taket over hodene våre er nesten usynlig for folk. Og spesiellt by-mennesker.

Sp. Det er vel hovedsaklig et by-samfunn vi lever i, er det ikke?

Sv. Jo, størsteparten av den menneskelige rase er nå urbanisert, i alle fall på den nordlige halvkule. Mens folk flest bodde på landet og var nær naturen før i tiden. Jeg tror den moderne mann i det 20. århundredet glemmer at de som skrev Bibelen var landsens folk, kanskje med Paulus som unntak (og han er ikke på langt nær den mest intellektuelle forfatteren), når de studerer.

Sp. Og det er Paulus som blir best forstått, er det ikke?

Sv. Paulus var en god tenker, en klar tenker. Han var allsidig og kjente språgene og uttrykksformene til forskjellige folkeslag. Han kunne sette seg i en annens sted og spørre, "Hva om..?". Problemet er at Kristne uten tilstrekkelig opplæring, antar at disse "Hva om"ene betyr "Slik er det!".

Mesteparten av Kristendommen -- særlig Protestantisk Kristendom -- er en slags Paulusisme. Med det mener jeg at de hovedsaklig baserer budskapet sitt på en mistolkning av Paulus.

Sp. Du mener vel ikke at Paulus forkynner et annet budskap enn Jesus og de andre apostlene?

Sv. Å nei, absolutt ikke. Men han forholdt seg til enkeltsituasjoner, og måtte gi svar som var i overenstemmelse med de forholdene spørsmålene ble stilt under. Han kunne ikke ta de samme forutsetningene når han talte til Hedninger, som når han talte til Jøder. Med Jødene kunne han klatre litt lenger opp i kunnskaps-stigen når det dreide seg om religiøse sannheter, og undervise i forhold til deres fortrinn. Men når det gjaldt Hedningene, måtte han starte fra grunnen av, og undervise grunnprinsippene.

Sp. Da er vel dette en av grunnene til at Den Nye Pakt insisterer på viktigheten av å ha moderne apostler som kan forholde seg til dagens situasjon?

Sv. Absolutt. Forholdene i dagens samfunn i det 20.århundrede er veldig forskjellige fra de som rådet for to tusen år siden. Vi kan ikke ta samme utgangspunkt for undervisningen. Selv om prisippene i Bibelen forblir de samme, forandrer omgivelsene seg. Derfor villle det være fulstendig meningsløst for meg å stille meg på en scene og begynne å lese fra profetene i Det Gamle Testamentet, og kalle mennesker til å slutte å tilbe avguder. Selv om dette kunne være relevant i enkelte kulturer, er det ikke det i vår.

I dag er mennesker sofistikerte. De har utdanning i vitenskap, og tenker ut fra en annen bakgrunn enn menn og kvinner gjorde for to tusen år siden. Folkets sinn har blit formet av vitenskapens antakelser, og de må svares ut i fra den bakgrunnen. Derfor trenger vi et apostolisk råd som kan forsyne folk med de prinsippene som åpenbares i Skriften, og tilpasse dem til den nåværende situasjonen.

Sp. Betyr det at dere lager nye tolkninger av Bibelen?

Sv. Her må vi trå varsomt. Den Nye Pakts Kristne er ikke liberalister -- vi tror ikke på å vanne ut evangeliet og "justere" det ned til det 20. århundredets smak og forventninger. Av alle Kristne kirker, er vi en av de strengeste. Vi vil ikke kompromisse med Guds ord. Vi tror at Guds prinsipper er uavhengige av tid, og at de kan anvendes i hele universet. Vi fordømmer umoralskhet like sterkt som Bibelen gjør det. Forskjellen mellom oss og fortidens apostler, er at vi forklarer budenes sannferdighet ut ifra det 20. århundredets bevisthetsramme. Vi bærer vår tids "klær" akkurat som Paulus gjorde, og forklarer sannhetene i vår generasjons situasjon.

Et område som menneskene i det 20. århundredet skiller seg ut fra menneskene for to tusen år siden, er deres utvidede bevisthet. Med det mener jeg ikke at de nødvendigvis er mer opplyste enn fortidens mennesker -- mer enn ofte er vel heller det motsatte tilfellet -- men heller på grunn av deres vitenskapelig kunnskap, som gjør dem mer oppmerksomme på omgivelsene deres.

Sp. Plasserer dette De Nye Pakts Kristne i "bevissthets bevegelsen"?

