Logo Copyright © 2007 NCCG - All Rights Reserved
Return to Main Page

RESURSER

Ansvarsfraskrivelse

Introduksjon til GNPK

Sannhetens symfoni

Nøtteskal

Frelsesplan


Generelt

Artikler

Bibelkurs

Høytider

Intervjuer

Kulter

Norge

Olivengrenen

Profeti

Sabbatstaler

Diverse

Akutt hjelp!

Barnehjem

CD-ROM

Copyright

Donasjoner

Kalender

Kontakt

Menigheter

Publikasjoner



    3. Et spørsmål
    om homoseksualitet


    SP. Fra de tidligste dagene av arbeidet i den Nye Pakt har vi blitt konfrontert med problemet homosexualitet og lesbiskhet. Vi vet at det er bokstavlig talt millioner av desperate mennesker plaget av dette problemet. Hvorfor har så få blitt helbredet, hvis homosexualitet er galt? Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem?

    SV. Guds Nye Pakts Kirke ble opprettet av Herren ikke bare for å gjennoprette ekte Kristenhet, men også for å hjelpe de som ikke har vært i stand til å finne hjelp i tradisjonelle Kirker. Mange engasjerte Kristene folk, grupper og Kirker har grunnlagt forskjellige kontorer for å nå denne lenge glemte gruppen av samfunnet. Flesteparten av dem har fokusert på det virkelige behovet for simpelthendt å akseptere homosexuelle som mennesker og behandle dem som sådanne. De har blitt børstet under teppet alt for lenge, isolert og brennmerket som om de skulle ha en smitsom sykdom på lik linje med spedalskhet.

    SP. Men det har vært mange forskjellige reaksjoner, har det ikke?

    SV. Ja, og desverre har flesteparten av dem vært langt fra passende, basert som de er på uvitenhet om røttene til homosexualitet. Du kan ikke behandle en sykdom uten å vite hva grunnen er.

    SP. En sykdom?

    SV. Homosexualitet er en psykologisk sykdom med en grunn og en kur. Det er det første og viktigste poenget. Det er ikke, som en verdslig verden prøver å overbevise oss om, et genetisk forhold som den homosexuelle ikke har noen kontroll over og derfor ikke noe ansvar for. Dette er en fryktelig løgn som faktisk skader den homosexuelle mer enn den gjør godt. For det første, stjeler den håpet hans og han aksepterer syksomslæren som "normal". Så snart homosexualitet er akkseptert som "normalt" sprer den seg, og det fort.

    SP. Sier du at det er paraleller mellom homosexuell tilstand og psykisk sykdom?

    SV. Akkurat det er paraleller. La oss ta malaria som eksempel. Det var en periode at grunnen til malaria var helt ukjent og leger var hjelpeløse ovenfor ofrene. Det første gjennombruddet kom i 1893 når Ronald Ross, som var en ung doktor som jobbet i India, oppdaget at moskitoer var smittebærere for malaria. Han inså at den eneste måten å kontrolere malaria på var å ødelegge moskitoens naturlige hjemsted. Myrer, somper og dammer hvor moskitoen la eggene sine ble drenert og fylt igjen, ellers ble parrafin helt på vannet for å drepe eggene grubs.

    Homoseksualitet blir spredt på to måter. For det første, ved seksuell ekspriementering. For det andre, ved akkseptering av at det er "normalt".

    SP. Sier du at lovene som fordømmer homoseksualitet før var riktige?

    SV. Du kan ikke "fordømme" homoseksualitet mer enn du kan fordømme tyveri. Men du kan, og skulle fordømme homoseksuelle handlinger. Likeledes, kan du ikke fordømme avhengighet av narkotika, men du kan fordømme bruk av narkotika. Ikke noe av dette er løsningen på problemet, som har en åndelig rot, men du kan i det minste stenge for problemet, mens du behandler kjernen av det.

    SP. Men regjeringer har prøvd å fordømme narkotika i årtier, og fullstendig mislykkes...

    SV. Ja, det er riktig, men ikke la oss blande sammen to ting. Problemet vi snakker om -- enten det er homoseksualitet, narkotika, eller en sykdom som malaria, er tveegget, og vi må bekjempe begge fronter samtidig. Jeg vil ta for meg roten på problemet om et øyeblikk, men la oss først se på dets utvendige manifestasjoner. Jeg går ut fra at du er enig i at det ville være tåpelig å legalisere narkotika, og tillate moskitos å forøke seg på en ukontrollert måte?

    SP. Ja, selvfølgelig. Men det betyr ikke at vi ikke skulle behandle malariapasienter eller narkomane...

    SV. Riktig. Det å behandle offer for malaria eller narkotikamissbruk er av høyeste prioritet, men vi må også forsikre oss om at vi forhindrer andre fra å få malaria eller ha lett tilgang på narkotika. Jeg skulle ønske folk ville se dette klart, men når de elsker synd, ønsker de ikke å kjenne sannheten. Hvis du spør en homoseksuell om det er en god ting å utvikle motgift mot giftige slangebitt ville han selvfølgelig si, "ja". Hvis du spør ham om det er godt å tømme en kurv giftige slanger inn i et lite barns rom, vil han selvfølgelig si, "nei". Enhver normal person ville være enig når det gjelder disse spørsmålene. Og likevel ville en kunne få totalt motsatt respons i vestlige liberale land, hvis du stilte spørsmål om hvorvidt homoseksuelle handlinger skulle være tillatt.

    SP. Men hvorfor?

    SV. Fordi det nesten ikke er en eneste levende sjel som vet hva homoseksualitet er. I århundrer har det vært tabu -- noe som ikke skulle diskuteres. Etterfølgene av den seksuelle revolusjonen i 1960 årene, er det ikke bare diskutert, men er nå akseptert som en "alternativ" livsstil. Men fremdeles forstår de ikke grunnene. Jeg kjenner bare til to stykker som forstår hva grunnen til homoseksualitet er -- kanskje finnes det flere -- men disse to er de eneste jeg er oppmerksom på. Jeg har lest hundrevis av artikler og bøker angående homoseksualitet såvel som ikke kristne, og ingen forstår fullt ut de dypeste grunnene.

    Herr Ross oppdaget hvordan malaria ble spredt fordi han hadde et mikroskop. Guds Nye Pakts Kirke har fått et åndelig mikroskop, og vi kjenner roten av grunnen til homoseksualitet, og vi vet hvordan den skal behandles. Du kan imidlertid ikke utrydde en homoseksuell slik du ville med en moskito! Homoseksuelle er mennesker -- våre brødre og søstre -- og dersom de skal kunne helbredes, må de samarbeide.

    SP. På hvilken måte?

    SV. Først og fremst må de forstå at homoseksualitet ikke er normalt. Først og fremst må de ta Gud på Ordet. De må ikke forsøke å diktere Universets Skaper, eller prøve å "gjentålke" skriftene for å passe inn med sine egne forutinntagelser. Homoseksuell handling... og legg merke til at jeg understreker ordet "handling" her -- er synd, og det er synd som leder til åndelig død. Homoseksualitet er ikke i seg selv en synd, selv om avgjørelser som leder en person til å bli en homoseksuell kan være syndige. Men vanligvis vet ikke en homoseksuell hva som har ført til hans homoseksualitet, eller har på annen måte glemt grunnen på grunn av smertefulle minner, og kan derfor ikke i sin uvitenhet betraktes som syndig i denne sammenheng.

    SP. La meg få dette klart, nå. Homoseksualitet er ikke en synd i seg selv.

    SV. Riktig.

    SP. Men seksuell kontakt mellom homoseksuelle er?

    SV. Ja.

    SP. Og handlingene som leder en person til å begå homoseksualietet er synd, hvis personen forstår hva disse handlinger er?

    SV. En person er ikke bedømt som synder før han kjenner til at en sak er gal. Guds Lov, eller Budene, er blitt gitt oss av Gud for å overbevise oss om synd. I vår uvitenhet kan vi ikke dømmes av Loven, selv om vi ikke skulle glemme at Loven også står skrevet i våre hjerter -- vi har en samvittighet. Imidlertid kan denne samvittigheten ødelegges, som jeg har forklart andre steder, og er derfor ikke alltid en pålitlig veileder.

    SP. Du mener, at det er som om samvittigheten vår kan bli "omprogramert"?

    SV. Ja. Vi er født med en ren samvittighet, men vår reaksjon på moralske handlinger av urettferdighet må bli forsterket utvendig, så vel som vår reaksjon på rettferdige handlinger. Vi har, noe i likhet med et rent grunnlag -- en fødselsgave fra Gud -- Men feil oppdragelse kan lede til at dette indre lys av sannhet blir formørket, forvrengt, eller til og med fullstendig undertrykket. Dette betyr at vi ikke utelukkende må basere vår moralske filosofi på følelser, men på Lov (se, "Dragens tenner: Problemer med Følser og Frykt" utgitt av GNPK).

    SP. Kunne du bekrefte Loven for oss?

    SV. Loven er utvedydig i begge deler av Bibelen. Under Moseloven, ble homoseksuelle handlinger straffet med døden. (3.Mos.18:22-27; 20:13-15; 5.Mos.23:17). Sodoma og Gomorras synd, som reflekterer så nøyaktig vår tidsalder, var full av homoseksualitet (1.Mos.18:20-22; 13:13; 19:4-9). Hele byer i USA har i dag en homoseksuell majoritet.

    SP. Mener du at de vil møte en lignende skjebne som Sodoma og Gomorra?

    SV. Uten tvil, hvis de ikke omvender seg. Og vi vet fra profeti at mange av disse byene vil bli ødelagt av ild på den siste dag.

    SP. Er du fullstendig sikker?

    SV. Fullstendig. Gud har talt dette profetiske Ord og det vil komme til å skje.

    SP. Du sa at homoseksuell handling ble straffet med døden i den Gamle Pakt. Hva ville du si til den homoseksuelle som sier at det Gamle Testamentet var grusomt og ukjærlig?

    SV. At det alltid er synderenes reaksjon på Guds Lov, som er rettferdig og hellig, fordi Gud er rettferdig og hellig. Hvordan våger noe som helst fallent menneske forsøke å diktere moral til den Allmektige Skaper! Men loven var ikke bare streng mot homoseksuelle. Mange typer hetroseksuelle, og spesiellt ekteskapsbrytere, møtte den samme dødsstraff.

    Det er ikke uvanlig at mange typer homoseksuelle og hetroseksuelle beskylder det Gamle Testamentet for å være "primitivt". Fordi de ikke vil omvende seg eller underlegge seg Guds Lov, prøver de i stedet å bortforklare den. De fleste uomvendte syndere holder seg til det liberale New-Age synet på hellig historie, som påstår at menneskeheten har "utviklet" seg fra et primitiv og brutalt syn på verden, mot et mer "opplyst" og "kjærlig" et. Dere vil ikke bli overasket over å finne at de fleste ikkeateistiske homoseksuelle enten ender opp i liberale Kristne Kirker eller i New Age Bevegelsen, hvor deres moralske oppførsel er akseptert.

    Får jeg minne om at Jesus Kristus bekreftet det Gamle Testamentet gjennom hele tjenesten sin. Ja, New Ageerne og liberalerne bekrefter en tro på de "opplyste" Jesu Kristi Læresetninger -- det vil si de akksepterer en del av Hans tjeneste, men ikke den andre. For å si som sant er, de tror ikke på Bibelens Jesus -- de tror bare det de ønsker å tro.

    Liberalere og New Agere vil ikke finne trøst i det Nye Testamentet. Apostlene som lærte det deres Mester hadde lært dem, kompromisset ikke med sannheten, fordi de viste at kompromiss leder til åndelig død.