Sv. Her må vi være forsiktige. Den såkalte "bevisthets bevegelsen" er bare ett annet navn for "New Age Bevegelsen". Her må vi igjen definere ord. Du kan helt klart si at vi er en del av den "Kristne bevisthets bevegelsen" fordi vi tror på å bli oppmerksomme på omgivelsene rundt oss. Men dette betyr ikke at vi er en "Kristen New Age-Kirke", selv om det er mange av dem rundt omkring. Som alle andre New Ager'e, hevder de at de utvider den menneskelige bevissthet og oppmerksomhet. Dette gjør de også, men i en gal retning.

Sp. Hva mener du med det?

Sv. Det er mange måter å komme til bevissthet og oppmerksomhet på. En av dem er gjennom synd, og den andre er gjennom fellesskap med og lydighet til Israels Gud. Adam og Eva ble "oppmerksomme" og "bevisste" gjennom opprør, og ble belønnet med skyld fordi de var ute av harmoni med guddommelige prisipper. New Ager'e blir "bevisste" og "oppmerksomme" på åndelige sfærer ved å surre rundt i det okkulte og opprette kontaktkanaler med demoniske riker. De blir oppmerksomme på de gale tingeneved opprør mot Guds lover. Deres kunnskap -- og det er mulig å oppnå stor kunnskap gjennom det okkulte -- koster dem dyrt. Husk at Satan er uvanlig intelligent -- han har stor kraft og kunnskap -- men er allikevel djevelen.

Sp. Hvordan kan djevelen ha så stor kunnskap?

Sv. Satan begynnte sin karriære som en lysets erkeengel. Han eide en enorm kraft og kunnskap. Men han falt på grunn av stolthet og lyst på makt. Han har fremdeles denne kraften og kunnskapen.

Sp. Men hva er forskjellen på hans kunnskap og en lysets engels'?

Sv. Han har ikke noe kunnskap om kjærligheten. Han kan ikke forstå den, selv om han en gang gjorde det. En av karakteristikkene ved New Age, er at tilhengerene ofte oppnår økede mentale krefter og muligheten til å påvirke fysisk materie, mens "hjertekunnskapen" stagnerer helt. De opplever "ekstase" og "bliss" (slik som man føler seg varm og avslappet etter krevende fysiske øvelser) og de kan til og med føle sterk stimulans i hjertet -- følelser som de kaller overveldende kjærlighet. Men dette er en falsk kjærlighet. Det mangler en dimensjon i "kjærligheten" deres, og det er Kristi agape-kjærlighet, som skriftene oversetter til nestekjærlighet.

New Age-"kjærlighet" er en selvopptatt kjærlighet. Det er en utrolig ego-sentrisk religion, selv om den skryter av å fremme en verden med harmoni og enhet. Den er komplett blottet for sentimentalitet.

Sann Kristen kjærlighet er ganske annerledes. Den har kosmisk bevissthet -- bevissthet om Guds enestående possisjon over alt -- men i tillegg har den også intens lokal oppmerksomhet. Den nære og beskytter familieliv og våker nøye over de prinsippene som får det til å blomstre, fordi den vet at familielivet er et mikrokosmos av det himmelske liv.

For New Ager'en, er paradis en fulstendig oppsluking inn i intet, eller "Nirvana", der individualiteten og den personlige bevisstheten går tapt. Etter å ha gitt avkall på sin egen familie til fordel for seg selv, tar de det neste grusomme skrittet, og mistr hele identiteten sin. For ham, er hiommelen noe helt annet enn alt jordisk -- det finnes ingen himmelske "familier".

Dette er det motsatte av Kristendom. Gud skapte oss til å utvikle et ego og en personlig identitet, for så å utvikle det til familien, nasjonal, global og til slutt kosmisk identitet. Den essensielle personen er evig, men blir gjenstand for videre, kosmiske interesser. Så vi er en bevissthetsbevegelse, men målet vårt er helt motstridende med New Age sin målsetting.

Sp. Derfor er kunnskapen vi søker annerledes også....?

Sv. Ja. Den okkulte New Ager'en søker meditasjon og andre teknikkeer for å "slippe" personligheten sin, så han kan overgi seg til en ukjent kraft, som i realitetyen er djevelen. Den Kristne søker å bli kjent med Guds Person, å bli lik Ham, ved å følge den inkarnerte Jesus Kristus. Han tror ikke på oppsluking i kosmos eller utslettelse av personligheten -- han tror at han vil forbli et individ gjennom evigheten, og konstant vokse til å bli mer lik sin Himmelske Far, og utvikle en større bevissthet om, og kjærlighet for Guds Skaperverk.

Sp. Hvordan har vitenskapen støttet New Age-visjonen?

Sv. På mange måter. Men vær snill å unngå å tenke på vitenskapen som de okkultes eiendel. Strengt tatt tilhører ikke vitenskapen noen av partene. Vitenskapen er ganske enkelt et system å betrakte universet gjennom. Den skulle være ufilisofisk, selv om den sansynligvis ikke er det.

Sp. Hva mener du med det?

Sv. Vel, enten vi liker det eller ikke, har alle vitenskapsmenn en religiøs eller filosofisk tro. Så letingen etter vitenskapelig kunnskap blir som regel, på en eller annen måte, motivert av denne troen. Den Kristne vitenskapsmannen er ute etter å finne ut hvordan Guds skaperverk fungerer, mens en ateistisk evolusjons-forsker, søker å bevise at alt ble til uten påvirkning utenfra. En New Age forsker prøver å finne paraleller mellom vitenskapen og det okkulte ... osv...

Sp. Så til en viss grad, er all vitenskapelig forskning motivert av filosofi eller religion?

Sv. Den burde ikke være det, men det er den. En kraftfull gjennomtrengende filosofi ligger bak all moderne forskning, og det er Darwins utviklingslære, enten det er det ateistiske eller theistiske utgaven. Det faktum at forskere som tror på Skapelsen blir sett på som religiøse mistilpassede personer, understreker jo hvor religiøst dette egentlig er. Vitenskapen burde være filosofisk og religiøst nøytral, men er det stikk motsatte. Makt gjør folk korrupte. Og utviklingslære-forskerene har slik makt, som de på en skamfull måte misbruker, selvom læren aldri har blitt godkjent av noe demokrati.De er en liten minoritet i samfunnet som ser på seg selv som en vitenskapelig-aristokratisk elite med en slags "gudgitt" rett til å lede samfunnet. Den rollen prestene hadde i Middelalderen, har forskerene nå i det 20. århundredet.

Sp. Trekker du en direkte paralell mellom disse?

Sv. Ja. Freud sa en gang at en religion består av "bestemte dogmer, antagelser angående ekstærne (eller intærne) fakta og tilstander om virkeligheten som sier oss noe vi ikke har oppdaget selv og som krever vår tillit" (The Future of an illusion, 1928, s.43) Han sa også: "Hvis vi spør hva grunnlaget for å tro på dem bygger på, vil vi få tre svar som stemmer oppsiktsvekkende dårlig overens. For det første, fortjener de å bli trodd fordi våre tidlige forfedre trode på dem; for det andre, fordi vi har nedarvede beviser fra denne antikke perioden, og for det tredje, fordi det i det hele er forbudt å stille spørsmål ved autentiskheten. Tidligere ble en slik overmodig handling møtt med de forferdeligste straffer, og selv i dagens samfunn har man uvilje mot å se noen fornye det. Religiøse doktriner er med andre ord "illusjoner"; de tillater ikke bevisføring og ingen kan tvinges til å se på dem som sanne eller tro på dem" (Ibid, s.45-6,55).

Dette er streke ord, og det er mye sant i dem. Så mye av Kristen tradisjon er påtvunget av kirker, og denne retten til guddommelig eksklusiv autoritet er typisk -- "alle andre kirker enn vår tar feil -- bare tro på dev vi sier.) Utviklingslære-forskerene er ikke det spor annerledes. På tross av at de ikke har så mye som et gram av bevis for denne læren, forventes samfunnet å tro på den. Og hvorfor forventes det at de skal tro? Fordi det forventes at de skal tro at alle religion er "illusjon".

Sp. Så hvem har rett?

Sv.Ingen av dem. Begge tar feil fordi de setter seg i Guds sted, og dikterer hva andre mennesker skal tro. Du ser, den autorative metoden bryter alltid sammen ved kritisk analyse. Når det oppstår konflikt mellom autoriteter -- utviklingslære mot skapelseslære, en kirketradisjon mot en annen -- tvinges vi til å se forbi autoriteten.Vanligvis befales vi til å godta autoriteten fordi lederpersonen har mer kunnskap enn oss. Vitenskapsmannen "vet mer" enn mannen på gata; guruen "vet mer" enn den ulykkelige disippelen eller den ivrige tilhengeren. Kirkefedrene "visste mer" enn vi noen gang kan håpe å forstå, eller apostlene "visste mer" fordi de levde sammen med Jesus, mens vi ikke gjør det. Men allt dette er autorialisme.