    Jeg ønsker at enhver skulle merke seg denne sannheten nøye og se den ærlig i øynene -- det er ingen lykke eller glede i en løgn. Sannheten består, og er denne (la meg gjengi noen Nytestamentlige avsnitt for dere): "En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige men for lovløse og ulydige, ugudlige og syndere... horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære -- etter Evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er blitt meg (Paulus) betrodd" (1.Tim.1:9-11; se også 1.Kor.5:9-10). "Likesom Sodoma og Gomorra og byene deromkring, som på samme måten drev hor og gikk etter fremmed kjød (fulgte unaturlige lyster), og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild (Se også eng. Jude 7, living Bible).

    SP. Dersom jeg var en homoseksuell og hørte dette, ville jeg gi opp i desperasjon...

    SV. Ja, og ikke bare homoseksuelle. For alle menn og kvinner er under fordømmelse, fordi alle er urene og besmittet på en eller annen måte. Det er derfor det ikke er noen frelse foruten Kristus som tilgir oss, helbreder oss og renser oss hvis vi vedkjenner oss våre synder, føler guddommelig sorg for dem, og forsaker dem.

    SP. Men tusner av homoseksuelle har trodd disse løfter og ikke funnet helbredelse...

    SV. Ja, Kristne har vært flinke til å peke på Loven, og har vært alvorlige i sitt ønske om å hjelpe og elske sine brødre og søstre som er homoseksuelle og lesbiske men har manglet nøklene. Dr Ross var ikke den første doktor som hadde medfølse for dem som led av malaria -- hundrevis før ham ønsket å hjelpe ofrene for denne grusomme sykdom (en sykdom som jeg faktisk har hatt selv). Skulle ikke dette lære oss noe?

    SP.... at kjærlighet alene ikke er nok. Men hva mere behøves?

    SV. Hvis du var en homoseksuell, ville du være på stien mot helbredelse som mange har vært! Forståelse av at homoseksualitet er unormalt, at homoseksuelle handlinger (som er ekteskapsbrudd/hor, selv mellom såkalte "gifte" homoseksuelle er syndig, er det første og viktigste trinn. Vi må begynne her. Så lenge det er en indre motstand mot disse sannheter er den homoseksuelle dømt til å bli som han er. Men la oss nå gå til kjernen, la oss forstå hva homoseksualitet er, og hva kjernen er.

    SP. Så du tror virkelig at homoseksuelle kan bli normale hetroseksuelle?

    SV. Mer enn det, jeg vet de kan. Men den homoseksuelle må først av alt være tålmodig og forstå. Det jeg har og si vil ikke nødvendigvis kunne aksepteres så lett, men på samme måte som en motgift virker på en gift, kan resultatene bli traumatiske. Og dette er det første jeg må si til den homoseksuelle: Hvis han er redd for smerte, kan jeg ikke hjelpe ham.

    SP. Mener du at det ikke finnes noen kur med øyeblikkelig virkning?

    SV. For de aller flestes del. Jeg kjenner til homoseksuelle som er blitt kurert øyeblikkelig, men da har årsaken til deres homoseksualitet vært ganske uvanlig. Hvis det er i orden, vil jeg gjerne se på dem hver for seg etterpå, ettersom de er spesielle tilfeller.

    Men la oss ta for oss den "gjennomsnitts-" homoseksuelle. Den første nøkkel jeg ønsker å gi er denne, og den er uhyre viktig: Den homoseksuelle handling er ikke en seksuell handling.

    SP. Men jeg trodde at "en homoseksuell handling" var at to menn hadde sex med hverandre?

    SV. Ja, den "homoseksuelle handlingen" er at to menn har et seksuellt forhold til hverandre i en fysisk betydning, men psykologisk-åndelig er det ikke sex i det hele tatt. Den homoseksuelle handling er basert på fornektelse av virkelig seksualitet. Det er en symbolsk handling ved hjelp av sex på grunn av et behov for kjærlighet.

    SP. Mener du at en homoseksuell ikke kan erfare sex slik som hetroseksuelle kan det?

    SV. Ja. Den homoseksuelle handling er rent fysisk eller sensuell sex. Den mangler fullstendig den psykologiske og åndelige dimensjon. Og dette er den andre nøkkel: En sann seksuell person er hetroseksuell. Det betyr at det absolutt ikke finnes noe slikt som "homoseksuell sex". Det eksisterer ikke. Og hvorfor eksisterer det ikke? Fordi den homoseksuelle har gjort sitt behov erotisk slik at det ser ut til å være veldig seksuellt. Hvis du tar vekk det han er seksuellt fiksert på -- tar vekk hans elsker -- er han som en narkoman uten tilførsel. Straks en homoseksuell faller i seksuell synd ved å begå seksuell handling, er han ikke forskjellig fra en som er avhengig av heroin. Han kan ikke kontrollere seg selv! Uten sin elsker, forblir han hele tiden plaget av sin homoseksualitet. Det er fysisk sex som gir avløp for smerten.

    SP. Mener du at sex på en måte er som alkohol som demper smerten?

    SV. Riktig. Sex er nærmest et smertestillende medikament, og fordi det ser ut til å fjerne smerten, blir det kompulsiv. Men underbevisst er ikke sex den homoseksuelles mål -- målet er selv om han ikke alltid vet det, kjærlighet. Homoseksuelle lider av en tilstand som psykologene kaller nevrose.

    SP. Hva er det?

    SV. Nevroser er et oppførselsmønster som viser en manglende evne til å ha et rasjonelt objektivt syn på livet. En person som lider av nevroser blir kalt en nevrotiker. Nevrotikere viser en upassende avhengighet av en urealistisk ide om ting.

    SP. Mange ville si at psykologene er nevrotikerne!

    SV. I noen tilfeller er de det. Så vidt det angår oss, er jo den eneste realitet og sannhet Guds Ord, fordi Gud er utgiveren av virkeligheten. Det er derfor helt fra begynnelsen av, viktig at det blir forstått at vi baserer vår virkelighet på det Gud har åpenbart i Skriftene. Alt annet er illusjon.

    SP. Jeg kan tenke meg at homoseksulle vil bli opprørt over å bli fortalt at de er nevrotikere.

    SV. Uten tvil, men hvis de er ærlige vil de komme til den samme sannhet som vi har. Jeg har aldri møtt en avslappet homoseksuell. De ville si at de er urolige fordi hetroseksuelle dømmer dem, som vanligvis er sant. Men som Nye Pakts Kristne, dømmer ikke vi dem. For oss er de Guds barn. Det vi dømmer er tilstanden deres, på samme måte som vi ville dømme en hetroseksuells åndelig tilstand. Kanskje tror de det ikke, men så er det også et typisk symptom på nevroser. Dersom du hadde malaria og jeg påsto at du hadde en sykdom som trengte behandling, ville det være svært tåpelig hvis du tok det som et personlig angrep. Vi snakker ikke om folk som har malaria som om de var "malariere" og vi burde virkelig ikke snakke om personer som har homoseksualitet som "homoseksuelle". Men vi sitter fast i talemåten slik at vi dessverre må bruke den.

    Den homoseksuelle er uten tvil den mest følsomme av nevrotikerne på grunn av at han er blitt tvunget til å gå så langt fra sitt virkelige selv. Denne følsomheten kan drive ham til å missbruke alkohol, stoff og unormal sex, og han vil likevel finne at dette ikke er nok. Mange homoseksuelle oppgir psykosomatiske plager.

    Andre er svært voldelige, noe som er et resultat av selvfornektelse. De har brutale svingninger i humøret, som kan utløses av den minste ting. Homoseksulle er sinte mennesker. Når en person ikke kan være den han er, er han sint.

    SP. Så hvordan vil du definere homoseksualitet?

    SV. Homoseksualitet er en hvilken som helst handling mellom to mennesker som blir opplevd som om den skjedde mellom personer av samme kjønn. Hvis en mann har samleie med en kvinne, men er fullstendig involvert i en fantasi om menn, ville jeg kalle den hendelsen homoseksuell. Bevegelsene en gjennomgår er mindre kritiske enn den innvendige situasjonen. Når en person har sex med en av sitt eget kjønn, betyr det at han er mer fullstendig involvert i den symbolske handlingen. Det finnes ingen delt eller oppstykket del av ham som driver han til å holde seg til hetroseksualitet; han har gitt opp kampen og blitt mere fullstendig det han ikke er.

    SP. Jeg forstår ikke. Sier du nå at det er bedre for den homoseksuelle å bli "det han er" for ikke å bli oppdelt?

    SV. Nei, ikke i det hele tatt. Oppdeling er, selvfølgelig, ikke godt, for vi trenger å være hele, men det er bedre enn å gli ut i en total illusjon. Det sistnevnte gjør det ganske enkelt enda vanskeligere å løse problemet.

    Mitt poeng er at vi må takle indre realiteter, og se forbi ytre opprørselsmønstre, selv om det å forstå ytre oppførselsmønstre er viktig. Det finnes, f eks menn og kvinner som har homoseksuelle ekteskap men ikke gjenkjenner den faktiske situasjonen. En feminin mann velger en maskulin kvinne til partner -- han kan, som en pasient har fortalt, foretrekke å ligge under i den seksuelle akt, idet han forklarer det med at han synes det er greiere på den måten -- uten engang å oppdage at han egentlig har sex med en mann. Det finnes en slags spesiell radar som driver disse menneskene til å finne hverandre. Mannen som på grunn av et ubevisst behov for en kjærlig far, og likevel for redd til å inrømme homoseksuelle impulser, vil istedet bli involvert med en mannlig kvinne. Han vil forholde seg til hennes maskuline trekk, slik at hun vil bli mekanikeren i hjemmet, ta seg av finansene, kjøre bilen osv. Poenget er at når du er nevrotisk, kan du gjøre alle til noe han ikke er. Slik kan en mann gjøre en kvinne til mann i sitt sinn, og på samme måten kan han gjøre en politimann til sin far, eller en lærer til sin mor. Det er behovet som er det viktigst.

    SP. Betyr det at det er bedre å fantasere enn å virkelig foreta homoseksuelle handlinger?

    SV. Absolutt. En som må fantasere under sex, er nærmere sine følser enn en som lever ut sin fantasi. Dette er sant, ikke bare når det gjelder homoseksualitet, men for en mengde andre sex-relaterte problemer. Fantasi innebærer i det minste en mental gjennkjennelse av et behov -- rettere sagt, en gjenkjendelse av et symbol for behovet. Å leve det ut betyr en total undertrykkelse av behovet og dets symboler.

    SP. Hva er så det første en praktiserenede homoseksuell må gjøre?

    SV. Det er ingen tvil om at han må bli avholdene. Før han gjør det, er det ingen ting som kan gjøres for ham. En praktiserende homoseksuell kan ikke helbredes mer enn en narkoman som nekter å avstå fra narkotika kan det.

    SP. Så hvorfor oppgir de ikke sex da? Hva hindrer dem?

    SV. Spør en alkoholiker eller en vanerøyker hvorfor de ikke slutter. De liker det, selv om det dreper dem. De flykter... flykter vekk fra virkelighet og ansvar. I virkeligheten er den eneste måten en kan hjelpe en homoseksuell til å bli helbredet på, først å gjøre ham klar over hvor selvisk han er overfår andre. Han må forstå den moralske dimensjonen. Den homoseksuelle må forstå at hver eneste gang han har sex med en annen mann, fører det ikke bare ham selv videre mot fullstendig ruin, men den andre mannen eller mennene også. Og dette både på det åndelige og fysiske planet, for dere kjenner den fryktlige risikoen for AIDS.