Selvfølgelig kan det vise seg at vitenskapsmennene, apostlene og guruene virkelig vet mer enn oss, men dette skulle aldri være et grunnlag for slavisk lydighet.

Sp. Sier du da at en person ikke skulle gis en Bibel og bes om å følge den uten å stille spørsmål?

Sv. Dette spørsmålet kan ikke være gyldig, og jeg skal forsøke å forklare hvorfor. Bibelen selv lærer at vi skal "prøve alle ting, og holde fast ved det gode". Gud utfordrer oss til og med til å "argumentere med Ham", allikevel har dette visse betingelser5. Vær snill å merk deg her, at vi bare er tillatt å teste de tingene vi ikke kjenner til. Hvis jeg skal bli kjent med en venn jag aldri har møtt før, har jeg en lovlig rett til å finne ut om han er til å stole på før jeg trykker ham til mitt bryst. Jeg vill være gal hvis jeg for eksempel inviterte en morder med meg hjem, når jeg visste at det var det han var.

Slik er det også når vi vet at Gud er til å stole på. Da skulle vi ikke lenger teste Ham. Det ville være et tillitsbrudd. MEN VI MÅ KJENNE HAM FØRST. For å komme dit må vi ha en ånd av fri undersøkelse og retten til å tenke selv, som ikke nødvendigvis er en rett til å tenke forskjellig fra andre. Ethvert individ må oppdage sannheten selv og ikke få den presset på seg av en autorativ figur eller tradisjon.

De som forsvarer autoriteten vil ikke åpenlyst forfølge de kritisk instilte, hvis de spør i en ånd av fri undersøkelse, men de er ofte redde for å appellere til fornuften når de skal støtte opp om autoriteten sin. Dette er gjeldende i den religiøse verden. Religioner som en gang hadde politisk makt, og åpenlyst forfulgte de som var uenige med dem, unnlater slik oppførsel i et åpent samfunn. Disse samme religionene er åpne for diskusjoner fordi friheten til å velge religion har tvunget dem ned fra sine høye hester, og ned på nivå med den vanlige mann. De kan forfølge folk innen sin egen religion, men ikke utenforsående.

I dag står utviklingslære-forskeren i den samme possisjonen som de største delene av kristendommen en gang gjorde. De forfølger og henger ut vitenskapsmenn som ikke tror på evolusjon fordi de ikke er åpne for offentlig granskning.

Sp. Kan egentlig en hvilken som helst organisasjon eller filosofi ende opp med å forfølge andre?

Sv. Det er en lekse vi kan lære av historien. Kommunister i demokratiske land er ofte svært fornuftige folk. Sett dem i en maktpossisjon, og de vil utslette all motstand. Til og med Facister i demokratiske land er nødt til å appellere til folks fornuft, men om de havner i maktpossisjon vil de knuse ned alle motstridende forkjempere. Det har eksistert absolutt "kristne" regimer før i tiden, og de brente kjettere. I dag har vi islamske regimer som ofte brutalt stilner talsmenn med andre oppfatninger. Nylig "stemte" et islamsk regime for å fulstendig utrydde en hel nasjon og hele dets folk, i sitt parlament!

Til slutt vil evolusjons-vitenskapsmennene bli tvunget ned fra sine høye hester. Sannheten seirer alltid til slutt, selv om det desverre ikke skjer før mange mennesker har lidd under prosessen. Dette gjelder for ALLE MENNESKELIGA AFFÆRER.

Sp. Er ikke dette en motstening til de prisippene den Hellige Orden underviser?

Sv. Gud er en overlegen hersker, men Han inviterer oss til å teste Ham og finne ut om Han er det Han gjør krav på å være. Så snart vi vet at Han er sann, kjærlig, god, tro, rettferdig og 100% til å stole på, har vi da noen grunn til å gjøre opprør mot Ham? Så fort vi vet disse tingene, er Hans gode diktatur en million ganger bedre enn menneskenes ustadige demokrati.

Sp. Den Nye Pakt har vel alltid sagt at demokrati er det beste for mennesker?