    De trenger Jesu Kristi perspektiv. De trenger å forstå at de har et ansvar for andre, og for ikke å synes så synd på seg selv. Ingen fornekter deres lidelse, men de må komme til en forståelse av at de, i de aller fleste tilfeller, selv er årsaken til sine lidelser, på samme måte som den avvikende hetroseksuelle, alkoholikeren, den narkomane eller hvem det enn gjelder. Alt for ofte skjuler homoseksuelle seg bak et forfølgelseskompleks, på samme måte som mange nasjoner i den tredje verden anklager sine forhenværende koloniherrer for sitt finansielle vanstyre. Mens det er sant at homoseksuelle har blitt forfulgt (og fremdeles blir det), og det fremdeles er sant at de forhenværende koloniherrene i mange av den Tredje Verdens nasjoner er ansvarlige for mye av vansklighetene til disse nasjonene, er ikke dette hele sannheten. Homoseksuelle, og umoralske hetroseksuelle på samme måte, må slutte å bruke syndebukker for å rømme vekk fra sannheten.

    SP. Du kommer til å bli temmelig upopulær ved å si dette...

    SV. Heldigvis er ikke min motivasjon for å leve og tjene mine medmennesker popularitet. Hvis det var det, ville jeg ha sunket ned i verden. Leger er sjelden populære, fordi medisinen deres er vond. Frelseren sa sannheten uansett hvor mye han støtte folks stolthet. Det må Kristne også gjøre. Hva er ellers vår tjeneste verdt? Legen tåler vanligvis motstanden fordi han vet at kuren hans er riktig (vanligvis), slik som vi som har mottatt kunnskap fra Gud, vet hva som er best for en homoseksuell.

    SP. Men hvordan kan du som ikke har erfart homoseksualitet, forsøke å si hva de trenger?

    SV. Det er en annen syndebukk. Jeg har aldri hatt et brukket ben, men jeg vet hvordan jeg skal behandle et på grunn av det andre har gjort. Jeg har prøvd Guds bud så mange ganger at jeg vet at Hans Ord er fullstendig til å stole på. Du trenger ikke å være en morder for å forstå en morders sinn, eller en tyv for å forstå en tyvs sinn. Alt du trenger er følsomhet og en nær personlig vandring med Herren. Jeg er en mann, men jeg forstår kvinner godt. Jeg har aldri vært en kvinne, men de fleste kvinner som kjenner meg vil si at jeg forstår deres behov. I virkeligheten har noen av åpenbaringene vi mottar i den Nye Pakts Guds Kirke kommet gjennom noe jeg kaller drømme-rollespill.

    SP. Mener du for eksempel å spille en morders rolle?

    SV. Noe i likhet med det ja. Hvor mange ganger har du drømt at du har gjort noe grusomt, som du aldri har gjort i virkeligheten? I drømmeverdenen, når du sover, ser fantasi ut til å være virkelighet. Hypnotisører har bevist så mye. Jeg har hatt mange drømmer hvor jeg har spilt forskjellige roller og gått helt inn i hjertet av dem. Når jeg har våknet har jeg vært fullstendig sjokkert, fordi jeg vet at jeg aldri kunne gjøre slike ting i virkeligheten. Mens det er slik at mange drømmer er måten å leve ut underbevisste impulser på -- vårt virkelige jeg -- som, på denne måten får anledning til å vise seg i handling, tror jeg også at Gud underviser oss i drømmesituasjon for å lære oss hvordan det er å være som andre.

    SP. Er det virkelig mulig?

    SV. Hvis du tror på forsoningen, så må det være mulig. Tenk hva Jesus gikk igjennom. Forsoningshandlingen var egentlig å gjennomleve den urenhet og ondskap som er i hvert eneste menneskelige sinn og hjerte, som om Han var synderen. Han erfarte enhver fordervelse, hvert eneste mord, hver løgn, enhver ondskap en kan forestille seg og omvendte seg for dem. Han omvendte seg for synder han aldri begikk. Det er hva forsoningen er. Han tok vår straff ved å gå inn i selve sinnet og hjertet til ethvert menneskelig vesen. Vanskelig å forstå? Det skal være sikkert å visst. Det er langt over vår forståelse. Men jeg kan forstå en ganske liten del av det. En gang, før jeg ble en fullt overbevist kristen, og var under innflytelse av en falsk lære fra en kult, ba jeg Gud om å la meg bære syndene for en av mine venner slik at jeg kunne hjelpe ham.

    SP. Fikk du lov?

    SV. Ja, jeg gjorde det. Det var så grusomt at jeg etter bare et eneste sekund tagg ham om å ta vekk smerten. Lovet være Gud for at Han gjorde det! Men jeg lærte en viktig lekse av den erfaringen -- mange viktige lekser -- og en av dem er at et lite menneske ikke kan sone for syndene til en mann engang, et eneste sekund!

    Jeg har gjennomlevd mange roller i drømme, etterson Herren har lært meg hva de forskjellige menneskene går gjennom. Noen av erfaringene har vært så grusomme at ved minst en anledning ønsket jeg bare å dø -- jeg var fylt av så mye skam og skyld. Jeg ønsket bokstavlig talt at fjellene skulle skjule meg, som Skriftene sier. Så forferdelig er synd. Og det er derfor vi trenger en Frelser så sterkt! Uten Jesus ville vi måtte leve gjennom all vår ondskap i nærvær av den rene og Hellige Universets Gud.

    La meg bare fortelle at ingen illusjon er verdt det. Aldri. Jeg har gjennomlevd mange illusjoner i livet mitt selv de forløpige gledene av å dempe smerte blir til slutt oppbrukt. Den homoseksuelle kan fornekte at hans homoseksualitet er unormal, men dagen kommer -- og jeg lover dere at den kommer -- når han må se det klart i øynene. Han vil ganske enkelt ikke være i stand til å leve i løgnen lenger. Og jeg ville ikke ønske å være i hans sko for noe i verden, ei heller i noen synders sko, som fornekter sannheten.

    SP. Kunne du nå fortelle oss hva den dypeste årsaken til homoseksualitet er?

    SV. Homoseksualitet kommer av en del forskjellige ombyttinger av familisamspill. En homoseksuell gutt kan ha en svak far, en tyrrannisk far eller ingen far i det hele tatt. Det som betyr noe er at gutten har et behov for en kjærlig far. Det er ingen grunn til å gå igjennom de spesielle forhold gutten har hatt.

    SP. Mener du at det ikke er noe behov for å gå igjennom alle hans homoseksuelle forhold, for å komme tilbake ett etter ett så han til sist kommer til grunnårsaken?

    SV. Nei, slett ikke. Jeg ville anta at i de aller fleste tilfeller ville dette være positivt skadelig. Det som man må nå fram til i den homoseksuelle er hans behov. Det er behovet som blir levet ut i homoseksualitet.

    Mye vil avhenge av barnet selv. Hvis barnet av naturen er atletisk, kan han være den slags tøffe person som faren ønsker. Hvis han er svak og ?uorganisert, kan han bli fullstendig forkastet fordi han ikke passer inn i sin fars behov. Dersom moren hans er noe varmere, kan dette barnet kanskje komme nærmere henne. Hvis moren er kald, prøver kanskje barnet desperat og bli lik sin far. Ingen spesiell familiesammensetning produserer homoseksuealitet.

    SP. Ofte ble vi ledet til å tro at grunnen til homoseksualitet var en overbærende far...

    SV. I noen tilfeller er det det, men det kan være andre faktorer. Problemet går mye dypere. Det finnes mange gutter med overbærende fedre som ikke ender som homoseksuelle. Likevel har overbærende fedre selvfølgelig tendensen til å påvirke sønner så de blir mere feminine.

    En ung gutt med en fordrukken, brutal far, kan godt vende seg mot maskuline ting. En annen gutt med den samme faren, kan bestemme seg for å bli den type respektabel mann som sin far ikke var. Hvis en mor hater menn, kan det vende hennes datter mot menn. Hvis en mor er et hatefullt menneske, kan det vende hennes datter mot kvinner. Det finnes ingen formel som gjelder for en spesiell nevrose. Barnets indre reaksjon på det som skjer er det som må bli forstått.

    SP. Så på en måte er barnet ansvarlig for hvordan det reagerer?

    SV. Jeg er redd for det, hvor hardt og muligens ufølsomt det enn kan høres. Selv om barnet er satt under det mest utålelige press en kan forestille seg, er måten det barnet reagerer på først og fremst dets eget ansvar. Men for all del forstå meg ikke dit hen at jeg sier at fordi barnet er ansvarlig skulle vi være kalle og ufølsomme. Gud forby! Vi må som kristne vise varme, omsorg, forståelse og omgi våre brødre og søstre med en overstrømmende kjærlighet. Men det faktum blir likevel stående at selv offeret for de mest grusomme overgrep må akseptere ansvar for måten de reagerer på. Dette er enda en viktig nøkkel i helbredelsesprosessen, som jeg vil vende tilbake til senere.

    Barnets endelige oppførsel, er vanligvis ikke en bevisst uttenkt avgjørelse. En langsom påvirkning av erfaringer fordreier han inn i et bilde for å oppfylle foreldrenes undertrykkende behov. Hva dette betyr i praksis er at han må være det foreldrene trenger at han skal være, slik at han kan gjøre dem (og på den måten seg selv) midlertidig fornøyde. Hvis en mor ikke kan tåle aggresivitet og hun synes at menn er seksuelle uhyrer, vil hennes holdning og oppførsel snart la barnet få vite at det ikke er trygt hverken aggresiv eller seksuellt.

    SP. Men det er grusomt...

    SV. Ja, men det skjer hele tiden. En kan si at det nesten er "normalt" -- som bare viser hvor unormalt og nevrotisk samfunnet er. Fordi det lille barnet ikke kan forstå at faren sin er en sadist eller at moren er lesbisk med et hat til mannlige ting, kommer han til å tro at hva enn han gjør naturlig, er galt. Han kan komme til å fornekte sine naturlige tilbøyligheter mer og mer, inntil den dagen da han er fullstendig innadvent.

    SP. Er det mulig, som mange påstår, at kristne selv er ansvarlig for å ødelegge sine barn ved å pådytte dem meget strenge moralske standarder?

    SV. Det er en halv sannhet. Ja de er riktige til et visst punkt. Hvis du har en såkalt kristen familie som er så streng at et barn blir satt i tvangstrøye, kan barnet bli stygt ødelagt innvendig.

    SP. Skulle vi slakke på moralbegrepene da???

    SV. Nei, nei, du mister poenget. Moralbegreper er essensielle -- helt nødvendige -- for individets-, og samfunnets helse. Men som med så mange ting er det tosidig behov, noe vi i Den Nye Pakt vekselvis kaller Dom- Nåde Prinsippet eller Lydighets- Kjærlighets Prinsippet. Tyrranniet i så mye falsk kristenhet er ikke at den insisterer på lydighet mot budene, men mangelen på kjærlighet.

    SP. Så de verdslige tar feil når de sier "la et barn være som det ønsker"?

    SV. Ja, absolutt. De "elsker", på en måte, det å gi barnet en frihet i psykologisk bevegelse, men forsømmer morallovene som er nødvendige for å definere et barns verdensbilde. Dette var det fatale resultatet av den verdslige filosofien som dukket opp i 60 årene, og som har ødelagt alle etterfølgende generasjoner.

    Spørsmålet som må stilles er det som gjelder balanse. Som vesner med en tosidig natur, fungerer vi innvendig på tosidige prinsipper. Våre indre behov kan på en måte sammenlignes med et gjernbanespor med to skinner. Hvis toget for vårt åndelige og følsesmessige liv skal fungere behagelig, trenger det det doble sporet av kjærlighet og moralsk disiplin. Men folk tenker for mye "ensporet"... i "enten, eller" utrykksmåter. Enten disiplinerer du, eller du elsker. Det er veldig farlig. Men det er så typisk. Det er slik fariseerne var på Jesu tid. Svært mange mennesker mangler noe på det ene eller det andre området -- de trenger balanse. Det gjør også de homoseksuelle.

    SP. Så hva er det da de homoseksuelle leter etter hvis det ikke er sex, som du nevnte for litt siden?