Sv. Jo, demokrati er den eneste sikre styringsformen for falne, opprørske mennesker. Det er ineffektivt og klønete, men i det store, beskytter det samfunnet mot autorialisme. Selv om autorialisme også kan dekke seg under en forkledning av demokrati. Det er slående hvor mange kommunistiske stater som kaller seg selv "demokratier".

Sp. Hva sier du til påstanden om at religion bare er en omorganisering av fordommene våre?

Sv. Dette er bare en halv-sannhet. Det er selvfølgelig sant at millioner av mennesker er "Kristne", "Muslimer" eller "Hinduer" fordi de er født inn i det. Jeg ble født som Angelikaner, men var aldri en Angelikaner i hjertet mitt. Stort sett er dette en sosial merkelapp.

Sp. Hva med Den Nye Pakts Kristne? Er de født inn i det?

Sv. Selvfølgelig blir våre barn født inn i vår tradisjon, men de har ingen automatisk adgang til Kirken. De må søke og finne ut for seg selv. Ja, vi utfordrer til og med våre voksne medlemmer til å granske de antagelsene deres tro er bygget på, ved konstant å sammenligne Kirken med Kristi lære.

Våre barn blir aldri presset til å bli medlemmer av NPKF. Døren er åpen fra de er 8 år gamle, men de må selv ta avgjørelsen. De useriøse som bare vil immitere de eldre , blir vanligvis avskrekket av at de må gjøre en sann trosbekjennelse foran sin lokale forsamling før de blir akseptert som dåpskandidater. De vet at dåp ikke bare innebærer en sosial adgang til fellesaskapet, men at det er inngangen til et personlig forhold til Kristus. Min 11 år gamle datter er udøpt, og har blitt fortalt at hun må velge om og når hun vil døpes. Jeg har aldri forsøkt å tvinge henne.

Sp. Hva vil du si til de kritikerene som beskylder kristne for å tvinge barna sine inn i sin egen trosretning, når de bare undreviser dem i religiøse prinsipper? Er ikke dette en skarosindig form for hjernevasking og religiøs forming?

Sv. Skriftene lærer oss, enkelt nok, at den eneste deltagelsen som teller for Gud, er den som "ofres frivillig", individets frie valg, som en reaksjon på et kall fra Herren. Dette er grunnleggende lære i den Nye Pakt. Alle må komme til personlig tro ved et indre kall, uavhengig av ytre press.

Allikevel er det alt for naivt å holde på at foreldrene ikke skulle undervise barna sine, eller oppdra dem religiøst "nøytralt". Det er umulig. Enhver foresatt eller kultur påvirker barna på en eller annen måte, selv om denne påvirkningen er agnostisk eller ateistisk. Ateisten holder selvfølgelig på atateismen er religiøst "nøytral", når faktum er at den er ******* religiøs. Tenk på hvor religiøs kommunismen var, med sine profeter (Lenin, Marx, Engels, Mao osv), dens Millemnium (den sosialistiske verden), skriftene dens (Marx'es Kommunistiske Manifest, Maos Lille Røde osv), prestene dens (de politiske kommisærene) osv. Og dette er poenget mitt -- alle synspunkter er av naturen religiøse, særlig hvis de eikke kan bevises. Til og med demokrati er en religion; ja, kommunismens nederlag overfor demokrati koker ned til en religiøs konflikt -- en troskonflikt. Hvis man ser på den måten demokrati omtales i media, skulle man tro det var en gud.

Sp. Hvordan vil Den Nye Pakts ideal være, når det gjeldetr opplæring av barn?

Sv. I et sekkulært samfunn, er vår tro at alle barn, uavhengig av sin religiøse bakgrunn, skulle få opplæring i de Bibelske verdiene om rett og galt -- etikk, kort sagt. Du kan ikke være nøytral når det gjelder slike ting. Ærlighet, kyskhet, arbeidsomhet, tolleranse av fremmede folkeslag, gode mannerer, respekt for autoritet... alle disse skulle undervises (5.Mos.6:7). Disse legger grunnlaget for alle verdens-religionene. Dette burde undervises i skolen. Utover dette, er det foreldrenes ansvar å undervise barna om Gud. Naturligvis forventer De Nye Pakts Kristne frihet til å lære sine barn sin kirkes trdisjoner, og anerkjenner andre foreldres rett til å undervise sine egne barn i sine tradisjoner. Det utslagsgivende prinsipp, skulle være respekt for alle mennesker uavhengig av religiøs eller rasemessig bakgrunn.