    SV. Mange homoseksuelle ser ikke ut til å forstå det som egentlig er så åpenbart -- de er på jakt etter erstatninger. Mange holder homoseksuell kjærlighet for å være den eneste sanne kjærlighet, og kan sitere Grekerne for å bevise det. Og Kristne homoseksuelle elsker å sitere fra David og Jonatans kjærlighet for hverandre som Bibelen sier, var større enn kjærligheten menn har for kvinner. Men det er å gi alvorlig feil intrykk av den største kjærlighet, den ikke seksuelle agapé kjærlighet som Kristus lærte -- offervillig broderlig kjærlighet, og som David og Jonatan hadde for hverandre, og som vi i Den Nye Pakt kaller førstefødt kjærlighet.

    Homoseksuell såkalt "kjærlighet", er uvirkelig kjærlighet skapt av uvirkelige mennesker. Det som gir den seksuelle letingen til den homoseksuelle en slik intensitet, er behovet for å føle seg elsket, og på den måten å få en slutt på den gnagende spenningen.

    En av de tidligere pasientene til Dr Arthur Janov, primalpsykoterapist, som etter min mening er den mest opplyste av de verdslige psykologene, sa dette, og jeg siterer: "Enhver ny seksuell kontakt etterlot meg litt utilfredsstilt, og jeg forsto aldri hvorfor. Jeg trodde det var en penis jeg ønsket, jo større, jo bedre -- inntil jeg fikk det. Deretter trengte jeg mere og mere. Etter at jeg følte hvor mye jeg ønsket min far, forsto jeg at det ikke var en penis jeg ønsket. Jeg antar jeg ble til en skrikende slave fordi jeg aldri kunne rope etter det *-*-*-*-*" denne pasienten sa at hans feminine oppførsel tidlig i tenårene var et konstant skrik etter det som aldri kom -- hjelpen fra hans foreldre.

    En annen pasient, viss foreldre var "døde" inni ham, og fullstendig ufølsomme, sa: "Jeg vet hvorfor jeg pleide å være så opphengt i å kontakte homser (jakte på menn for homoseksuelle forhold). Jeg tror det bokstavlig talt var for å suge til meg noe liv fra en eller annen". Hva homoseksuelle, både mannlige og kvinnlige synes å være enige i når de er blitt helbredet og blitt normale hetroseksuelle, er at i hvert eneste tilfelle av sine tidligere homoseksuelle kontakter ser ut til å ha betydd "Mamma (eller Pappa), elsk meg!".

    SP. Så homoseksualitet er altså bare et behov for foreldrekjærlighet?

    SV. I de aller fleste tilfeller, ja. Og dette har en veldig, veldig viktig konklusjon, som vi ikke må gå glipp av; nemlig, målet for homoseksualitet er HETROSEKSUALITET. Jeg leker ikke med ord her. Det det betyr er at målet for alle nevroser er å få sin smerte fjernet for å bli en virkelig følende person. Når smerten er forsvunnet, kunne vi vente at homoseksualiteten også var forsvunnet, OG DETTE ER NØYAKTIG HVA SOM SKJER!

    SP. Kan det være så enkelt?

    SV. Er du overasket? Det skulle du ikke være. Så mange av livets tilsynelatende uløselige problemer har enkle løsninger. Og du trenger ikke gå svært langt for å finne dem. De ligger der midt i ditt eget hjerte.

    Nå er dette den store nøkkel til hele homoseksualitetens problem. Ingen som helst mengde av hetroseksuell handling kan skyve vekk den homoseksuelle tilstand før den smerten blir følt. Det å ha sex med dusinvis av kvinner kan ikke fjerne det desperate behov for en mann til å være hans far. Dette betyr at ingen som helst mengde kyss eller kjærtegn fra hverken menn eller kvinner nå vil endre seksuelt avvik.

    SP. Det samme mønster kan anvendes på forskjellige typer hetroseksuelle også?

    SV. Ja, absolutt. Og her er kristenheten helt spesiell, for den gir den homoseksuelle Faren han alltid har trengt. Vår Himmelske Fader, åpenbart for oss gjennom Jesus Kristus, er en omsorgsfull, kjærlig og trofast Fader, og vi er hans sønner og døtre. hans kjærlighet er betingelsesløs.

    SP. Men dersom en homoseksuell trenger å bli klemt og kysset av en fysisk far, hvordan kan så Vår Himmelske Fader møte det behovet?

    SV. Du har rett i det. Vi er fysiske, så vel som åndelige vesner. Vår Fader i Himmelen eksisterer i den åndelige dimensjon, og møter våre åndelige behov. Dere vil huske at Kristus ikke bare ba oss tjene folkets åndelige behov ved å bringe dem til Faderen, gjennom Ham, men også om å møte folks fysiske behov.

    De første Kristne var et følsomt folk, og alle sanne Kristne er det. Deres forhold til hverandre er utrolig dypt. Dere kan lese i Paulu's brev om hvordan de pleide å hilse hverandre med et hellig kyss. Dette var fullstendig ikke-seksuelt, men understreker likevel den fysiske dimensjonen av broderlig og søsterlig kjærlighet. Som Nye Pakts Kristne, er vi et svært "klemmende" folk noe som av og til er vanskelig for nye medlemmer, spesiellt hvis de kommer fra en kulturell bakgrunn hvor de har lært ikke å være for fortrolige med folk. Selv noen av våre eldre medlemmer har fremdeles problemer med dette! Selv hadde jeg en svært formell oppdragelse, og hadde ingen slik kontakt med min far i det hele tatt, som jeg lenge beklaget. Men jeg har forandret meg. Vår ikke seksuelle fysiske kontakt er svært mye et tegn på utviklingen av kjærligheten i hjertene på folk og er en stor del av sann kristendom.

    Jesus lærte sine disipler at alle dem som adlød Gud var Hans "far, mor, bror og søster" det Kristne felleskap er en intim familie. Vi tror på å kjele med våre barn og få dem til å føle på sin kropp hvor mye vi elsker dem i våre hjerter. Det er av største betydning for deres følsesmessige utvikling.

    SP. Slikt kan overdrives, kan det ikke?

    SV. Det er sant. Mange mennesker klemmer og kysser tvungent, ikke fordi det kommer naturlig til dem, men fordi de føler seg tvunget til det. Mange gjør det av andre psykologiske grunner, hvorav ikke alle er gode. Du kan ikke tvinge mennesker til å være spontant hengivne, men på samme tid må det bli forstått at dette er et tegn på kristen kjærlighet. En homoseksuell trenger en god farsfigur, eller kanskje en morsfigur som han kan identifisere seg med og føle kjærlighet fra. I det kristne samfunn er vi velsignet med mange "fedre" og "mødre", for ikke å nevne brødre og søstre. Det er i sannhet et velsignet samfunn!

    SP. Tror du ikke det er vanskeligheter med å finne den riktige balanse av for den helt riktige mengde hengivenhet?

    SV. Uten en kjærne av modne kristne "fedre" og "mødre", ja, kan dette være vanskelig, spesiellt i en verden hvor de forskjellige roller er fullstendig sammenblandet. I Den Nye Pakt finner vi at vi må bruke mye tid på å undervise om hva virkelig farskap og morskap er, fordi så få i vårt vestlige samfunn har erfart det. Dette tar tid. I begynnelsen var vi veldig uerfarne som en kirke, og famlet ganske mye mens vi lærte det riktige mønster, og jeg vil si at vi fremdeles lærer. Vi har mange nøkler, så mange at det vil ta svært lang tid å sette dem alle ut i praksis. Men vi arbeider med det.

    Det å skjelne folks behov er svært, svært viktig, og her trengs kunnskapsrik ledelse. Jeg håper vi har det. Selvfølgelig er det hva den indre Kirke eller den Hellige Orden er der for. La oss ta et eksempel. Noe den homoseksuelle kan erfare når han blir kysset av en kvinne, er noe symbolsk -- en fars kjærlighet. Disse kyssene oppfyller ikke det virkelige behov; heller ikke fyller kyssene fra en mann dette behov, for den saks skyld. Kvinners kyss og omsorg kan til og med forøke homoseksualiteten i den mannlige homoseksuelle ved midlertidig og dekke over behovet for en far. Kvinners varme, hindrer ham derfor fra å føle sin smerte, som er nøyaktig det han må gjøre for å bli hetroseksuell.

    Ville den homoseksuelle mann trenge mannlig kjærlighet hvis han fullt ut ble elsket av sin mor tidligere i livet? Nei, han trenger mannlig kjærlighet fordi han ble berøvet kjærlighet av begge foreldre, hver på sin måte. Han søker etter mannlig kjærlighet fordi han av forskjellige grunner kom inn i kampen på grunn av en far som ikke elsket ham.

    SP. Så hva er da kuren for den homoseksuelle? Er det ikke sant at den indre kirken har en kur?

    SV. Ja, det har vi. Den består av to viktige deler. Den første er ganske enkelt å sette seg ned sammen med den homoseksuelle, og finne ut hva de dyptsittende behovene er, og deretter føre ham gjennom smerten ved det behovet, i all sin grusomme nakenhet. Denne tilbakegangen er ikke alltid absolutt nødvendig, og vil ta kortere eller lengre tid, avhengig av den homoseksuelles tillit til eldstene i kirken og enda viktigere, hans tillit til, og kjærlighet til Herren Jesus Kristus.

    SP. Å identifisere behovet og kjenne smerten er derfor det første trinn?

    SV. Det må nødvendigvis ikke være smertefullt, men vanligvis er det det. Primalterapister forteller at pasienten kommer med et ?horrendos skrik, som de kaller et "primalskrik", som forløser all den innebygde spenningen. Ofte kommer en helbredelse straks det er oppnådd. Forandringen fra homoseksualitet til hetroseksualitet skjer når riktig kontakt med hjertet er oppnådd. De verdslige terapistene anbefaler da å leve seg gjennom mange forhenværende erfaringer -- å gjennoppleve smerten av ?webb av skader på grunn av mangel på foreldrekjærlighet. Det er ikke alltid nødvendig. Den kristne skiller seg fra de verdsliges psykoterapister ved på dette punkt å be Herren Jesus Kristus om å komme inn der behovet er, og foreta en overnaturlig helbredelse.

    SP. Har ikke den indre kirken en ordinans? Er det en viktig del av helbredelsen?

    SV. Ikke alltid. Ordinanser er fokuseringspunkter. I sin enkleste form, "bygger" ordinansen symbolsk om den homoseksuelle, på samme måte som du kunne bygge om et radiosett som er blitt feilaktig sammensatt. I den homoseksuelle er den mannlige og kvinnelige naturen blitt forbyttet.

    SP. Du mener at vi har to naturer?

    SV. Rett. Psykologer kaller dem animaen og animusen. I en riktig balansert mann, dominerer den mannlige naturen en ubevisst kvinnelig natur, kalt anima; og i den kvinnelige, dominerer den kvinnelige naturen en ubevisst mannlig natur, kalt animus. Ettersom en homoseksuell fornekter eller undertrykker sin mannlige natur så blir hans ressesive (motagelige) kvinnelige side, eller anima, bevisst og dominant, og hans mannlige side blir ubevisst. Han tror så at han er en kvinne som lever i en mannlig kropp. Det motsatte skjer i lesbiske. Det kvinnelige blir ubevisst og det mannlige bevisst, og hun tror hun er en mann som bor i en kvinnelig kropp. Denne fullstendige motsetning mellom indre og ytre leder til nevroser, og derfor til spenning og den homoseksuelle tror virkelig at han er en kvinne, og den lesbiske at hun er en mann. Men det er alt sammen en illusjon.

    I Tempelordinansen blir en reversering av disse polaritetene symbolsk utført, ved å bruke armene som hver for seg representerer den mannlige og kvinnlige natur. Armene blir krysset for å symbolisere forbyttingen av de homoseksuelles mannlige og kvinnlige naturer. Med Kristus i fokus i sitt sinn, og med en bønn om helbredelse i sitt hjerte foretar den homoseksuelle så en indre forestilling av sine armer, mens en eldste adskiller armene hans.

    Naturligvis er ordinansen fullstendig nytteløs uten skikkelig åndelig forberedelse, som den jeg allerede har skissert. Jeg gjentar, det er en hjelp og kanskje ikke alltid nødvendig. Det er ikke ordinansen som helbreder men prossessen som skjer innvendig.

    SP. Har dere noen gang brukt andre ordinanser eller teknikker?

    SV. Nei, men en av medlemmene i kirken, ble vist et syn for noen få år siden, der en helbredelsesprosess skjedde. Den var noe forskjellig fra mønsteret i åpenbaringen, men jeg føler like brukbar. Den angår en svært kjær bror i Kristus som var en homoseksuell, og var en profetisk drøm om hva som skal skje når han er klar til å bli helbredet. Hun har forandret navnet hans i opptegnelsen. Her er opptegnelsen: 'Adam' lå på gulvet i tempelet med sine føtter på Patriarkens mage. Patriarken i den Hellige Orden krysset armene hans, og tok deretter tak i 'Adams' hender. Jeg var klar over at dette var en spesiell ordinans. Så begynte Patriarken å trekke ham opp fra gulvet og løftet ham omtrent en halv meter. Like før han steg, ropte 'Adam' mykt fra dypet av sin sjel, "Pappa! Pappa! Pappa!" mange ganger, og hørtes ut som en liten gutt som hadde vært ensom i hele sitt liv, og plutselig var blitt forløst. Som 'Adam' ble løftet opp, lyste plutselig et veldig lyst, klart og skinnende lys eksplosivt rundt dem begge, og de forsvant fullstendig ut av mitt syn. Hele atmosferen var som en intens glede. Jeg kunne ikke forstå helligheten og den opphøyde naturen i det som skjedde."

    SP. Det er fantastisk! Tror du dette vil skje bokstavlig også? Hvor mye kjente denne søsteren til om den åpenbaringen du har beskrevet?

    SV. Jeg er ganske sikker på at det vil skje. Om helbredelsen vil foregå akkurat som i synet, vet jeg ikke, men jeg er sikker på at dette vil skje hvis han velger å la det skje. Ja, hun kjente til åpenbaringen, i det minste utvendig. Hovedforskjellen mellom synet og åpenbaringen er at den homoseksuelle lå, og ikke sto. Om Patriarken tok fra hverandre de kryssede armene hans eller ikke er vanskelig å si, på grunn av det blendene lyset, men jeg antar han gjorde det, men at det ikke var synlig for den som mottok synet.

    SP. Hvis grunnen til homoseksualitet er mangel på kjærlighet så er altså løsningen å gi den homoseksuelle kjærlighet?

    SV. Jeg tror ikke akkurat det. Selv om en svært kjærlig far plutselig skulle komme til i en ung homoseksuells hjem, som la oss si hadde nådd tenårene, tror jeg ikke nærværet av en kjærlig far ville spille noen rolle for selve problemet.

    SP. Det henger ikke sammen. Hvis det er en mangel, så kan du ganske enkelt fylle den, ikke sant?

    SV. Det er ikke så enkelt. Hvis den homoseksuelle guttens historie gjorde det nødvendig for ham å fornekte seg selv og sine behov for å overleve f eks med en sadistisk far, så kan en kjærlig stefar som kommer inn i bildet senere, ikke være i stand til å fjerne den tidligere historien.

    SP. Mener du at han fremdeles må gå igjennom den smertefulle prossessen?

    SV. Sikkert. Selv i tilfeller hvor foreldre har gått imellom i årevis, erfarer den homoseksuelle spenningen frembragt av tidligere skader. Jeg tror ikke folk forstår hvor følsomme menneskelige vesner egentlig er. En person er som en komplisert mekanisk klokke. Dersom eieren er uforsiktig med klokken og ødelegger de følsomme delene, og deretter gir dem til en ny eier som tar bedre vare på den, vil ikke det få klokken til å virke igjen. Den må først repareres. Den må opnes, tas fra hverandre, repareres og settes sammen igjen. Da, og kun da kan en mer varsom eier komme inn i bildet.

    Slik er det med den homoseksuelle. Kjærlige og omsorgsfulle kristne er blitt fryktelig frustrerte, fordi de ikke har vært istand til å hjelpe den homoseksuelle. På tross av all deres kjærlighet, forblir nevrosene der. Den homoseksuelle, som føler deres frustrasjon, kan til og med bli drevet til større desperasjon og en følelse av verdiløshet.

    SP. Er dette noe du har erfart selv?

    SV. Ja, tidlig i tjenesten min, gjorde jeg alt jeg kunne for å hjelpe en homoseksuell, men ble gjentatte ganger frustrert i anstrengelsene mine fordi jeg ikke hadde alle de nøklene jeg har nå. Ingen som helst mengde av kjærlighet så ut til å gjøre noen forskjell, og mine tapre forsøk på forklare tilstanden, som ofte var langt på siden av mål -- gjorde lite for å lette hans frustrasjon. Jeg hadde rett på mange områder -- jeg visste at avholdenhet var det første å viktigste trinn. Jeg forsto også prinsippet av reverseringen av mannlige og kvinnlige prinsipper, men det jeg ikke kjente til, var den første grunnen, selv om jeg hadde mange ideer, i likhet med dem du kom med i begynnelsen av dette intervjuet.

    SP. Mener du at homoseksualitet er forårsaket av en ettergivende far?

    SV. Ja, jeg hadde halveis rett, men på andre måter famlet jeg i mørke. Men problemet var atskillig mer komplisert enn selv jeg forestilte meg det. Når han har anerkjent at homoseksualitet er unormalt og forpliktet seg til å leve et avholdene liv -- dvs, å forsake all seksuell kontakt og fullstendig forlate homoseksuelle omgivelser, hvor fristelsen er sterk -- så er det neste skritt å få den homoseksuelle til å føle. Men fortiden er alltid i veien for nåtiden. Hvis en person kunne føle fullt ut kjærligheten som er der nå, betyr det at han kunne føle fullt ut. Men det å føle fullt ut, betyr for den nevrotiske å føle all sin smerte først, for det er det som skjer når han føler. Etter å ha følt smerten, kan han akseptere all kjærligheten som er nå.

    SP. Men hva, hvis etter å ha følt smerten, den homoseksuelle går tilbake til å dekke over den igjen.

    SV. Det er en stor fare, og alt for vanlig. Å konfrontere smerten kan være spennende, ikke bare for den homoseksuelle men for den som hjelper ham også. Den første gangen jeg erfarte dette, ble jeg redd og fryktet vold. Dette er alltid en mulighet. Det er som en demning som bryter sammen hvor følelsene kan føre til fysisk reaksjon. Men hvis Kristus holdes fast i sentrum av bildet -- dette er det den verdslige psykologen mangler -- så vil ikke bare smerten, men også sinnet bli dempet i en forløsning av guddommelig kjærlighet i samme øyeblikk som den indre eksplosjonen foregår.

    SP. Var det lyset i synet søsteren så?

    SV. Jeg tror det. Da den kryssede sirkelen ble oppløst og en eksplosjon av energi skjedde, så absorberte det guddommelige lyset tidevannsbølgen av skade og forandret den til ren glede -- gleden av endelig og varig forløsning.

    Men for å nå dette stadium, må all gammel fornektelse bli insett. Og se homoseksualitet i øynene fordrer ikke mindre enn hundre prosent overgivelse for den homoseksuelles del. Det finnes etter min mening ingen gradvis forløsning, på samme måte som det er umulig å reparere en klokke som fungerer galt, bit for bit. Så lenge de gamle fornektelsene eksisterer vil de være årsak til gal og ødelagt symbolsk oppførsel. Såkalte homoseksuelle "ekteskap" kan foreksempel bestå i årevis. Begge partnere synes tilfredse og å være elsket, likevel er det en høy spenningsterskel, og homoseksualitet (nevroser). Hvorfor? Fordi homoseksuelle elskere tilfredstiller seg selv symbolsk, og ikke virkelig. Vanligvis prøver de å få farskjærlighet fra hverandre. Når de føler dette virkelige behovet, faller det symbolske bort. Homoseksuelle "ekteskap" har tendensen til å være ustabile bare fordi de er symbolske arrangemanger, som ikke kan tilfredstille partnerene i lengden.

    SP. Så homoseksualitet er virkelig ikke en sykdom i det hele tatt?

    SV. Kanskje en istedetfor å kalle det en sykdom, heller skulle beskrive homoseksualitet som en annen slags måte å tilfredstille undertrykte og ofte fornektede behov.

    Mange homoseksuelle som på grunn av indre overbevisning vet at homoseksualitet er galt, har prøvd å leve "rett" uten å løse nevrosen. Dette vet jeg av egen erfaring. Dette fordyper bare løgnen, fordi det betyr å late som om man gir opp behovet for farskjærligheten, og ingen kan gjøre det, så lenge det behovet er der og er virkelig. Den eneste måte en kan bli kvitt behovet på, er å føle det.

    SP. Og det er det Den Nye Pakts Tempelordinanser gjør, ikke sant? Det sørger for en symbolsk far...

    SV. Igjen må jeg understreke, at ordinansen i seg selv ikke møter behovet -- den er ganske enkelt en ytre, synlig del av mekanismen i å møte behovet, gjennom en ytre hendelse som er ment å skulle skape kontakt med det indre. Patriarken, eller hvem som enn presiderer i helbredelsessesjonen, blir ikke så mye en symbolsk far som en stedfortredene far. På en måte blir han den forhenværende homoseksuelles første far i Kristus. Deretter vil han finne mange, mange fler! Og mødre også, hvis han trenger det.

    SP. Hva med en kvinnelig homoseksuell -- en lesbisk -- er det en mann som presiderer denne ordinansen, eller kan en kvinne foreta den?

    SV. Ja, en Matriark kan tjene både den homoseksuelle og lesbiske avhengig av hva behovet er. Eller noen ganger kan både en Patriark og en Matriark presidere. Vanligvis er det Patriarken.

    SP. Jeg tror noen av leserne våre kan lure på hva en "Patriark" og en "Matriark" er, ettersom dette ikke er vanlige uttrykk, uten i den østlige Ortodokse Kirke. Kunne du kort forklare det...

    SV. Ja. Ordene "Patriark" og "Matriark" kan forsåes som "åndelig far" og "åndelig mor". En Pastor er en "patriark" i det ytre felleskap eller NPKF fordi han er en åndelig far for forsamlingen. I den midtre kirken eller Kristi kirke, har vi kvinnelige pastorer også, som er de åndelige mødre for forsamlingen. Den Hellige Orden blir ledet av åndelige fedre og mødre hvorav det er 12, og en er den presiderende Patriark.

    Åndelige fedre og mødre er helt nødvendige for en kristen families helse, både biologisk og når det gjelder forsamlingen. Den store åpenbaring i den Kristne tro er at Gud ikke er en slags upersonlig kraft, men bokstavlig talt vår "Fader". Og vi tiltaler Ham ved det Navnet fordi vi kjenner Ham intimt som vi skulle kjenne våre jordiske fedre. For Nye Pakts Kristnes helhet kommer ikke bare gjennom brorskap og søsterskap, men gjennom farskap og morskap også.

    SP. Takk for den klargjøringen. Jeg lurer på om vi kunne snakke litt om den homoseksuelles identitet. Er det ikke sant at en homoseksuell er en hetroseksuell som søker etter en identitet?

    SV. Det er et ganske filosofisk spørsmål! Hvis en person ikke kan være det han er, vil han måtte søke etter sin identitet. Det er ikke bare sant for homoseksuelle, men for hetroseksuelle med forstyrrelser også. Den homoseksuelle er imidlertid, ulik den hetroseksuelle, dømt til aldri å finne den identiteten, siden hans identitet ikke er noe annet enn det virkelige, følende selv, som ikke ble tillatt å uttrykke seg. Slik blir søkingen etter identitet en erotisk foretak, foretatt av ufølende folk som vanligvis trenger å finne noe, eller noen, utenfor seg selv som kan fortelle dem hva eller hvem de er innvendig. Straks den homoseksuelle har konfrontert sin smerte fullstendig, vil han ikke lenger lide av noen identitetskrise. Fordi han føler, har han ikke lenger noen grunn til å lure på hvem han er.

    Dette emnet er viktig, ikke bare for homoseksuelle, men for alle mennesker generelt sett. Det er et svært sårbart, følsomt område helt klart, men vi må takle det. Når nå et barn blir tillatt å være seg selv, er han tvunget til å kopiere -- bevisst eller ubevisst -- oppførselen, idealer, holdninger og manerer hos andre. Et barn oppdratt av normale foreldre, vil ikke identifisere seg med dem. De vil ikke ønske at han skal gjøre det. Istedet , vil han ha fordeler som er sine egne.

    SP. Mener du at kristne, f eks ikke skulle vente av barna sine at de adlyder budene???

    SV. Nei, det er ikke det jeg mener i det hele tatt. Budene er en grunnleggende regel for oppførselen av hele mennesket.

    SP. Men er ikke pådytting av en moralsk kode for oppførsel nettopp det som gjør noen barn nevrotiske?

    SV. Igjen blander du sammen to adskilte, om enn beslektede områder. Egentlig har vi allerede snakket om dette, men kanskje kan jeg si det på en annen måte denne gangen. Gud har gitt oss bud som Han venter at vi skal holde. Korrekt?

    SP. Korrekt.

    SV. Hjertet i den Nye Pakt, som Jeremias har definert det, er at Loven blir skrevet i våre hjerter. Med andre ord, den høyere Lov fordrer at Budene vokser naturlig innvendig. Og hvordan kan det skje?

    SP. Ved at barnet får lov til å være seg selv!

    SV. Riktig. Nå betyr ikke "være seg selv" å skape sin egen moralske kode for oppførsel -- sin egen etikk. Nei. Å være seg selv betyr å være sin egen personlighet. Intet barn er lik sine foreldre. Det kan dele karaktertrekk med foreldrene men det er et unikt individ. Straks et barn føler at foreldrene ønsker at det skal være en blåkopi av dem selv, begynner barnet å undertrykke seg selv, og prøve å være noe det ikke er. Og dessuten, hvordan kan barnet være begge deler? Ikke to foreldre er like! Slik kan barnet komme til å bli ikke bare en nevrotiker, men en schizofren også.

    Dersom vi skal kunne ha sunne familier, må vi la våre barn være av den naturen Gud har skapt dem til. Min eldste sønn, f eks, er veldig sporty og "fysisk" og ikke i det hele tatt intelektuell, i det minste ikke ennå. Det ville være en fatal feil fra min side å prøve og binde ham ned og gjøre ham mere inadvent og tenkende. Han må få lov til å utvikle seg på den måten Gud har skapt ham. Nye Pakts Kristne har en fordel framfor andre kristne, tror jeg, i vår tro på en åndelig foruttilværelse. Vi tror ikke at et barns personlighet begynner i det øyeblikket det blir unnfanget. Vi tror ikke på at dets personlighet ganske enkelt er summen og blandingen av de to foreldrenes personligheter. Vi tror at åndene til de ufødte eksisterte før dette livet, og hadde sine egne unike personligheter før fødselen.

    Dette betyr at mens foreldre gir visse karaktertrekk til barna sine både genetisk, såvel som gjennom oppførselstilknytning, er barnet fullstendig unikt. Som Nye Pakts Kristne behandler vi våre barn som helt unike. Eller i det minste er det det vi burde gjøre.

    For å komme inn i Guds Nye Pakts Kirke, betyr det derfor ofte at foreldre, eller mulige foreldre, må bryte gamle oppførselsmønstere, og lære å tenke, føle og handle på nye måter. Det er hva den utdannelsen er for. Og spesiellt er vi opptatt av at oppførselsmønsteret som leder til nevroser blir brutt. Sjeler må tillates å være frie.

    Jeg gjentar at friheten til å være seg selv ikke er noen tillatelse til å omskrive Guds Bud. Dette er to forskjellige ting. Budene ble gitt av Gud for menneskets beste. Med andre ord, er de naturlige for oss. De ble spesiallaget for oss. Men de må få lov til å vokse opp fra innenfra.

    SP. Men i praksis vil foreldre synes dette er veldig veldig vanskelig. Reglene må vel sikkert komme fra utsiden også?

    SV. Det er dilemmaet. Og det er virkelig et dilemma. På den ene side trenger individet friheten til å vokse og oppdage for seg selv. På den annen side, er vi sosiale skapninger og derfor må vi ha regler og lover de fleste er enige i, hvis samfunnet skal blomstre i fred og trygghet. Disse prinsipper kan, imidlertid barn lære. Som oss, tar de del i den samme falne natur, som leder til opprør. Hvis de lærer nødvendigheten av regler som påvirker dem utenfra, vil de vanligvis forstå hvis de lærer det mens de er unge nok. Det er når de er eldre, og kanskje mere opprørske og motvillige mot instruksjon, at dere vil få problemer med utvendige regler. Men jeg tror enhver person ved sine fulle fem er enig i at de er nødvendige.

    I virkeligheten ville de ikke være nødvendige hvis alle ble oppdratt på Herrens veier. Det er hjertet av Herrens Budskap til Jeremias. En tid skal komme når det ikke vil være nødvendig å lære folk disse ting, fordi enhver vil kjenne Herrens Vei. Men det vil ikke oppfylles senere, i Milleniet. Immidlertid hindrer det ikke oss i den Nye Pakts Kristne i å skape Milleniske tilstander i vår egen kirke, og spesiellt i førstefødte samfunn. Og det er det vårt mål å gjøre, og det vi gjør nå.

    SP. Det å tillate barn å "være seg selv" kan vel være vanskelig når vi noen ganger ikke vet hvor vi skal sette grensene? Skulle barn f eks, få lov til å være bråkete?

    SV. Nå har du truffet meg på et personlig punkt! Som du vet er jeg en skolelærer av yrke, og jeg må si at jeg er blitt nødt til å revurdere mange av mine meninger om slike saker i årene som har gått. Jeg er en person som liker orden, disiplin og stillhet, men jeg mistenker at det, for en del skyldes at jeg vokste opp i et hjem der dette eksisterte. Ikke så rart kanskje, siden jeg var et enebarn.

    Dette har i sin tur fått meg til å ha visse forventninger til mine barn, hvor noen har vist seg å være gale. Ikke missforstå meg, jeg sier ikke at vi skulle slakke våre standarder. Vi må ha orden, disiplin og stillhet, fordi det er av den største viktighet for å utvikle sunn åndelighet. Og det er viktig at barn får lære dette. På samme tid må barn få lov til å være barn. Vi må ikke gjøre dem til minivoksne. Hvordan kan de vokse og utvikle seg naturlig hvis vi gjør det.

    Med det mener jeg at barn trenger å få lov til å være bråkete noen ganger. Enhver lærer ville si det samme. Barn er fulle av vitalitet og liv og de trenger å utrykke det.

    Da jeg begynte som lærer på en stor skole her i Norge, prøvde jeg og innføre orden og disiplin med hard hånd. Det virket ikke. Enkelte personligheter reagerte øyeblikkelig kraftig på det, og ble til og med enda mere uregjerlige. Naturligvis ?ga mange barn etter, ganske enkelt fordi de ønsket å behage meg, på samme måte som barn gir etter for sine foreldres ønsker for å behage dem -- dvs for ikke å gjøre dem sinte. Eller for å si det på en annen måte, de tilfredstiller fordi de ikke ønsker at foreldrene skal slutte å elske dem.

    SP. Som er det punktet homoseksualitet begynner...

    SV. Ja. Og mange andre psykologiske forstyrrelser også. Hele tiden ser jeg latent homoseksualitet på skolen, og jeg ser hvordan barn som bare såvidt er litt feminine, blir hakket på av andre barn som prøver å stemple dem som homoseksuelle. Og de kan til og med begynne å tro det i den grad at de blir det.

    SP. Og det hjelper ikke noe med undervisningen som tillater homoseksualtiet, i mange skoler i vesten.

    SV. Absolutt ikke. Homoseksuell undervisning på skolen er en stor ondskap, fordi den oppmuntrer barn til å eksprimentere og bryte budene. Det finnes så mange krefter som motvirker normalt familieliv nå, og det kommer til å bli verre. Vi er nødt til å kjempe for å beholde det normale.

    SP. Hva med de vanskelige barna i klassen din på skolen? Hvordan håndterte du problemet?

    SV. For det første lar jeg dem være de de var, men innen visse grenser. Først arbeider jeg hardt for å overbevise dem om at jeg er deres venn. Jeg spøker med dem og har det gøy med dem, men jeg forventer god oppførsel og en viss sømmelighet. Jeg tar det standpunkt at å tillate dem å vokse opp normalt er viktigere enn gode karakterer. Jeg ville ikke ønske at noe barn skulle vokse opp som en homoseksuell på grunn av karakterer, hvis det noen gang skulle bli et valg. Spør hvilken som helst homoseksuell om han ville ønske at hans vanlige barn skulle være homoseksuelle som han, så garanterer jeg at majoriteten ville si "nei". Og hvorfor det, hvis det er en godtatt "alternativ" livstil? Fordi de i sine hjerter vet at de ikke ville ønske at sine barn skulle gjennomgå sitt indre helvete. Dypt nede vet de at noe er galt.

    SP. Hva med barn som blir adoptert av homoseksuelle? Hva synes du om det?

    SV. Jeg gråter for de barna som kommer til å bli preget fullstendig galt innvendig. Det er ikke nok for dem å se "kjærlighet" de trenger å se normal kjærlighet -- mann- kvinne kjærlighet, den eneste sanne seksuelle kjærlighet som Gud skapte. Som du kan forestille deg, vil et barn som er oppdratt i et homoseksuellt hjem, mere sansynlig ende som homoseksuell enn hetroseksuell. Det er en forbrytelse.

    SP. Hvis en Gutt ble født i en verden med bare kvinner, tror du at han da ville bli kvinnelig? Eller homoseksuell?

    SV. Nei, det ville han ikke. Det er en populær teori blandt homoseksuelle, at barn blir født hovedsaklig biseksuelle, og så enten utvikler hetroseksualitet -- avgjort av mønsteret til hjemmet og samfunnet -- eller homoseksualitet. Dette er fullstendig tøv. Selv om et barn utvendig er mannlig eller kvinnelig, har de ikke noen seksualitet i det hele tatt til å begynne med. De to delene i et barn -- mannlig og kvinnelig -- er opprinnelig forenet som et hele. I Gutter, blir den kvinnelige siden gradvis ubevisst inntil den omkring puberteten blir fullstendig ubevisst, og deres fulle maskulinitet kommer til utrykk. På samme måte blir den mannlige siden i piker gradvis ubevisst, inntil den omkring puberteten blit ubevisst også.

    Det er først da seksualitet begynner å vise seg. Jenter blir interresert i gutter, og gutter i jenter. Hvorfor skjer dette? Fordi guttene søker etter sin ubevisste kvinnelige side, og jentene etter sin ubevisste mannlige side.

    SP. Er det hensiktsmessig?

    SV. Absolutt. Hvis dette ikke skjedde, ville vi ikke bli seksuelle skapninger i det hele tatt, og vi ville ikke bry oss om å søke etter ektefeller. Noen sier at den opprinnelige tilstanden til å Adam og Eva i Edens hage var mye lik dette, før deres respektive anima og animus ble ubevisst. Det kan være noe sannhet i dette.

    SP. Så det du sier er at hvis våre motsatte naturer ikke ble ubevisste, ville vi ikke lete etter ektemenn og hustruer? Hva er da hensikten med ekteskap, psykologisk sett?

    SV. Dette er på en måte på siden av hensikten med dette intervjuet, men jeg vil prøve å besvare det kort. Vi ble seksuelle av to grunner, for det første, slik at vi kan formere arten; og for det andre, for å gjøre oss skapende. Det er kun i adskillelsen av mannlig og kvinnlig som skapelse oppstår.

    SP. Du mener kunstnerisk skapelse?

    SV. Og vitenskapelig -- skapelse generelt. Når den motsatte del av vårt kjønn blir ubevisst, blir vi "spente", men på en positiv og konstruktiv måte, naturlig måte. Skapelse kommer alltid fra spenning. Det er derfor, mange av de brilliante vitenskapsmenn, artister og musikere ?tilfeldigvis var homoseksuelle, men deres spenning var unaturlig. Veder Tzaikovsky, musikeren, Cecil Rhodes, forskeren, Oscar Wild, forfatteren, Andy Warhole, maleren, og mange andre skapende individer var eller er homoseksuelle... og dypt ulykkelige mennesker også, som man kunne vente. Dessverre er disse kreative evnene brukt av homoseksuelle til å forsvare gyldigheten av homoseksualitet. La meg igjen slå fast, det er ingen dyd i homoseksualitet, fordi det er perversitet, en sykdom. Skaperevnen, tilhører gud, ikke de homoseksuelle (eller hetroseksuelle for den slags skyld).

    SP. Nye Pakts Kristne tror på evig ekteskap, men hvis jeg forstår deg rett, vil seksualitet en dag opphøre. Hva skjer da med ekteskap?

    SV. Igjen må vi være forsiktige så vi ikke generaliserer hvis seksualitet forsvant fullstendig, ville skaperevnen gjøre det også. Seksualitet er, på en måte, skaperevnen. Men det jeg ville kalle jordisk, fysisk seksualitet vil opphøre, ja. Vi må stille oss selv spørsmålet: Hvorfor har vi jordisk seksualitet? Vel, jeg tror jeg delvis har besvart det spørsmålet. Men vi må stille et annet spørsmål først.

    Hvorfor er vi her på jorden? Vi er her for å lære å tro på, og lydighet, mot Gud. Vi er også her for å lære å elske betingelsesløst. Du kan ikke ha tro med kunnskap. Derfor blir vår kunnskap fra foruttilværelsen borttatt fra oss. Vi husker ikke vårt før-jordiske liv, selv om enkelte husker noe.

    SP. La oss få dette klart. Du snakker ikke om reinkarnasjon, gjør du det?

    SV. Det er rett. Vi tror ikke på reinkarnasjon, en lære som ?tilfeldigvis, fullstendig tilsidesetter det sanne syn på seksualitet, fordi det blir brukt som en unnskyldning for homoseksualitet.

    SP. På hvilken måte?

    SV. Den homoseksuelle kan ofte flykte ved å si at han var en kvinne i det forrige livet, og at det er derfor han er homoseksuell. Alle slags skarpsindige, men tåpelige forklaringer blir gitt, som minner meg om innviklede og brilliante -- men fullstendig feilaktige -- forklaringer Ptolemys "disipler" gir, for å forklare bevegelsen på stjerner og planeter i ?epicycles. De insisterte på at jorden var sentrum for universet, og måtte forklare alt ut i fra det. Teorien ble temmelig tung, og måtte til sist forkastes. Det samme gjelder for reinkarnasjon, karma, og alle de andre tåpelige, likevel livsfarlige lærer som spys ut i verden for å bedra, og ta millinoer i fangenskap. Reinkarnasjon blir brukt for å forklare at utenom sannheten. Det faktum står fast, at en homoseksuell er en homoseksuell fordi hans far eller mor ikke elsket ham, ikke fordi han var en pervers i et foregående liv, eller en kvinne, eller noe som helst annet. Det eneste håp for en homoseksuell som tror på reinkarnasjon er at han lider tilstrekkelig i dette liv og å betale for sin dårlige "karma" slik at han kan bli født "normal" i det neste (hvis han tror at homoseksualitet er unormalt, da -- problemet er, at det er like mange teorier om reinkarnasjon, som det er mennesker).

    Men tilbake til mitt opprinnelige poeng, hensikten med at vi er her. Straks en ektemann og hustru har funnet hverandre, og elsker hverandre betingelsesløst i Kristus, blir deres ubevisste selv gjenforenet med deres bevisste selv. Det er på dette punkt deres behov for fysisk seksualitet fortar seg, inn ettersom de finner enhet på et høyere plan.

    SP. Mener du at seksualitet for hetroseksuelle, på samme måte som for homoseksuelle, er et forsøk på å få kjærlighet?

    SV. Vær forsiktig i dine sammenligninger. For homoseksuelle er sex en medisin for å dempe smerte. For psykologisk normale, ikke-forvirrede hetroseksuelle, er det en normal, naturlig hjelpemiddel mot forening av mannlig og kvinnlig. Den er også et hjelpemiddel til utvendig uttrykk. Vi er fysiske vesner og må uttrykke oss selv fysisk, for å være hele. Likevel kan sex, som medlemmer av kirken lærer, bli omformet til annen skapende energi. Den er, som jeg har sagt, energien bak vitenskapelig og kunstnerisk oppfinnelse og skaperevne i en omformet tilstand. Men dette er et stort emne.

    SP. Så hva med himmelen? Er vi seksuelle der? Hva med ekteskap?

    SV. Jesus sa at det ikke er noe ekteskap i himmelen, et skriftsted som er blitt forvrengt av enkelte grupper som ser ekteskapet i himmelen som et livsviktig fortsettelse på ekteskapet her. De sier at dette betyr at det ikke er noen ekteskaps sermonier i himmelen -- at evig ekteskap må inngås her. Den store majoritet av kristne sier at ekteskap fullstendig avsluttes ved døden, og at vi er enslige i evigheten.

    Den Nye Pakt aksepterer ingen av disse utsagnene. Det er absurd for oss å forestille oss at den intense, Kristuslignende kjærlighet i ekteskap plutselig skulle adskilles. Vi vet at det ikke skjer. Likeledes tror vi ikke at vi i oppstandelsen, hvor Paulus sier at våre legemer er "åndelige", at vi på noen måte kan ha nøyaktig samme slags fysiske forening, fordi våre legemer vil bli forandret. Slik kan det ikke være noe "ekteskap" av denne type, i himmelen.

    Igjen, dette er et enormt emne som best kan behandles et annet sted. Det er tilstrekkelig og si at vi ikke vil ha behov for "fysisk" sex, fordi det ikke vil være der lenger -- untatt i de mennesker som har seksuelle problemer som vil fortsette å søke åndelig forløsning gjennom fysisk sex og intimitet uten å finne det (fordi det ikke er mulig mer). Vi tror at sex blir oppløftet eller forandret til noe helligere og at det kan erfares på jorden så snart lidenskapen blir naturlig dempet. Vi er ikke, i bunn og grunn, asketiske. Vi lærer ikke sølebati (avholdenhet). Ekteskap er det høyeste normale for oss. Det er en del av prosessen i å modnes åndelig. Vi tror at ettersom gifte personer blir mer og mer Kristus-sentrerte, og derfor stadig mer helliggjorte, vil behovet for fysisk sex gradvis avta, på grunn av den virkelige kontakt de har innvendig. Den Nye Pakt lærer at vi overvinner (men ikke flykter fra) behovet for sex, slik at de hellige blir en del av det større, åndelige eller allegoriske ekteskapet, kalt Lammets Bryllup. Det er her sjeler som har nådd fram til enhet med seg selv og med Kristus blir ett med hverandre, som Kristus ba om i Gedsemane Hagen. Samlet, er disse hellige, eller kristne, kjent som den Førstefødte Kirke, eller Lammets Brud, de mystiske 144000, Johannes talte om på Patmos. Disse sjeler har ikke lenger behov for forening med sine motsetninger gjennom ekteskap, fordi de allerede er ett. De forblir ektet til sine jordiske partnere, men de er også "gift" med Kristus, og derfor med hverandre i en åndelig betydning.

    SP. Dette er vel da formålet med den Hellige Orden?

    SV. Ja, dette er vårt hellige mål. Men vi er ikke eremitter i verden. Vi er aktive kristne vitner i verden også. Som en Apostel, er jeg sendt ut av Ordenen, på samme måte som apostlene ble sendt ut av Ordenen i Jerusalem, da Jakob presiderte. Ordenen lærer opp ledere for NPKF, og kaller dem så. Alle Pastorer, Eldster, Lærere og Diakoner får opplæring i Ordenen.

    SP. Tilbake til gutten, født i en verden av kvinner. Hva ville hende med ham?

    SV. Ja la oss gå tilbake til hovedtemaet. En gutt, født inn i en verden av kvinner, ville vokse opp som en normal gutt. Hvis han ble tilatt å være seg selv, og ble elsket, ville han bli ganske maskulin. Men dette er nøkkelen -- selvufoldelse og betingelsesløs kjærlighet. Men hvis den samme gutten ble oppdratt av kvinner som var nevrotiske, ville det være overveiende sansynlig at han ble feminin.

    SP. Så hvorfor stiller ikke folk seg spørsmålet, "hvem er jeg"? "er det fordi de er nevrotiske"?

    SV. Svært ofte. Vanligvis har de vært nødt til å bli en annen for å få det det som så ut til å være kjærlighet fra foreldrene. Alle ganger de ble tvunget til å handle istedetfor å være, er med på å forvirre deres såkalte identitet. Den eneste person du kan identifiseres med er deg selv. Hvis du ikke er deg selv da vil du måtte søke etter deg selv. En kvinne sa en gang: "Jeg reiste til Europa i fjor for å finne meg selv, men jeg var ikke der". En gang planla jeg å rømme til en gresk øy for å finne meg selv -- jeg er glad jeg aldri gjorde det, fordi jeg forsto at jeg ikke ville finne meg selv. Vanligvis resulterer slike turer i en forståelse av det, som en forfatter av barnehistorier sa: "Av og til må vi reise langt for å oppnå det som er nært". I virkeligheten tror jeg at folk som stadig reiser verden rundt for å møte nye venner og se nye steder, ofte handler ut fra et ønske om å finne seg selv. Jeg har med sikkerhet kjent slike mennesker, og samtidig kunnet føle deres indre ensomhet.

    SP. Da jeg var en gutt vet jeg at min far var skuffet over at jeg ikke likte biler og tog slik som han gjorde, men til hans fordel tvang han meg aldri til det. Istedet utviklet jeg en interresse for fly og skip, fordi jeg elsket arkitektur, slik som min far. Min eldste sønn og datter deler min interesse for frimerkesamling og et par andre ting som de gjør av nysgjerrighet, og derfor ut fra et naturlig ønske, men de har sine egne interesser som er fullstendig meningsløse for meg personlig. Men jeg prøver å oppmuntre dem til å utvikle dem, slik at de kan være seg selv. Likeledes, har våre hustruer og ektemenn i den Nye Pakt forskjellige interesser hver for seg, og det må de være frie til. Min datter er en ivrig samler og rommet hennes er en stappfullt med ting som frustrerer min hustru og meg ganske mye. Men hun uttrykker seg selv, og vi tillater henne å gjøre det så lenge det er et minstemål av orden og ryddighet! Hun må være fri. Vi kaller dette de Fem Kloke Jomfruers Prinsipp i den Nye Pakt, basert på en åpenbaring mottatt av den Hellige Orden. Det finnes mange slags homoseksuelle, fra den aggressive "macho" homoseksuelle, til den fryktsomme, feminine "nelly". Hvordan forklarer du forskjellen?

    SV. Patologisk sett, er det ikke særlig mye forskjell. Jeg har møtt begge slag, og etter min mening lider de begge av den samme tilstand. En var en aggresiv jeger etter seksuelle partnere, og den andre på søken etter den ideelle åndelige, mannlige forening. Det er liten forskjell på gutten som identifiserer seg med "He-mannen" og den som identifiserer seg med kvinner. Forskjellen mellom en tøff homoseksuell og en nelly, ser ut til bare å være en forskjell i retningen de flykter fra smerten, mere enn i smertenivået. Når en tøff ?butch homoseksuell tar til seg tatoveringer og motorsykler, lar skjegget gro eller begynner med vektløfting, kan det bety at han fremdeles ikke kan føle selv, og må identifisere seg med det han tror er maskulint. Han kan fremdeles være på jakt etter farskjærlighet, og forsøke på forskjellige måter å være det riktige "mannfolk" faren ønsket.

    Nellien kan ha gitt opp når det gjelder faren, og prøvd å ta etter morens interesser og måter å være på. Fordi den tøffe kan ha vært uten kjærlighet fra en far, kunne han fremdeles forføres av menn, foretrekke samleie med menn, og på mange måter være lik den kvinnelige homoseksuelle. Han trenger ikke føle seg mere mannlig enn nellien og kan faktisk være værre stilt fordi hans innsats må være stor.

    På mindre iøynfallende måter kan mange menn og kvinner som ikke kan føle seg selv adoptere (ta opp i seg) kostyme for eller speilbildet av det de ønsker å være. Mannen kan skaffe seg en stor part, støvler eller røffe klær, mens kvinnen, i et forsøk på å vise seg feminin, kan bruke korte kjoler eller trange bukser. Selve behovet for å beskytte "imaget" kan være et skjul for den fullstendig motsatte følelsen innvendig, og sammen med disse begravde følelser finnes ofte seksuelle feilfunksjoner også. Uten tvil kan en mann selv om han fremstiller en god maskulin fasade, i sitt forsøk på å være en "he-man" ofte lide av impotens eller homoseksuelle fantasier eller frykt. Som en forhenværende homoseksuell sa: "Kampen var å beholde skjegget på lenge nok til å føle som en mann, så jeg ikke skulle trenge det lenger. Jeg forsto det ikke da, men det gjør jeg nå".

    SP. Jeg lurer på om vi kunne gå videre å ta for oss emnet, biseksualitet. Hva er den viktigste forskjell mellom biseksualitet og homoseksualitet?

    SV. Ikke så mye. Biseksualitet er, hvis den virkelig eksisterer, ganske enkelt et stadium i utviklingen av den homoseksuelle tilstand, etter min mening. Symptomene de såkalte biseksuelle har er svært like, hvis ikke identiske med de homoseksuelles -- Spenning, raske til å bli sinte, et ønske om å tilfredstille, usikkerhet, en dominderende natur osv. De lider av de samme nevroser som den homoseksuelle.

    Som jeg allerede har nevnt, har mange psykologiske retninger antatt, helt siden Freuds tid, at mennesket hovedsaklig er biseksuell. De påstår at hver eneste en av oss er delvis homoseksuell og delvis hetroseksuell. På grunn av utviklings teorien, påstår de at målet for et godt forsvarssystem, derfor har vært å undertrykke de latente homoseksulle tendenser, og å få til et godt forhold til det motsatte kjønn. Slik tror de på teorien om at homoseksualitet kan være normalt inntil ungdommen vokser opp til det som kalles det kjønnsmodne stadium av utviklingen. Homoseksuelle drømmer, påstår de, skal også bli betraktet som en del av en normal funksjon.

    Denne teorien forkaster vi fullstendig i den Nye Pakt. Det disse teoretikerene beskriver er ikke biseksualitet, men nevroser. Så mange menneser eer berøvet kjærlighet fra begge foreldre at det ofte finnes et dvelende behov for kjærlighet fra begge kjønn. Dette behovet er så universelt at det ikke er overaskende at biseksualitet blir betraktet som et allment fenomen.

    Det finnes ikke noe slikt som en grunnleggende homoseksuell tendens i mennesket. Dersom det var slik, ville homoseksuelle som var blitt helbredet, fremdeles hatt homoseksuelle behov, noe de ikke har. Ex-homoseksuelle som er blitt nøye studert etter sin helbredelse, viser ingen homoseksuell tilbøyligheter, fantasier eller drømmer.

    SP. Så du tror ikke det finnes noe slikt som en biseksuell?

    SV. Nei, ikke virkelig.

    SP. Men de som kaller seg biseksuelle sier at de er like tiltrukket av kvinner, som de er av menn, mens homoseksuelle sier at de ikke er tiltrukket av kvinner i det hele tatt?

    SV. Grunnen er den samme, -- mangel på foreldrekjærlighet, slik er det også med symptomene jeg har nevnt. Begge lever i fantasiverdner selv om de sjelden vil inrømme det. Forskjellen, hvis det er noen, er at biseksuelle kanhende ikke hater så mye som homoseksuelle. De undertrykker kanskje ikke smerten så mye. Slik kan forskjellen bare være en grads forskjell.

    SP. Trenger ikke den biseksuelle helbredelse like mye som den homoseksuelle?

    SV. Jeg ville tro det var innlysende, siden begge er nevrotikere, og begge har dyp, undertrykket smerte.

    SP. Hva tror du er den største hindringen for helbredelse?

    SV. Tillit. Det er vanskelig for dem å ha tillit fordi de så ofte er blitt sviktet, både av seg selv -- sin egen mangel på tillit -- og av velmendende kristne og psykoterapister, som ikke har forstått de dype årsakene til homoseksualitet. Jeg må si at vi før har vært nødt til selv å stå på den listen. Vi vandret for en stor del på ukjente områder, og det ukjente bringer frykt og usikkerhet. Det er ikke godt for en homoseksuell å oppleve dette.

    SP.Jeg har lagt merke til at du aldri kaller homoseksuelle "Gay" (eng). Hvorfor ikke?

    SV. Fordi det ville være å støtte løgnen om at homoseksualitet er normalt. Ordet, gay, pleide å bety "lett og glad" før det ble missburkt, og betydningen av det, degradert. Men homoseksuelle er alt annet enn gay. Det er ironisk at de kaller hetroseksuelle "straight" (rette) fordi det motsatte av det er "bøyd", eller "krokete". Derfor nekter vi å kalle dem "gay". Heller ikke vil vi kalle dem "queers" (undelige) eller andre meningsløse utrykk, fordi dette er å angripe dem som personer, når det de mest trenger er kjærlighet og forståelse. "Homoseksuell" er et nøyaktig og mere beskrivende uttrykk, som det henviser til i en klinisk eller medisinsk tilstand.

    SP. Er homoseksuelle velkomne i den Nye Pakt?

    SV. Ja, absolutt, så lenge de er villige til å akseptere at de er psykologisk syke, forberedt på å bryte all homoseksuell kontakt -- dvs å bli avholdende, og holde seg unna homoseksuellt samvær -- og være forberedt på å møte sin indre smerte. Vi har nøyaktig de samme restriksjoner for hetroseksuelle med seksuelle problemer.

    SP. Hva med å vitne for andre homoseksuelle?

    SV. Ikke før de er helbredet, av innlysende grunner, skulle jeg tro.

    SP. Du har snakket mye om psykologien, eller indre mekanismer eller årsaker til homoseksualitet, og nevnt at den store majoritet av homoseksualitet er forårsaket av mangel på foreldrekjærlighet. Men du nevnte også andre mulige grunner. Hvilke er disse?

    SV. Jeg har nevnt at homoseksualitet ikke er genetisk betinget, men med det mener jeg at den ikke er biologisk genetisk. Noen slags homoseksualitet er utvilsomt genetisk nedarvet, men ikke biokjemisk. Dette er det som kan kalles nedarvede forbannelser.

    SP. Jeg trodde ikke kristne trodde på forbannelser og den slags lenger...

    SV. De fleste gjør det ikke, men vi gjør. En del av tempeltjeneste i Den Hellige Orden tar seg faktisk av akkurat denne type problemer. Igjen er dette et stort emne, så jeg kan bare ta det overfladisk for meg her.

    Homoseksualitet blir ofte overført fra far til sønn. Enkelte ganger er det en generasjonskløft, og den kan spores tilbake til bestefaren.

    SP. Er dette et resultat av demonisk aktivitet?

    SV. Høyest sansynlig. Vi kjenner til at visse onde ånder knytter seg til homoseksuelle, og nærer seg av deres umoralske oppførsel.

    SP. Vil du da si at onde ånder spiller en rolle i all homoseksualitet?

    SV. I homoseksuelle handlinger, ja, fordi de som begår homoseksuell uttukt, fjerner seg fra Guds beskyttelse, som også hetroseksuelle som driver hor gjør det. Å straks en demonisk innflytelse er til stede, Blir det å gi slipp på homoseksualitetens tak mye vanskeligere. Disse tingene kjenner vi med sikkerhet til, for vi arbeider med utdrivelse av onde ånder, i tjenesten vår, som jeg har nevnt.

    SP. Hvordan virker denne "beskyttelsen"?

    SV. Vi har alle en porsjon av Kristi Lys inni oss. Du kan lese om den i begynnelsen av Johannes Evangeliet. Dette er en Guddommelig substans, som både er vår samvittighet, vår kanal til Gud, og kilden til Gudommelig beskyttelse.

    SP. Mener du at Gud er i oss?

    SV. Ja, Jesus kalte det Himmelens Rike. Dersom man lever et hellig liv, vil dette lyset stadig bli sterkere og sterkere inntil det gjennomtrenger hele sjelen. Det resulterer i en Kristus lik personlighet. Umoral og ulydighet mot Budene forårsaker vanligvis at lyset trekker seg tilbake i varierende grad -- i forhold til syndens natur. Det vender tilbake til sin kilde. Ved døden vender det alt sammen tilbake til Gud, og etterlater oss med det lys vi har oppnådd på samme måte som ?leaven i gjæren.

    SP. Hvordan viser disse forbannelsene seg i homoseksuelle?

    SV. Av to grunner ønsker jeg ikke å gå for detaljert inn på dette. For det første, er det ikke den vanlige grunnen til homoseksualitet, og for det andre har folk en tendens til å se demoner i hvert hjørne, og kan ende med å anklage satan, istedet for seg selv, for sine problemer. Du kan meget vel kjenne til at middelalderens kristenhet så demoner overalt. De ble en god syndebukk istedet for å akseptere personlig ansvar.

    Generasjonsrelaterte synder er mange og varierende. Du vil finne disse diskutert i ett av kirken's Bibelkurs (grunnleggende bibellære nr.9 "Guds Plan for indre helbredelse og forløsning", pub GNPK, 1992). Men jeg gjentar, det meste av homoseksualitet er ikke nedarvet, men er produktet av splittet familieforhold i barndommen.

    SP. Du har sagt at homoseksuelle og lesbiske er velkommen til Guds Nye Pakts Kirken. For vår del er jeg sikker på at vi vil gjøre alt det vi kan for å få dem til å føle seg velkomne.

    SV. Ja. Og jeg håper de vil forstå at de ikke er den eneste delen av samfunnet som Jesus kaller til helbredelse og til aktiv tjeneste i Evangeliet. Jesus kom først og fremst for å frelse syndere, og det inbefatter den store majoritet av mennesker på jorden -- faktisk, alle sammen. Homoseksuelle og lesbiske har mye de kan gi, selv mens de arbeider med sine problemer, og skulle ikke vente til de er helbredet eller til de føler seg verdige, før de tilslutter seg felleskapet. Vi inviterer dem til å motta Jesus Kristus som sin frelser og be om å bli døpt og bli en del av vår familie. Må Gud velsigne dem alle. Amen.

    Intervjuet gitt fredag 18, og lørdag 19 desember 1993

    Laget: 21. juli 1997
    Oppdatert: 9. november 2004


    Copyright © 1987-2008
    Guds Nye Pakts Kirke
    Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling